Kompetansemytene om hjemmetjenesten

Kronikk: Heike Fischer, Ph.D. MSc, sykepleier ved Bergheim hjemmetjeneste og ressursperson for implementering av systematisk klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse (SKUV) i hjemmetjenesten

I NOVEMBER i fjor skrev kolleger og jeg en kronikk om videreutvikling av sykepleierkompetanse innenfor hjemmetjenesten. I kjølvannet av en nylig debatt rundt både smittevernsituasjon og læringsutbytte av praksisperioden i hjemmetjenesten, er det igjen nødvendig å rette søkelyset mot sykepleierkompetanse innenfor hjemmetjenesten.

Debatten understreker at hjemmetjenesten fremdeles anses som en basal omsorgstjeneste. Enda mer bekymringsfylt er det at slike oppfatninger fins blant fremtidige helsearbeidere.

FORVRENGT VIRKELIGHET. Det bør rettes opp i forvrengte forestillinger rundt hjemmetjenestens roller, oppgaver og samlet kompetanse bør rettes fordi de kan bære uheldige konsekvenser for hvordan hjemmetjenesten kan imøtekomme sine oppgaver både nå og fremover.

Realisering av samhandlingsreformens mål om en pasientnær og effektiv helsetjeneste handler ikke bare om elektroniske meldingssystemer, integrert journalføring eller riktig kompetanse på riktig sted. Det handler også om at de som jobber i ulike deler i helsesektoren, har en virkelighetsnær kjennskap til hjemmetjenesten.

Det er avgjørende med en grunnleggende tillit til at hjemmetjenesten både skal og kan bidra i økt grad til både behandling, oppfølging og forebygging av sykdom. Når pasienter ikke får tidsriktig vurdering av en legevaktlege fordi hjemmetjenestens vurderinger ikke stoles på, kan det føre til unødvendig alvorlig sykdomsutvikling. Når sykehuset sender hjem pasienter med krav om oppfølging fra fastlegen når det ikke trengs en fastlege, betyr det unødvendige legebesøk og ressursbruk.

VURDERINGSKOMPETANSE. Hjemmetjenesten bidrar med både klinisk vurderingskompetanse og god kjennskap til pasienters utfordringer og livssituasjon, og kan dermed bidra til effektiv sykdomsforebygging, behandling og oppfølging av sykdom, både alene og i tett samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Hjemmetjenesten er et sted hvor sykepleiere må inneha høy klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse. Det er ikke tilfeldig at andre land krever spesialutdanning for sykepleiere som jobber med hjemmeboende pasienter.

Grunnleggende tillit og kjennskap til hjemmetjenestens kompetanse er viktige for effektivt samarbeid og realisering av samhandlingsreformens mål.

HINDER. Ironisk nok er det en fare for at manglende tillit overfor hjemmetjenestens kompetanse i dag hindrer en nødvendig videreutvikling av klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse blant sykepleiere innenfor hjemmetjenesten fremover. Nyutdannede sykepleiere har blitt undervist i mer avansert klinisk undersøkelses- og vurderingskompetane – og kan dermed bidra til å utvikle fagmiljøet innenfor hjemmetjenesten.

Sykepleiere må ønske å jobbe i hjemmetjenesten. Sykepleierdekning er fra før utfordrende nok mange steder i landet. Det siste vi trenger er at fremtidige sykepleiere kvier seg for å jobbe i hjemmetjenesten fordi de tror at jobben kommer til å bli for lite faglig utfordrende.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren deltok i implementeringsprosjektet for systematisk klinisk undersøkelses- og vurderingskompetanse (SKUV), som ble avsluttet i juni 2020. Hun er også ressursperson for SKUV og støtter i denne funksjonen sykepleierne i bruken av den nye kompetansen i klinisk hverdag.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 03-utgaven