Tarje Bjørgums blogg

Norges posisjon som velferdsnasjon del 3: Morgendagen

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tarje Bjørgum

Tarje Bjørgum er leder for helse og bærekraft i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologinæringene i Norge. Abelia representerer mer enn 2400 virksomheter som bidrar med å løse de store utfordringene vi står overfor både i dagens og fremtidens helsetjeneste.

Utover det å løse opp i de bakenforliggende utfordringene i dagens samhandling med helsenæringen, er det både behov og potensial for å se på helse i et større perspektiv. Dette er nødvendig for å trygge og videreutvikle den norske helsemodellen vår. Slik kan vi skape mer helse for den enkelte med lavere kostnader for samfunnet. 

Dette er tredje del i en mini-serie der jeg tar for meg hvilke barrierer som finnes for innovasjon i helse og hvilke muligheter som ligger foran oss. Første del finner du her og andre del her.  

Både nasjonalt og internasjonalt stiger helseutgiftene både i absolutte tall og som del av økonomien. I 2018 brukte Norge 360 milliarder kroner på helse, tilsvarende 68 000 kroner per innbyggerifølge tall fra SSBDen medisinske utviklingen gir stadig flere behandlingsmuligheter, og både sykdomsutbredelse og økte forventninger til behandling vil skape et økende press på helsetjenesten. Forventningene til helsetjenesten vil fortsette å øke, og en stadig mer sentral problemstilling handler om hvor langt det offentlige helseengasjementet skal gå. 

Med innbyggerbehov i sentrum må vi se nærmere på hva som skaper helse, og på hvilke arenaer helse skapes. Videre må vi se på hvordan en mer presis prediksjon og tidlig innsats kan bremse utviklingen av kostbare diagnoser, slik bedrifter som Mentis Cura representer. Selskapet utvikler maskinlæringsbasert programvare som er i stand til å diagnostisere blant annet demens tidligere enn noen gang før. Den type bruk av teknologi vil kunne gi bedre livskvalitet for flere, og er en forutsetning for å kunne redusere trykket på helsetjenestene. 

Gjennom etablering av et felles og visjonært samfunnsmål for fremtidens helse i Norge vil vi kunne utløse nytenking i både offentlig og privat sektor. Gjennom å vise vei til samhandling på nye områder vil vi kunne høste erfaringer som kan bidra til å løse opp i kjente barrierer innenfor de delene av helsesektoren der helsenæringen tradisjonelt har rettet sitt fokus. 

Fra reparasjon til forebygging 

Tidlig prediksjon og målrettet innsats kan bli vårt viktigste virkemiddel for å skape en bærekraftig helsesektor fremover. Det ligger et stort uutnyttet potensial i forebygging og hverdagshelse. Dette er også et område med et stort rom for innovasjon og næringsutvikling. Norge har et fortrinn til å tenke nytt rundt tidlig innsats med utgangspunkt i en digitalt moden befolkning. 

Det er en åpenbar økonomisk oppside ved å holde folk friske så lenge som mulig. Vista Analyse har for eksempel anslått at en økt satsing på forebygging kan gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på hele 80 milliarder kroner. Det vil styrke den generelle folkehelsen og gi økt rom for avansert behandling til de som virkelig trenger det. 

I New Zealand bruker man nå data til å undersøke alle gutter i 10-årsalder for å vurdere den enkeltes risiko for å droppe ut av skolen på et senere tidspunkt. Det er naturlig nok betenkeligheter med å ta i bruk offentlige data på denne måten. På den andre siden åpner det for tidlig innsats og en styrket mulighet for at utsatte kan få nødvendig bistand til å gjennomføre skole og eventuell høyere utdanning. Ferd anslår at nåverdien for samfunnet ved at en ungdom kommer tilbake til skole og arbeider i 35 år er 12,2 millioner kroner. Dette er ikke medberegnet besparelser i helse, justis og sosiale ordninger. 

Det er også et betydelig forebyggingspotensial hos innbyggere og pasienter som er i ferd med å utvikle sykdom. Ny teknologi vil være en del av svaret, eksempelvis utvikles enkel blikk-sporingstest som kan avdekke kognitiv svikt og demens på et langt tidligere stadium enn hva helsepersonell er i stand til gjennom dagens metoder. Oppdages kognitiv svikt tidlig kan også pasienten selv settes i stand til å ta ansvar for å utsette sykdomstegnene gjennom fysisk aktivitet og kosthold, i tillegg til muligheten til å starte medisinering på et tidligere tidspunkt. 

Organisere på nye måter 

Framskrivinger av behovet for helsepersonell understreker behovet for at vi åpner opp for en økt bruk av teknologi der det er mulig, og myndiggjøre innbyggerne til å ta ansvar for enklere helseundersøkelser ved bruk av teknologi. Helsepersonell overlater dermed en del av dagens oppgaver til pasientene. Det vil trolig utfordre dynamikken mellom aktørene. For å utløse pasientenes potensial til å ta ansvar for egen helse, må også helse- og omsorgstjenesten være villig til å overlate noe av definisjonsmakten. Slik skapes pasientens helsetjeneste. 

Den digitale helserevolusjonen vil også muliggjøre nytenking der helsehjelp kan skje på andre arenaer enn bare i helsetjenesten, og med andre aktører enn helsepersonell. Pårørende spiller allerede en sentral rolle i dagens velferdsmodell. Rundt 800 000 personer er til enhver tid i en situasjon der de hjelper en eller flere syke eller eldre i egen familie eller omgangskrets. Verdien av disse rundt 110 000 årsverkene er formidabel. Gjennom digitale løsninger kan vi trekke på samfunnets samlede omsorgsressurser. Slik som for eksempel Nyby, som utvikler en plattform for å organisere tilbud og etterspørsel etter praktisk bistand og enkle helsetjenester på nye måter. 

Alt dette er mye enklere sagt enn gjort. Så, hvordan komme i gang? Planen er å se på det i neste innlegg. 

Powered by Labrador CMS