Et rehabiliteringsregister må favne bredt
Arbeidet med å etablere et nasjonalt rehabiliteringsregister er i gang. Dette er et viktig skritt for å styrke kvaliteten i rehabiliteringstjenestene. Men for at registeret skal bli et reelt verktøy for forbedring og utvikling, må det inkludere de store pasientgruppene – også de med hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Uten dette risikerer vi at registeret blir for smalt og lite representativt.
Annonse kun for helsepersonell
Riksrevisjonens rapporter fra 2012 og 2024 dokumenterer vedvarende svakheter i rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene. Allerede i 2012 ble det pekt på manglende data om omfang, innhold og effekt av rehabiliteringstjenester. Denne kunnskapsmangelen består og svekker mulighetene for å utvikle og forbedre tilbudet. Helsedirektoratet har fremhevet behovet for bedre datagrunnlag. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 understrekes det at arbeidet med et nasjonalt rehabiliteringsregister skal styrke kvalitetsforbedring og gi økt innsikt i effektene av rehabilitering over tid.
Må favne bredt
Vi støtter etableringen av et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for rehabilitering, men er bekymret for at det i dag synes legges opp til et for snevert diagnosetilfang. Skal registeret være et nyttig verktøy, må det favne bredt og inkludere de store pasientgruppene med dokumentert behov.
Vi erfarer at hjerneslag ser ut til å være inkludert i de foreløpige planene. Det er viktig og riktig. Men også hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer må inngå i registeret.
Annonse kun for helsepersonell
Hjerterehabilitering – et underprioritert tilbud
Hjerte- og karsykdommer er blant de vanligste og mest alvorlige folkesykdommene i Norge. Til tross for at over 500 000 lever med hjerte- og karsykdommer, finnes det ikke et nasjonalt register som fanger opp hjertepasienters rehabiliteringstilbud i omfang og kvalitet. Rehabilitering forbedrer funksjon og livskvalitet, og bidrar til samfunnsøkonomisk bærekraft. Likevel er tilbudet om hjerterehabilitering i dag både for begrenset og geografisk skjevt fordelt. Det finnes lite systematisk dokumentasjon på effekten av tiltakene. Et kvalitetsregister kan bidra til kunnskapsbasert utvikling og jevnere tilgang.
Store behov – svake data i lungerehabilitering
Det samme gjelder for kroniske lungesykdommer, slik som kols, astma og lungefibrose. Disse sykdommene rammer pusten, begrenser funksjon og krever ofte langvarig og tverrfaglig rehabilitering. Over 280 000 personer i Norge antas å ha kols, og tallet er økende. Tilbudet om lungerehabilitering er varierende og dårlig dokumentert. Et register vil kunne gi oversikt over hva som faktisk tilbys og hvilke tiltak som gir effekt.
Dersom vi virkelig ønsker å styrke rehabilitering som en sentral del av helsetjenestene, må vi sørge for at det nasjonale rehabiliteringsregisteret speiler virkeligheten i pasientpopulasjonen. Et snevert register vil gi snever kunnskap – og dermed dårligere beslutningsgrunnlag. Skal vi lykkes med å løfte kvaliteten, redusere geografiske forskjeller og sikre bedre helse for store pasientgrupper, må registeret bygges bredt og inkluderende fra starten av. Det er et valg vi ikke har råd til å ta lett på.
Ingen oppgitte interessekonflikter
