Trinnprisøkningen for legemidler: et viktig skritt for fremtidens helsetjeneste

Da Legemiddelverket midlertidig økte satsene på trinnpriser for legemidler, valgte de et mer attraktivt norsk marked fremfor lavest mulig pris— det er et viktig signal for utviklingen av norsk helsenæring og en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

Trinnsprissystemet ble innført i 2005, for å redusere Folketrygdens og pasientenes legemiddelkostnader. I systemet reduseres prisen på et legemiddel trinnvis med faste kuttsatser og er en viktig faktor for kostnadskontroll på legemidler uten patent. Det er ingen tvil om at kostnadskontroll er viktig. Utfordringen med trinnprissystemet, derimot, er at kostnadskontrollen har blitt så sterk at leverandørene av legemidlene nå har små marginer. Når kronekursen den senere tid ble så drastisk svekket, og koronapandemien har ført til større konkurranse om legemidler, ble leveringssikkerheten til det norske markedet truet. Leverandørene av legemidlene måtte selge til Norge med tap. Dette så Statens legemiddelverk, og dermed justerte de satsene, slik at Norge ble mer attraktivt å levere legemidler til.

Denne situasjonen eksemplifiserer hvordan et ensidig fokus på å få lavest mulig pris på legemidler svekker leverandørmarkedet i Norge, hemmer konkurransedyktigheten til Norge internasjonalt og utviklingen av en norsk helsenæring. Vi burde heller bruke vår sterke offentlige kjøpekraft til å sikre god leveranse av viktige legemidler, og som en katalysator for vekst og innovasjon.

Fokus på pris

Politiske mål, blant annet i Legemiddelmeldingen, tilsier at det skal legges til rette for innovasjon og forskning. Det er også et politisk mål at legemidler skal ha lavest mulig pris og at disse målene skal vektlegges likt.

Til tross for gode intensjoner, kan det virke som om hensynet til pris veier tyngst i vurderingene. Dersom dette er tilfelle, har vi i Norge beslutningssystemer som svekker leverandørmarkedet av essensielle medisiner, bremser helseinnovasjon og mulighetene for næringsvekst.

En bærekraftig helsetjeneste

Koronapandemien har satt søkelyset på legemiddelmangel og beredskapsutfordringer. En annen betydelig mangel-utfordring er avregistrering av eldre legemidler. Dette er produkter som fortsatt brukes av mange. Når disse blir avregistrert, grunnet manglende lønnsomhet, får det konsekvenser for pasientene. Det er derfor viktig nettopp med slike incentiver som økte trinnpriser som bidrar til å beholde eldre legemidler på markedet.

Vi er samtidig enig i at vi må ha kostnadskontroll. Når helsesektorens budsjetter fordeles, skal alle ha rett til lik behandling. Det betyr at når alle skal spise av samme kake, må stykkene tilpasses etter kakens størrelse og folks behov. Derfor har også Norge et innkjøpssystem av legemidler som er svært kostnadsfokusert og sørger for at Norge har blant de rimeligste priser på legemidler i hele verden.

Gjennom den midlertidige økningen av priser i trinnprissystemet blir produktene litt dyrere, men det legges til rette for sikrere leveranser og bedre pasientbehandling. Dette er gunstig og er en type tankegang det er gledelig å se og som vi også håper vil gjenspeiles på tvers av fagetatene og helsebyråkratiet.

For slik type tankegang er også gjeldene hva innkjøp av nye legemidler, diagnostikk eller nytt teknisk utsyr angår. Ny teknologi, enten det er medisiner eller maskiner, kan bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling og gjennom å ta i bruk nye teknologier, vil vi fremme innovasjon.

Ifølge beregninger fra SSB, vil bemanningsbehovet i spesialisthelsetjenesten mot 2060 trenge en økning på nesten 200 000 årsverk. En slik utvikling vil alene medføre et enormt finansieringsbehov. Helsetjenesten trenger riktig teknologi og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, og et endret sykdomsbilde. Det vil ikke være bærekraftig å øke sysselsettingen i offentlig sektor i takt med det økte omsorgsbehovet. Derfor må vi sørge for at produktene og teknologien kan bidra til å avlaste arbeidsstyrken, mens staten også kan få økte eksportinntekter fra produkter som forskes frem og utvikles i Norge. Dette vil øke mulighetene for å kunne tilby et like godt, eller bedre behandlingstilbud enn vi har i dag. Da trenger vi en helsetjeneste som tar nye produkter og løsninger i bruk slik at samfunnet får effektivisering- og behandlings-gevinsten dette gir.

Fremme innovasjon

Vi trenger flere forskning- og innovasjonsprosjekter i samarbeid mellom helsetjenesten og leverandører av teknologi og produkter, og vi trenger nye anskaffelsesmodeller som sikrer at det er interessant for leverandørene og levere til det norske markedet, som ivaretar behov og hvor innovasjon blir en del av prioriteringskriteriene. Akkurat som med trinnprissystemet, blir kanskje kostnadene noe høyere i utgangspunktet, men besparelsene på lang sikt gjennom å sikre pasienter tilgang til viktig og riktig behandling, eller gjennom utstyr som gjør at pasienter kan få hjemmebehandling, heller enn på sykehus, kan bli betydelige.

Da brukes statens innkjøpsmakt for å fremme innovasjon, samtidig som kostnadskontroll bevares og risikoen deles mellom det offentlige og private. Det er god butikk og god politikk.