Svensk studie: Koronavaksinen har ikke ført til at flere kvinner oppsøker lege for mensforstyrrelser
– Dette bekrefter på mange måter at de fleste som får en menstruasjonsforstyrrelse etter vaksinering, ikke oppsøker helsetjenesten for behandling, sier overlege Ingrid Aas ved Statens legemiddelverk. Hun mener det ikke er så nyttig å se på registerdata om kontakt med helsetjenesten i denne sammenheng.
Mange kvinner har meldt om menstruasjonsforstyrrelser og kraftigere blødninger etter at de har vaksinert seg mot covid-19. Tidligere studier, blant annet fra Folkehelseinstituttet, tyder på at koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen. Og i fjor høst ble kraftige menstruasjonsblødninger ført opp som bivirkning av koronavaksiner.
En svensk registerstudie som undersøker en slik sammenheng ved hjelp av data fra helseregistre, ble nylig publisert i BMJ.
Mens tidligere studier om covid-19-vaksinering og mensforstyrrelser har basert seg på selvrapporterte data, for eksempel fra apper som overvåker menstruasjonssyklusen, har den svenske studien undersøkt hvorvidt kvinner oppsøkte helsehjelp for slik problemer.
Studien som inkluderer data fra nesten tre millioner kvinner i alderen 12-74 år bosatt i Sverige, viser ingen økt risiko for menstruasjonsforstyrrelser som fører til kontakt med helsevesenet.
– Ikke så alvorlig
Forskerne ved Läkemedelsverket og Göteborgs Universitet har sett på sammenhengen mellom koronavaksine og kontakt med helsevesenet relatert til menstruasjonsforstyrrelser eller blødninger før eller etter overgangsalderen. Slik kontakt inkluderte besøk i primærhelsetjenesten, polikliniske spesialistbesøk og sykehusinnleggelser.
Studien har undersøkt eventuell kontakt med helsetjenesten etter første, andre og tredje dose med vaksiner fra Pfizer, Moderna og AstraZeneca blant de svenske kvinnene mellom desember 2020 og februar 2022.
For kvinner som har gjennomgått overgangsalderen, var det en liten økning i kontakt med helsetjenesten angående blødninger. Denne sammenhengen var imidlertid svak og inkonsistent.
– Vi ser noe økt risiko for blødning etter overgangsalderen, 8–90 dager hovedsakelig etter tredje dose, sier Rickard Ljung, professor og lege ved det svenske Läkemedelsverket, og en av de ansvarlige for studien, i en pressemelding.
For menstruerende kvinner var sammenhengen mellom vaksinen og menstruasjonsforstyrrelser som førte til legekontakt, enda svakere. Det samme gjaldt for premenstruelle blødninger.
«Disse funnene gir ingen vesentlig støtte for en årsakssammenheng mellom SARS-CoV-2-vaksinasjon og helsekontakt relatert til menstruasjons- eller blødningsforstyrrelser», konkluderer forskerne i BMJ.
– Vi ønsker mer kunnskap. Vi ønsker blant annet å vite hva som skjer i kroppene til disse kvinnene, mulige årsaksmekanismer og hvilke typer vaksiner dette eventuelt kan gjelde for.
Ingrid Aas, overlege
– Våre funn motsier ikke nødvendigvis rapportene som, basert på egenrapporterte data, viste økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinasjon. Det vi har vist, er at selv om symptomer kan ha oppstått og var plagsomme for kvinnen, har de ikke vært så alvorlige at de har forårsaket et legebesøk, sier førsteforfatter Rickard Ljung ved Läkemedelsverket i pressemeldingen.
– Ikke så nyttig
Overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket har lest BMJ-artikkelen sammen med kolleger. Hun viser til at studien ikke finner en sterk sammenheng mellom koronavaksinering og økt forekomst av kontakt med helsetjenesten for å få undersøkt menstruasjonsforstyrrelser.
– Dette bekrefter på mange måter det vi mistenker, basert på norske data, at de fleste som får en menstruasjonsforstyrrelse etter vaksinering ikke oppsøker helsetjenesten for behandling, skriver Aas i en epost til Dagens Medisin.
Hun forteller at de aller fleste av bivirkningsmeldingene til Legemiddelverket som handler om dette, kommer fra pasientene selv.
– Trolig vil kun de som har de mest alvorlige og langvarige plagene, oppsøke helsetjenesten. Dermed blir ikke registerdata om kontakten med helsetjenesten så nyttige for å finne ut av dette, særlig dersom disse dataene er eneste grunnlag.
Ønsker mer kunnskap
Overlegen sier videre at det er vanskelig å trekke konklusjoner om årsakssammenheng basert på denne studien, ettersom legekontakt er det eneste som er målt og mange pasienter ikke vil oppsøke lege for denne typen tilstander.
– Av denne grunn mener vi at Folkehelseinstituttets befolkningsstudier med spørreskjema er bedre egnet til å finne, og karakterisere, denne bivirkningen.
Aas viser til at kraftige menstruasjonsblødninger nå står oppført som bivirkning i preparatomtale og pakningsvedlegg for koronavaksiner.
– Så vidt vi kan se, har ikke denne svenske studien analysert denne tilstanden separat, men analysert den sammen med amenore-tilstander, som er en annen type menstruasjonsforstyrrelse.
– Det fins dokumentasjon, primært basert på kohortdata, som tilsier at det er en sannsynlig sammenheng mellom vaksine og kraftige menstruasjonsforstyrrelser. Det er derfor denne bivirkningen er tatt inn i preparatomtalen.
Overlegen mener den svenske studien dessverre ikke tilfører så mye nytt. Hun understreker at det er behov for mer forskning og mer data om denne bivirkningen.
– Vi ønsker mer kunnskap om dette. Vi ønsker blant annet å vite hva som skjer i kroppene til disse kvinnene, mulige årsaksmekanismer og hvilke typer vaksiner dette eventuelt kan gjelde for, sier Ingrid Aas.
