Vi trenger politisk tyngde bak kravet om flere FACT-team

NAPHA har på oppdrag fra Helsedirektoratet ansvar for å koordinere den samlede implementeringsstøtten for ACT/FACT- og FACT ung-team. Som Brennpunkt-dokumentarserien «Psyk» så godt illustrerer, skal FACT-team gi helhetlig og sammenhengende behandling til personer med alvorlig psykiske helseutfordringer, ofte i kombinasjon med ruslidelser. Brukermedvirkning er en viktig grunnsten i modellen.

Mange gevinster 

Vi har vært tett på teamene og fulgt utviklingen, og ser hvordan teamene gir mennesker bedre liv og kan være økonomisk besparende for både tjenestene og samfunnet. Forskning viser for eksempel at FACT bidrar til mindre bruk av tvang og færre liggedøgn for voksne, bedre samhandling mellom tjenestene og at brukere får bedre hjelp. Teamene kan også bidra til frigitte ressurser, både personalressurser og sparte utgifter ved for eksempel mindre behov for kjøp av private tilbud for kommunene. 

Ressurser må frigis

Skal en lykkes med den videre satsingen på FACT må kommunene og sykehusene, med bistand fra politisk ledelse, bidra til en omstilling av eksisterende tjenester. FACT skal i hovedsak ikke komme i tillegg til, men erstatte eksisterende tilbud. Det fordrer at helsemyndighetene jobber for en omstilling av tjenestene, og at en lokalt avgir ressurser til FACT. I praksis kan det bety at en henter fagfolk fra for eksempel DPS, kommunale psykiske helsetjenester, hjemme-tjenester, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykosepoliklinikker til FACT voksen-team.

Økt skolenærvær med FACT ung 

Vestre Viken har etablert seks FACT ung-team. I en ny evalueringsrapport fremkommer det at teamene bidrar til at mange unge kommer tilbake på skolen etter oppfølging fra FACT ung. Av de som hadde blitt fulgt opp av team i ett år eller mer, hadde 10 prosent full skoledeltakelse da de ble inkludert i FACT. Etter rundt ett år, var tallet på full skoledeltakelse 46 prosent. Det er en ønsket utvikling som blant annet kan bidra til mindre utenforskap og færre unge uføre. Rapporten viser også at antall akuttinnleggelser og liggedøgn i BUP hadde gått ned. I tillegg til dette kan FACT ung bidra til bedre samarbeid rundt unge som har oppfølging fra barnevernet, og flere team forteller for eksempel at de har hindret institusjonsplasseringer.

Hjelpe de som strever mest 

FACT ung-teamene er avhengig av at BUP går inn som en likeverdig aktør sammen med kommunene og at de frigir nok ressurser inn til teamene. BUP er mange steder presset med lange ventelister og mangler på spesialister. Målgruppen i FACT ung er imidlertid de ungdommene som strever aller mest, og mange av dem greier ikke å møte opp til samtaler i BUP. Hvis vi ikke gir spesialisert oppfølging disse ungdommene, prioriterer vi ikke riktig.

Hva må gjøres fra politisk hold? 

Vi mener at det må komme sterkere styringssignaler om at helseforetak og kommuner sammen skal etablere FACT-team, både for unge og voksne, både i byer og i spredtbygde strøk. Helsefelleskapene må sammen med statsforvaltere og kompetansesentre gis en nøkkelrolle i å styrke utviklingen lokalt og sikre god implementeringsstøtte. Den økonomiske satsingen på ACT/FACT- og FACT ung-teamene må videreføres, og det bør legges opp til en mer varig finansiering av teamene. Lovverket må endres og tilpasses til at teamene er sammensatt av ansatte fra både kommune- og sykehus, for eksempel må teamene kunne føre i samme journalsystem.

Vi håper den tverrpolitiske enigheten om styrket satsing på ACT/FACT og FACT ung, fører til enda flere team i årene fremover, team som gis rammebetingelser for å kunne fungere best mulig i tråd med modellen. Og vi vil takke alle ACT/FACT- og FACT ung-teamene som i dag gir uvurderlig hjelp og som virkelig tråkker opp stien for fremtidens tjenester. 

Ingen oppgitte interessekonflikter