Tilsvar til Norsk Psykologforening: Nei, vi vil ikke tilbake til fortiden
Vi holder fast ved at psykiatere har størst kompetanse og erfaring i «triagering» av pasienter, det vi si i å vurdere raskt hva pasienten trenger, om de skal henvises andre steder og hvor lenge det er tilrådelig å vente.
President i Norsk Psykologforening (NPF), Håkon Skard, kommenterer i Dagens Medisin 23.4.2024 våre kronikker samme sted om Kloke valg og Oppgaveglidning. Samme dag har sjefredaktør i Psykologforeningens eget tidsskrift, Katharine Cecilia Williams, en kommentar til de samme kronikkene.
At man har lov å gjøre noe betyr ikke at det er lovstridig å ikke gjøre det.
Først av alt er det viktig for styret i Norsk psykiatrisk forening (Npf) å få fram at vi setter svært stor pris på psykologer, både generelt som profesjon, og alle dem vi jobber sammen med i det daglige. Vi anerkjenner deres kompetanse innenfor forebygging, utredning og behandling. Vi setter også pris på at Psykologforeningen engasjerer seg i debatten i kjølvannet av våre kronikker. At Skard og Williams er uenige med oss, er helt greit, men vi tror at å løfte en debatt om prioritering og oppgavefordeling på sikt vil bidra til et bedre og mer bærekraftig psykisk helsevern, både for pasienten, og for oss som jobber der.
Viktig unøyaktighet
Styret i Npf vil fastholde våre poeng som vi mener kan bidra til gode løsninger på utfordringer i helsevesenet. Våre forslag springer ut fra erfaringer som psykiatere, fra hvordan somatisk helsevesen er organisert og fra kjennskap til hvordan tjenestene er organisert i andre deler av verden. Som Skard skriver, har psykologer i Norge hatt selvstendig behandleransvar siden 1974. Fra 2001 fikk de også myndighet til å fatte vedtak om tvang. At psykologer fatter vedtak om tvang er unikt for Norge.
I den forbindelse ønsker vi å påpeke en viktig unøyaktighet i tittel og tekst i Skard sitt tilsvar. Han hevder - slik vi leser teksten - at fordi psykologer i Norge kan ha selvstendig behandleransvar, så er det lovstridig å legge dette i hovedsak til psykiaterne. Dette er etter vår mening feil forståelse av begrepet lovstridig. At man har lov å gjøre noe betyr ikke at det er lovstridig å ikke gjøre det. Vårt poeng er at vi må anerkjenne at våre pasienter har svært ulike problemstillinger og at noen initialt er nødt til å gjøre en vurdering av hele pasienten, inkludert somatikk og medikamenter – noe en psykolog ikke innehar kompetanse til. I et effektiviseringsperspektiv gir det dermed mening å se på endret organisering.
«Psykologisert» psykisk helsevern
Det viktige anliggende for styret i Npf er at psykisk helsevern er blitt betydelig «psykologisert». En uheldig konsekvens av utviklingen, er slik vi ser det, at lange omfattende utredninger har gått på bekostning av rask behandlingsstart og fokus på det som er problemet her og nå. Psykiatere har trening i å gjøre kliniske vurderinger med det formål å tilby rask igangsetting av nødvendig behandling, samt å sende pasienten ut i livet sitt igjen. Vi erfarer i dag at pasienter venter unødvendig lenge. Diskusjonen om hvordan vi kan forhindre en overbelastning av psykisk helsevern blant annet gjennom reduksjon av overflødig utreding, tar vi gjerne sammen med NPF.
I motsetning til hva redaktør Katharine Cecilie Williams skriver i sin kommentar, ønsker vi oss ikke tilbake til fortiden. Men vi vil gjerne få tilbake flere med helsesekretærenes fagkompetanse da en oppgavegliding den veien ville frigjøre mye behandlertid for psykiatergruppen, og sannsynligvis også for psykologgruppen. Vi er heller ikke enige i at psykiatere mangler utredningskompetanse for psykiske lidelser.
Tverrfaglighet er nødvendig
Vi holder fast ved at psykiatere har størst kompetanse og erfaring i «triagering» av pasienter, det vi si i å vurdere raskt hva pasienten trenger, om de skal henvises andre steder og hvor lenge det er tilrådelig å vente. Samtidig er det viktig å understreke at vi på ingen måte ønsker oss et system uten de andre yrkesgruppene vi jobber tett med – psykologer, sosionomer, sykepleiere, bare for å nevne noen. Tverrfaglighet er nødvendig, men alle kan ikke ha samme oppgave.
Vi leser i både Skard og Williams sine innlegg en enighet med oss i at vi må ta en nødvendig prioriteringsdebatt. Oppgavefordeling og hensiktsmessig bruk av ressurser blir viktige elementer i en slik debatt. Den tar vi gjerne i fellesskap med Psykologforeningen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Lars Lien, leder Npf
Solveig Klæbo Reitan, styremedlem og nestleder, Norsk psykiatrisk forening (Npf)
Sharham Shagyani, styremedlem Npf
Ulrika Larsson, styremedlem Npf
Melissa Weibell, styremedlem Npf
Elisabeth Mork, styremedlem Npf
Niclas Halvorsen, styremedlem Npf
Kristina Norheim Lorentzen, styremedlem Npf
Marinne Smetop, styremedlem Npf
