Tarje Bjørgums blogg
Norges posisjon som velferdsnasjon del 5: Krafttaket
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
I 4 innlegg har jeg skrevet om Norges posisjon som velferdsnasjon – hvor langt unna vi er i dag, hvordan vi skal komme dit og hvorfor vi må forsøke. I dette siste innlegget tar jeg til orde for et krafttak for å bli en velferdsnasjon. Første del finner du her, andre del her, tredje del her og fjerde del her.
Jeg ønsker å formidle at det må arbeides samtidig med begge løp – både nåsituasjonen og fremtidsretningen. Om vi er smarte, sikrer vi at vi bygger vår helsenæring på områder der vi har nasjonale utfordringer og der vi allerede har gode forutsetninger. Norge deler utfordringsbilde med en rekke andre land, og vi har fortrinn på flere områder – vi bør legge til rette for at internasjonalisering skjer i forlengelsen av utviklingen av en norsk helsenæring, slik at vi både bidrar til skalering av norske virksomheter og at Norge bidrar til bedre helse i andre land.
The ability of innovation to spur economic growth has long been recognized. Less recognized is the fact that innovation has not only a rate but also a direction. By harnessing the directionality of innovation, we also harness the power of research and innovation to achieve wider social and policy aims as well as economic goals. Therefore, we can have innovation-led growth that is also more sustainable and equitable. - Mariana Mazzucato, ”A problem-solving approach to fuel innovation-led growth”.
Oppgavene vi står foran er store og komplekse. Men det ligger også et potensial i å nettopp ta utgangspunkt i de store samfunnsutfordringene for å definere tydelige, forløsende og inspirerende mål. Det å gi innovasjonsarbeidet en visjonær og overordnet retning vil forløse et større potensial på tvers av sektorer og aktører. Tradisjonelt har innovasjonstempoet vært mer vektlagt, noe vi kan kjenne igjen fra norsk helsesektor. Slike konkrete målsetninger er både en mulighet til å stimulere til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i en retning som vi ønsker å nå som samfunn.
Samtidig er selve metoden også et sentralt virkemiddel for å komme dit. Når vi adresserer slike målbare problemstillinger oppdager vi at løsningen på konkrete helseproblemer ikke bare handler om legemiddelinnovasjon, men at det kan handle like mye om ernæring, mobilitet og ensomhet. Løsningen kan ligge like mye gjennom å mobilisere frivillige som å introdusere nye digitale løsninger inn i tjenesten.
Vi må bli tydeligere på å finne våre styrker. Slik kan vi posisjonere oss i forhold til de andre aktørene. Norge har allerede et fortrinn til å tenke nytt rundt tidlig innsats med utgangspunkt i store mengder offentlige data og helseregistre av høy kvalitet. Vi vet også at mentale og nevrologiske sykdommer høyst sannsynlig vil dominere sykdomsbildet frem mot 2050, sammen med kroniske lidelser og livsstilssykdommer. Samtidig er vi allerede spesielt gode på områder som kreft- og hjerneforskning og forebygging av mentale lidelser.
Gi innovasjon en retning. Gjennom en tydelig visjon om retning for innovasjonsarbeidet vil vi også kunne tiltrekke internasjonale selskapers forsknings- og innovasjonsaktiviteter til Norge. Det er mange globale spillere som vil være del av det norske markedet og utvikle nye løsninger der vi har fortrinn.
Mobilisere alle krefter. Da eventyret i olje- og gassnæringen startet på 1960-tallet ble representanter fra næringslivet invitert inn i strategiske diskusjoner med myndighetene om hvordan potensialet kunne realiseres. Vi står nå foran en tilsvarende øvelse. Næringslivet står beredt til å delta.
