Deltidsansatte og retten til overtid – hva skjer?

Ett av de heteste temaene i arbeidsretten er om deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når de blir bedt om eller påtar seg å jobbe mer. Etter tradisjonell norsk rett inntrer ikke krav om overtid før arbeidstaker jobber mer enn 100 prosent. Arbeidstid utover deltidsstillingen regnes som såkalt mertid, og gir vanlig timelønn. EU-dommer har i de senere årene kommet til at deltidsansatte kan ha rett til overtid ved arbeid utover avtalt stillingsbrøk.

EU-dommene er nå fulgt opp i to ganske ferske tingrettsdommer (2026), hvor resultatet i begge var at arbeidstaker fikk rett til overtid. Det er varslet anker. For arbeidsgiverne er dette en real kalddusj. Frontene mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene er temmelig steile.

Jeg skal kort redegjøre for kjernen i tematikken. I den seneste tingrettsdommen fra februar beskrives saken slik: «A var frem til 1. januar 2026 deltidsansatt helsefagarbeider i en 80 prosents stilling ved Sykehuset Innlandet HF (Sykehuset). For arbeid utover hennes avtalte stillingsprosent og opp til rammen for alminnelig arbeidstid for en heltidsansatt («merarbeid»), har A mottatt ordinær timelønn. Overtidskompensasjon har først blitt utbetalt når grensene for arbeidstid som gjelder for heltidsansatte har vært overskredet. Spørsmålet i saken er om denne praksisen innebærer ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte etter arbeidsmiljøloven kapittel 13 tolket i lys av rådsdirektiv 97/81/EF (deltidsdirektivet) med tilhørende rettspraksis.»

Ordningen som hadde blitt praktisert var tråd med arbeidsavtalen, tariffavtaler og arbeidsmiljølovens rettslige utgangspunkter. Spørsmålet var altså om deltidsdirektivet ga bedre rettigheter for arbeidstaker.

Forskjellsbehandling

Tingretten tok utgangspunkt i tradisjonell norsk rett, hvor arbeidsmiljølovens grenser for overtid gjelder. Disse gir ikke rett til overtid før arbeidstaker jobber utover disse grensene. Det betyr at heltid og deltidsansatte har samme innslagspunkter for overtid, typisk utover 37,5 time per uke, eventuelt arbeid utover dagsgrensene.

Deltidsansatte skal i utgangspunktet ikke diskrimineres. Hva som er å anse diskriminering, må tolkes i lys av deltidsdirektivet. EU-domstolen og norske tingretter har konkludert med at det foreligger diskriminering fordi de deltidsansatte må jobbe flere timer utover det avtalte før overtid inntrer. Tingretten konkluderte med at den aktuelle forskjellsbehandlingen ikke var lovlig, og oppsummerte saken slik: «Flertallet mener at Sykehuset ikke har sannsynliggjort at manglende overtidsbetaling til deltidsansatte bidrar til å fremme heltidskultur på en måte som oppfyller disse kravene. Det er heller ikke vist at ordningen er nødvendig for å oppnå formålet. Det foreligger derfor ikke tilstrekkelig sannsynliggjorte grunner som kan legitimere forskjellsbehandlingen. Mindretallet mener at forskjellsbehandlingen uansett er sannsynliggjort begrunnet i overtidsreglenes rolle under den helhetlige norske arbeidslivsmodellen.»

Konklusjonen var altså at den deltidsansatte hadde rett til overtid, og fikk etterbetalt drøye 190.000 kroner med tillegg av renter. Som vi ser, var det dissens.

Gode argumenter for begge syn

Det finnes gode grunner for begge alternativer. På den ene siden kan man ta utgangspunkt i at når arbeidstaker jobber utover sin avtalte stillingsprosent, er fritiden like mye verdt. På den andre siden kan man mene at det ikke er rettferdig at noen som arbeider deltid, får overtid tidligere enn heltidsansatte. Det vil kunne lønne seg med 80 prosent-stilling og ta ekstraarbeid fremfor en 100 prosent-stilling. Fordelen med tidligere innslag for overtid ved deltidsarbeid er at arbeidsgivere får insentiv til å gi faste stillinger i riktige brøker. Det kan bidra til å trekke deltidsstillinger mot en heltidskultur.

Regjeringen satt i april 2025 ned en partssammensatt arbeidsgruppe, som vurderer en rekke temaer knyttet til deltidsarbeid, og skal komme med forslag til løsninger innen 1. september 2026. Arbeidsgruppen har nylig fått justert sitt mandat i kjølvannet av dommene. I en pressemelding 24. mars 2026 uttaler arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng at selv om dommene ikke er rettskraftige, kan det fremstå som nødvendig med endringer. Hun påpeker at arbeidet i gruppen har vært preget av noe fastlåste posisjoner. Fremover skal derfor arbeidsgruppen basere seg på at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres og ikke vurdere spørsmålet om dagens regler er forenlig med EØS-retten. Av pressemeldingen framgår det videre at den partssammensatte arbeidsgruppen skal foreslå regelverksendringer som forhindrer forskjellsbehandling av deltids- og heltidsansatte når det gjelder betaling for merarbeid og overtid. De skal også vurdere tilliggende bestemmelser som omhandler deltid, som regler om fortrinnsrett og rett til redusert stilling. Arbeidsgruppa skal komme med forslag til løsninger innen 1.september 2026.

Det pågår altså spennende arbeid, og parallelt med dette også rettsprosesser, slik at hvordan dette ender er ganske så uavklart. Inntil videre bør nok arbeidsgivere vurdere om de ansatte har riktige stillingsbrøker, og oppjustere der det er grunnlag for det.