Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Eddy Kjærs blogg Publisert 2019-02-05

Vi krever nasjonale faglige retningslinjer for den glemte folkesykdommen

230.000 nordmenn har stoffskiftesykdom, men fastlegene har ingen faglige retningslinjer å jobbe etter. Det skal første nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp) endre på.

Vi skal ta deg med på et enkelt tankeeksperiment. Hvis du har valget, hvilken sykdom vil du helst ha? Få en sykdom som rammer flere enn 200.000 andre nordmenn og hvor leger og annet helsepersonell er opptatt av å se hele pasienten? Eller vil du få en kronisk sykdom som også rammer mer enn 200.000 nordmenn, men hvor du kun blir møtt med en blodprøvetaking på fastlegekontoret, og kun én behandlingsmåte, resten av ditt liv?

Vi snakker om en pasientgruppe som er i samme størrelsesorden som diabetes og kreft, men som ikke er prioritert av de store samfunnsaktørene som legemiddelindustrien, politikken, pressen og akademia. Slik kan det ikke fortsette.

Stoffskiftesykdom rammer totalt 230.000 nordmenn, derav 80 prosent kvinner. 10 prosent av alle kvinner over 35 år er rammet av en stoffskiftesykdom. Siden Reseptregisteret ble etablert i 2004, har økningen av antall nordmenn med en stoffskiftesykdom steget med 57 prosent. Omtrent 210.000 av de 230.000 har lavt stoffskifte (hypotyreose). I motsetning til kreft og høyt stoffskifte behandles lavt stoffskifte i primærhelsetjenesten.

En så stor pasientgruppe er naturligvis en stor belastning på de kommunale helsetjenestene. Anslagsvis 50.000 i denne gruppen responderer ikke optimalt på standardbehandling. De må derfor gjentatte ganger oppsøke sin fastlege. Dette er en ekstra belastning for fastlegens pressede arbeidshverdag.

Det er et paradoks at det ikke eksisterer nasjonale faglige retningslinjer for en av de mest utbredte sykdommene i Norge. Pasientene får ofte ikke god nok behandling og legene får ikke de nødvendige verktøy for å gi denne pasientgruppen best mulig, individuelt tilpasset behandling. En alvorlig konsekvens vi er kjent med er at dette skaper en dårlig pasient-lege-relasjon, og at det reduserer samfunnsborgernes gode leveår.

Derfor er det et viktig skritt i riktig retning at Kjersti Toppe, første nestleder i helse- og omsorgskomiteen og parlamentarisk nestleder i Senterpartiet tar situasjonen på alvor, og allerede har tatt opp nasjonale faglige retningslinjer for behandling av lavt stoffskifte i primærhelsetjenesten i Stortingets spørretime. Spørsmålet «hvorfor er det ikke utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer?» er stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Toppes begrunnelse var at «ifølge pasientorganisasjonen Stoffskifteforbundet opplever en betydelig andel av pasientene at de ikke får kontroll på sykdommen med dagens standardbehandling.»

Norsk endokrinologisk forening har utarbeidet en veileder, men har ikke forutsetninger for å dekke behovet som fremkommer i faglige retningslinjer. Nettopp dette bekreftes av Helsebiblioteket hvor veileder omtales som et overordnet og generelt dokument, mens retningslinjer går i dybden og har større verdi for fastlegenes hverdag.

Kjersti Toppe, utdannet lege, lytter til velgerne, pasientene, og vi forventer at helse- og omsorgsminister Bent Høie gjør det samme.

Kommentarer

Eddy Kjær

Eddy Kjær er generalsekretær i Stoffskifteforbundet, hovedstyremedlem i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og varamedlem i Atlas-alliansen. Stoffskifteforbundet er frivillig interesseorganisasjon som jobber for økt faktabasert kunnskap om stoffskiftesykdommer i samfunnet.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!