Myndighetene må sørge for likeverdige tjenester

For å sikre likeverdige tjenester – uavhengig av hvem du er eller hvor du bor – må myndighetene se på mulighetene for å utnytte kapasiteten i helsetjenesten totalt sett.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne-Lise Kristensen

Innlegg: Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Akershus
Oddvar Faltin, teamleder hos Pasient- og brukerombudet i Akershus

SOM FØLGE AV covid-19 og økt press på helse- og omsorgstjenesten, innførte regjeringen i slutten av mars begrensninger i pasient- og brukerrettighetene. Fristen for å vurdere henvisninger til spesialisthelsetjenesten, ble utvidet fra ti til tretti dager.

Retten til å få satt en frist for oppstart av behandling, opphørte. Det samme skjedde med retten til fritt behandlingsvalg, retten til kontaktlege, retten til fornyet vurdering og retten til individuell plan.

Oddvar Faltin

FORSVARLIGHETEN. Når det gjelder bortfall av retten til forsvarlig helsehjelp, skulle pasientene fortsatt ha forsvarlig helsehjelp, men de skulle altså ikke ha en eksakt frist for når hjelpen senest skulle ha vært gitt. Som følge av at det ikke skulle fastsettes en frist, falt også pasientens rett til alternativt tilbud ved fristbrudd bort.

De fleste av disse midlertidige endringene opphørte 27.mai. Pasientene har igjen krav på, blant annet, å få satt en behandlingsfrist, men dette følges ikke av en plikt for Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) til å skaffe tilsvarende tilbud et annet sted innen fristen.

Ved fristbrudd skal til vanlig spesialisthelsetjenesten varsle Helfo dersom de ser at de ikke vil lykkes med å finne et tilbud om helsehjelp til pasienten innen fristen. Helfo vil da finne et annet behandlingssted dersom pasienten ønsker det. Pasienten selv kan også ta kontakt med Helfo dersom vedkommende mener å ha opplevd et fristbrudd.

IKKE GJENINNFØRT. Denne pasientrettigheten er ikke gjeninnført. Nå skal altså spesialisthelsetjenesten sette en frist for når helsehjelpen skal være påbegynt for at den skal være forsvarlig, men tjenesten har ikke plikt til å varsle Helfo dersom det er i ferd med å oppstå et fristbrudd, slik de hadde før covid-19.

Heller ikke pasienten selv har rett til å varsle om dette – og har ikke rett til at Helfo skal finne et alternativt tilbud. Fristen mister da mye av sin verdi for pasienten. Pasienten kan fortsatt benytte seg av fritt behandlingsvalg. Men dette er en rettighet vi ikke tror alle innbyggere er kjent med – eller vet hvordan – fungerer.

I tillegg er det trolig færre steder med ledig kapasitet i dagens situasjon.

Det er viktigere enn noen gang at helsetjenesten prioriterer hvilke pasienter som skal ha hjelp først. Hvorfor kjøper ikke det offentlige tjenestene der de ikke har mulighet til å utføre dem selv?

ANSVARET – OG PLIKTEN. Ombudet har tidligere uttrykt bekymring for at for mye av ansvaret for å følge opp helsehjelpen, legges over på pasientene – og at de med størst helsehjelpskompetanse får de beste tjenestene.

I forbindelse med omorganiseringer i spesialisthelsetjenesten for å møte utfordringer tilknyttet covid-19, ble så mye som 300.000 behandlinger utsatt, disse venter nå på ny time. I tillegg har det nå vært ferieavvikling i helsetjenesten, noe som gir redusert kapasitet. Da er det viktigere enn noen gang at helsetjenesten prioriterer hvem som skal ha hjelp først.

Det bør ikke være slik at de pasientene som får raskest hjelp er de som enten selv, eller ved hjelp av pårørende, finner frem til ventetider for den aktuelle helsehjelpen ved ulike helseforetak. Ombudet mener dette utfordrer helse- og omsorgstjenestens plikt til å sørge for likeverdige tjenester. Har helsemyndighetene tatt hensyn til dette?

PRIVATE TJENESTER KAN KJØPES. Et annet spørsmål er hva myndighetene har gjort for å sikre best mulig utnytting av den totale kapasiteten i den offentlige og private helsetjenesten til det beste for innbyggerne under pandemien. Vi ser at kommuner sliter med å innfri kravet til testing, samtidig som private aktører forteller om god kapasitet. Så lenge det nå er en uttrykt målsetting at alle som har symptomer, blir testet, hvorfor kjøper ikke det offentlige disse tjenestene der de ikke har mulighet til å utføre et tilstrekkelig antall selv?

For å sikre likeverdige tjenester uavhengig av hvem du er eller hvor du bor, må myndighetene se på mulighetene for å utnytte kapasiteten i helsetjenesten totalt sett. Ombudet etterlyser økt samarbeid mellom sykehus, kommuner og private helsetjenester til beste for innbyggerne i en vanskelig tid.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Oppdatert: 17.08.2020 kl. 12:18

Powered by Labrador CMS