Legemiddelmonopol truer pasientsikkerheten

Kronikk: Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet

STOFFSKIFTEFORBUNDET merker betydelig bekymring og redsel ved slike mangelperioder som vi hadde det siste året. Lavt stoffskifte er den mest utbredte stoffskiftesykdommen, som rammer totalt tre prosent av den voksne befolkningen. Av alle kvinner i Norge over 35 år har ti prosent en stoffskiftesykdom.

Siden 2004 har økningen vært på hele 50 prosent, ifølge Reseptregisteret. Vår erfaring er at alle kjenner noen som er rammet!

MONOPOLSITUASJON. Det er derfor et paradoks at legemiddelmangel i Norge har eksplodert de siste ti årene fra 34 til 358 medisiner i 2017. For pasienter med lavt stoffskifte er legemiddelmangel prekært. 200.000 mennesker har kun én standardmedisin, Levaxin. Og det er kun én produsent, Takeda, med en omsetning på 30 millioner versus konkurrenten Merck med 450.000 kroner.

Vi kan ikke forvente at en leverandør som kun brukes som reserve, vil opprettholde medisinen i det norske markedet. Vi frykter at dagens praktiske monopol og proteksjonisme for japansk industri blir til et irreversibelt monopol som til slutt medfører en medisinkrise.

Monopolsituasjonen rammer en svært sårbar pasientgruppe som er i en størrelsesorden med diabetes og kreft, men som er glemt av forskningen, politikere og legemiddelindustrien. Rundt 50.000 mennesker med lavt stoffskifte responderer ikke på standardmedisin.

SIKKERHET. I slutten av november 2018 var det for tredje gang på ett år mangel på stoffskiftemedisiner. Problemet vedvarte i seks måneder før 200.000 nordmenn med lavt stoffskifte igjen ikke opplevde tomme apotek for sin livsnødvendige medisin. Dette handler ikke kun om stoffskiftepasienter, men også om nasjonens sikkerhet. Nettopp derfor har Stoffskifteforbundet engasjert seg i Helsedirektoratets arbeid med legemiddelmangel- og beredskap. Helsedirektoratet kommer med en rapport om legemiddelmangel og -beredskap i juni 2019.

Vi har allerede spilt inn behovet for redusert risiko ved flere avtaler for samme medisin og virkestoff. Dette er helt avgjørende for at kronikere kan leve med sine sykdommer i arbeidslivet og personlige liv. Vi har selvsagt forventinger til at dette innarbeides i nevnte rapport, og at vi ser reelle endringer snarest.

STOFFSKIFTELØFT. Før jul avslørte Aftenposten betydelige utfordringer med implantater – medisinen er kronikernes implantat. Ifølge risikoanalysen til Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) er Norge «ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelforsyningen» på grunn av manglende egenproduksjon av legemidler og begrenset lagerhold.

Stoffskifteforbundet har i sin strategiplan frem til 2029 lansert Stoffskifteløftet, som handler om å få stoffskiftesykdommer på samfunnsagendaen. Stoffskiftesykdommer er den glemte folkesykdommen. Innen 2029 skal vi ha bidratt til full anerkjennelse for stoffskiftesykdommer hos politiske beslutningstakere, i samfunnsdebatten, i forskningssektoren og hos legemiddelindustrien. Stoffskifteforbundet jobber for å oppløse legemiddelmonopolet, øke antallet medisiner på blå resept og utarbeide faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten.

KUNNSKAPSHULL. En reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. For å utarbeide faglige retningslinjer, trenger vi et bredt faglig utvalg fra faggrupper og pasienter, og retningslinjene vil være et verdifullt verktøy for fastlegene.

Videre jobber Stoffskifteforbundet for å få øremerket 60 millioner kroner til forskning på stoffskiftesykdom de neste tre årene. Vi kjenner eksempelvis ikke årsaken til stoffskiftesykdom til tross for en enorm vekst av pasienter, og vi har flere betydelige kunnskapshull som må tettes.

TA GREP! Konsekvensen av manglende politisk handling er etter vår erfaring sterk grad av selvmedisinering, stor tillit til Dr. Google samt medisinbestillinger over internett. Dette har større kostnader enn edruelige tiltak.

Vi forventer at forvaltningen i Helsedirektoratet tar stoffskiftesykdommer på alvor. Det er på tide at politisk ledelse griper inn.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Tilbake til Debatt