Avvist som placebo i klinikken – godkjent i kliniske studier
Når lindring avskrives som placebo i klinikken, men undersøkes i forskning, oppstår et tillitsproblem.
Annonse kun for helsepersonell
Dette er et svar på replikk med tittelen «Prioritering i helsevesenet handler om mer enn håp – det handler om dokumentert nytte».
Vi er enige i at prioriteringer i helsetjenesten må bygge på kunnskap. Men da må kunnskapsgrunnlaget være både helhetlig og konsekvent anvendt.
Debatten om ryggmargsstimulering synliggjør et sentralt spenningsfelt i medisinen: forholdet mellom dokumentert effekt på gruppenivå og opplevd nytte hos enkeltpasienter.Dette gjelder særlig ved komplekse tilstander, der ingen behandling virker for alle, men kan ha betydelig effekt for noen.
Det som skaper særlig uro, er at Oslo universitetssykehus kommuniserer motstridende.
Når effekten av ryggmargsstimulering avvises som placebo og uten dokumentert nytte, blir dette særlig problematisk i smertefeltet, hvor den subjektive opplevelsen er selve kjernen i lidelsen. Samtidig viser både forskning og klinisk erfaring at enkelte pasienter kan oppnå betydelig effekt. Å redusere dette til «narremedisin» er faglig diskutabelt og etisk krevende.
Skaper uro
Ryggmargsstimulering er ikke udokumentert behandling. Den er internasjonalt etablert ved nevropatiske smerter, inkludert CRPS, og både forskning og klinisk praksis viser at en andel pasienter opplever smertelindring og funksjonsbedring. Variasjon i effekt er ikke et argument for avvikling, men for bedre seleksjon.
Annonse kun for helsepersonell
Det som skaper særlig uro, er at Oslo universitetssykehus kommuniserer motstridende. Samtidig som behandlingen avvises i klinikken med henvisning til manglende dokumentert effekt, inngår den i kliniske studier godkjent av REK. Det reiser et legitimt spørsmål: Ville en behandling uten effekt bli prøvd ut på pasienter i slike studier?
Denne dobbeltkommunikasjonen svekker tilliten. For pasientene fremstår det som at det som avvises i praksis, samtidig vurderes som relevant i forskning.
Samtidig bygges det opp kompetanse på Pain Reprocessing Therapy (PRT), med planer om å tilby dette bredt, til tross for begrenset dokumentasjon. Det gjør evidenskravet vanskelig å forstå.
Avslutningsvis må det være et mål at pasienter møtes med forutsigbarhet, åpenhet og faglig konsistens. Når samme institusjon formidler ulike budskap om en etablert behandling, svekkes tilliten – ikke bare til enkeltavgjørelser, men til systemet som helhet.
Ingen oppgitte interessekonflikter
