Lite fullamming i Malawi

Dette kommer frem i doktorgradsarbeidet til Penjani Rhoda Kamudoni, som disputerer 21. august ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Hennes resultater viser at fullamming er sjelden praksis i det afrikanske landet – og mer sjeldent på landsbygda enn i et mer bypreget strøk.

På den annen side var det vanlig å gi den første brystmelken (kolostrum) uten tilleggsføde eller -drikke før melkeproduksjonen kommer i gang, en praksis Kamudoni knytter til optimal brysternæring.

Hadde ikke nok melk
Resultatene hennes viser at mer enn en tredel av mødrene mente at fullamming burde vare i seks måneder, men mange mente at de ikke hadde melk nok.

– Dette var årsaken til at de aller fleste ga tilleggsføde. Helsearbeidere og eldre kvinner hadde mest innflytelse på mødrenes avgjørelse om å starte med dette, sier Kamudoni i anledning disutasen.

Påvirket lengden
Hun forteller at noen kvinner har større sjanse for å fullamme sine barn en andre: Dette gjelder dem som mener at barna bør fullammes i seks måneder – og kvinner som hadde født på sykehuset i det bypregede området. Ifølge Kamudoni var dette sykehuset "mor-barn-vennlig", ifølge prinsipper fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Unicef.

Hun legger til at fullamming i de første seks månedene var positivt assosiert med barnas lengde-for-alder i de siste seks månedene av første leveår.

– Resultatene viser at varigheten av fullamming ble påvirket av flere faktorer knyttet til forhold i lokalsamfunnet, blant annet bruken av en "Mor-barn-vennlig" helsetjeneste. Denne praksisen hadde dessuten en langsiktig positiv effekt på barnas ernæringsstatus, konkluderer doktoranden.

En del av optimal brysternæring
Ifølge Kamudoni viser tidligere forskning at optimal brysternæring har dyptgripende ernæringsmessige og immunologiske fordeler for spedbarnet og at det derfor er anbefalt av WHO.

– Fullamming, som er hovedkomponenten i optimal brysternæring, innebærer ammestart innen den første timen etter fødsel og intet annet enn brystmelk de første seks måneder – foruten nødvendige medisiner eller vitamintilskudd, forklarer hun.

Spurte mødrene
Prosjektet hennes hadde som mål å identifisere hvordan ulike sosio-demografiske faktorer og mødrenes oppfatninger påvirker amme- og ernæringspraksis hos barn i det første leveåret. Hun studerte effekten av denne praksisen på barnas ernæringsstatus og hvilke personer som influerte på praksisen. Kamudoni målte også spedbarnas vekt og lengde.

157 mor-barn-par på landsbygda og 193 i mer bypreget strøk deltok i studien. Barnas alder var fra 0-12 måneder.