Legemiddelmonopol truer pasientsikkerheten
200.000 nordmenn med lavt stoffskifte responderer ikke optimalt på én og samme medisin. Gjentatt legemiddelmangel hos monopolist går ut over pasientsikkerheten. Vi krever politisk handling for denne glemte folkesykdommen.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.
Eddy Kjær
Kronikk: Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet
STOFFSKIFTEFORBUNDET merker betydelig bekymring og redsel ved slike mangelperioder som vi hadde det siste året. Lavt stoffskifte er den mest utbredte stoffskiftesykdommen, som rammer totalt tre prosent av den voksne befolkningen. Av alle kvinner i Norge over 35 år har ti prosent en stoffskiftesykdom.
Siden 2004 har økningen vært på hele 50 prosent, ifølge Reseptregisteret. Vår erfaring er at alle kjenner noen som er rammet!
MONOPOLSITUASJON. Det er derfor et paradoks at legemiddelmangel i Norge har eksplodert de siste ti årene fra 34 til 358 medisiner i 2017. For pasienter med lavt stoffskifte er legemiddelmangel prekært. 200.000 mennesker har kun én standardmedisin, Levaxin. Og det er kun én produsent, Takeda, med en omsetning på 30 millioner versus konkurrenten Merck med 450.000 kroner.
Vi kan ikke forvente at en leverandør som kun brukes som reserve, vil opprettholde medisinen i det norske markedet. Vi frykter at dagens praktiske monopol og proteksjonisme for japansk industri blir til et irreversibelt monopol som til slutt medfører en medisinkrise.
Monopolsituasjonen rammer en svært sårbar pasientgruppe som er i en størrelsesorden med diabetes og kreft, men som er glemt av forskningen, politikere og legemiddelindustrien. Rundt 50.000 mennesker med lavt stoffskifte responderer ikke på standardmedisin.
SIKKERHET. I slutten av november 2018 var det for tredje gang på ett år mangel på stoffskiftemedisiner. Problemet vedvarte i seks måneder før 200.000 nordmenn med lavt stoffskifte igjen ikke opplevde tomme apotek for sin livsnødvendige medisin. Dette handler ikke kun om stoffskiftepasienter, men også om nasjonens sikkerhet. Nettopp derfor har Stoffskifteforbundet engasjert seg i Helsedirektoratets arbeid med legemiddelmangel- og beredskap. Helsedirektoratet kommer med en rapport om legemiddelmangel og -beredskap i juni 2019.
“Stoffskifteforbundet jobber for å oppløse legemiddelmonopolet, øke antallet medisiner på blå resept og utarbeide retningslinjer for primærhelsetjenesten ”
Vi har allerede spilt inn behovet for redusert risiko ved flere avtaler for samme medisin og virkestoff. Dette er helt avgjørende for at kronikere kan leve med sine sykdommer i arbeidslivet og personlige liv. Vi har selvsagt forventinger til at dette innarbeides i nevnte rapport, og at vi ser reelle endringer snarest.
STOFFSKIFTELØFT. Før jul avslørte Aftenposten betydelige utfordringer med implantater – medisinen er kronikernes implantat. Ifølge risikoanalysen til Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) er Norge «ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelforsyningen» på grunn av manglende egenproduksjon av legemidler og begrenset lagerhold.
Stoffskifteforbundet har i sin strategiplan frem til 2029 lansert Stoffskifteløftet, som handler om å få stoffskiftesykdommer på samfunnsagendaen. Stoffskiftesykdommer er den glemte folkesykdommen. Innen 2029 skal vi ha bidratt til full anerkjennelse for stoffskiftesykdommer hos politiske beslutningstakere, i samfunnsdebatten, i forskningssektoren og hos legemiddelindustrien. Stoffskifteforbundet jobber for å oppløse legemiddelmonopolet, øke antallet medisiner på blå resept og utarbeide faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten.
KUNNSKAPSHULL. En reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. For å utarbeide faglige retningslinjer, trenger vi et bredt faglig utvalg fra faggrupper og pasienter, og retningslinjene vil være et verdifullt verktøy for fastlegene.
Videre jobber Stoffskifteforbundet for å få øremerket 60 millioner kroner til forskning på stoffskiftesykdom de neste tre årene. Vi kjenner eksempelvis ikke årsaken til stoffskiftesykdom til tross for en enorm vekst av pasienter, og vi har flere betydelige kunnskapshull som må tettes.
TA GREP! Konsekvensen av manglende politisk handling er etter vår erfaring sterk grad av selvmedisinering, stor tillit til Dr. Google samt medisinbestillinger over internett. Dette har større kostnader enn edruelige tiltak.
Vi forventer at forvaltningen i Helsedirektoratet tar stoffskiftesykdommer på alvor. Det er på tide at politisk ledelse griper inn.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kommentarer
Våre kommentarregler
Dagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmasøyter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor først og fremst beregnet på tilbakemeldinger fra disse gruppene.
Vi har valgt en anonym kommentarløsning slik at helsepersonell ikke skal vegre seg for å delta i debatten i saker hvor det kan være spesielt krevende å oppgi fullt navn og arbeidssted. Det betyr likevel ikke at anonyme kommentarer er akseptable i alle saker. Vi ber de som kommenterer om å reflektere over om man kan skrive med fullt navn. Det gjør debatten bedre – for alle.
Dagens Medisin forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som vi finner upassende.
Upassende innlegg inkluderer usaklige innlegg som ikke dreier seg om saken det kommenteres på, som inneholder ufint språk og/eller beskyldninger. Vi sletter kommentarinnlegg som inneholder direkte reklame, eller lenker som ikke fremstår relevante for saken som diskuteres.
Dagens Medisin oppfordrer til en saklig og faglig diskusjon. God debatt!
Lars Klette 22.01.2019 08.31.13
Legemiddelmonopolet truer også livet og helsen til en mengde andre sykdommer, f.eks. allergi, astma/kols og andre betennelsessykdomer idet sykdommene utnyttes ved at kun symptomene lindres, mens symptokilden, den underliggende sykdommen klassifiseres som "Uhelbredelig" -som er tilfellet med KOLS. At KOLS er uhelbredelig er ikke dokumentert, faktisk ble en pasient ved Ålesund sjukehus kurert for KOLS med et naturmiddel av rugspiredråper for noen år siden. Å lindre symptomer og påstå at sykdommen er uhelbredelig, når vitterlig sykdommen ikke behandles og man ikke blir frisk av å kun lindre symptomene, er sykdomspleie og kvakksalveri.
Kjell O.Skavdal 21.01.2019 12.44.45
Norge er ekstra sårbart i den globale medisinforsyningen iflg. DSB. Dette kan ikke fortsette. Ikke bare mht. stoffskiftesykdom , men som jeg selv har erfart essensielle og viktige medikamenter mot hypertensjon (valsartan) Sikkert finnes det andre eksempler. Nok et argument for at legemiddelmonopolet bør avvikles. Ballen går til politikere og Helsedirektorat. Høres du Bent Høie? Marina Mansachs Poulsen er inne på noe i sitt innlegg, Hvorfor ikke interskandinavisk samarbeid.
Marina Mansachs Poulsen 21.01.2019 11.32.16
Vi har nøjagtigt det samme problem i Danmark. Måske kan man lave en fælles og samlet nordisk indsats.
Thomas Saur 21.01.2019 18.41.40
Helt enig med de to tidligere kommentarer: felles skandinavisk innkjøp. Jeg forstår ikke i det hele tatt Bernd Høie. Tidligere ved Spinraza var han veldig aktiv mot den amerikanske leverandør, Biogen. "Helseminister Bent Høie mener enkelte legemiddelfirmaer prøver å utfordre Norges betalingsvilje når det gjelder nye legemidler." Man noen lignende oplleves aldri i Tyskland, fordi det finnes den største lobbyisme. Det ser ut som en skjult proteksjonisme for en enkelte leverandør. Det kan og må man fikse snart. Kanskje det finnes noen systemsvikt.. TS- lege
Rapporter kommentar