Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Jeg ønsker ikke å være «fastlege-politi»

At den som skal tilby hjelp mot høyt alkoholinntak og vanedannende medisiner, også skal sanksjonere, er nærmest en «oppskrift på fiendskap». Et kontinuerlig lege-/pasientforhold er for verdifullt til at fastlegen skal opptre mer som politi enn behandler.

Publisert: 2022-09-27 — 08.56

Bente Prytz Mjølstad

LEGELIV-KOMMENTAREN: Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin, førsteamanuensis ved NTNU og fastlege ved Saksvik legekontor, Malvik

VI HAR KJENT hverandre lenge, og nå er det tid for kontroll: «Vi skulle måle blodtrykk i dag, men det er noe annet jeg trenger å ta opp».

Hun tar sats og sier: «Jeg har et alkoholproblem».

Jeg lar det synke inn, og plutselig faller en brikke på plass.

Se også: En varslet katastrofe

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne slippe å være «fastlege-politi»

PLIKT TIL Å VURDERE. Mange pasienter har fortalt fastlegen om problemer med rus, i tillit til at helsetjenesten vil tilby hjelp og støtte. Ikke alle vet at legen også har plikt til å vurdere førerretten for bil. For noen har dette blitt en viktig grunn til å tie om problemet.

Omlegging av førerkortforskriften i 2016 ga fastlegene utvidet ansvar for å vurdere helsekravene til førerkort. Tanken var god: Den legen som kjente pasienten best, skulle vurdere om helsen var god nok til å kjøre bil.

«HELHETLIG VURDERING». Den nye og spesifikke alkoholmarkøren PEth skulle gjøre det lettere å vurdere forbruket objektivt. Endelig skulle det blir slutt på diskusjoner om hvor mye pasienten egentlig hadde drukket. Fastlegene fikk fullmakt til å ilegge muntlige kjøreforbud i opptil et halvt år.

I saker der PEth-prøven ligger klart forhøyet over tid, har den vært til god hjelp. Verre er det når prøven ligger i grenseområdet for hva som defineres som helseskadelig (0,3), og pasienten selv opplever at forbruket er innenfor. Da skal legen foreta en helhetlig vurdering og vekte konsekvenser ved tap av førerkortet, opp mot klinikk og blodprøver.

Men hva som skal veie tyngst i dette grenselandskapet, er vanskelig å vurdere.

UKLART – OG ULIKT. Skillet mellom hva som er et ufarlig og helseskadelig forbruk, er ikke sikkert definert. Førerkortveilederen sier at helsekravet ikke er oppfylt ved «avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken kan føre til forstyrrelse i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko».

Dette gir åpenbart rom for fortolkning og klinisk skjønn. Ikke til å forundres av at det også fører til ulik praksis hos fastlegene.

OPPSKRIFT PÅ FIENDSKAP. Statsforvalteren i Trøndelag har nylig ført tilsyn med fastlegene og konkludert med at for mange med høyt alkoholinntak og vanedannende medisiner får kjøre bil. Fastlegene skal få «tilpasset opplæring» ettersom manglende etterlevelse av forskriften må bero på kunnskapsbrist.

Men hva om det er «systemet» det er noe galt med? Er det ikke motstridende at den som skal tilby hjelp, også er den som skal stå for sanksjonene? Det er i seg selv nærmest en oppskrift på fiendskap. Regjeringens nasjonale alkoholstrategi (2021–2025) er også opptatt av fastlegenes kompetanse, men setter ikke spørsmålstegn ved kontrollsystemet.

Kanskje er det ikke bare mer kunnskap fastlegene trenger, men også hjelp til den «sanksjonerende» delen i førerkortsaker. Det er stor forskjell på å videresende helseopplysninger til noen andre for endelig vurdering, enn selv å skulle ha «utøvende makt».

RELASJONEN TIL FASTLEGEN? Tilsynsrapporten beskriver at fastleger strever med å finne balansen mellom behandler- og sakkyndigrollen. Vanskeligst er det når legens avgjørelser får store konsekvenser for pasientens liv: Å miste førerkortet kan bety å miste jobben. For at leger skal utøve rollen på en god måte, trenger de anerkjennelse for at oppgaven er vanskelig og god ekstern støtte.

I en tidligere fastlegepraksis hadde vi avtale med geriatrisk poliklinikk ved lokalsykehuset om at vi kunne henvise personer med kognitiv svikt til vurdering av førerkortet i konfliktfylte saker. Da var det sykehuslegen som «tok førerkortet», ikke fastlegen. Ofte ble den viktige relasjonen med fastlegen da bevart.

Statsforvalteren fikk en betydelig arbeidsavlastning da ordningen med dispensasjonssøknader ble avviklet. Fastlegekrisen tvinger frem av en analyse av hva som nå bør tas ut av den «fulle allmennmedisinske bøtta». Ett tiltak er å overlate vurdering av førerretten ved rus til en statlig instans. Andre tiltak som alkolås på resept bør også vurderes.

LEGE, IKKE POLITI! Det har vist seg at et kontinuerlig lege-/pasientforhold er for verdifullt til å risikeres ved at fastlegen skal opptre mer som politi enn behandler.

Blodprøvesvaret er kommet, både PEth og leverprøver er forhøyet. Vi har allerede snakket om at førerkortet henger i en tynn tråd. Denne gangen gikk det greit, først og fremst fordi pasienten ikke var avhengig av bil.

Og jeg sa, som jeg ofte pleier å si: «Jeg er først og fremst lege og bryr meg om deg og helsa di. Den andre delen av jobben – å vurdere at du skal kjøre bil eller ikke – er jeg pålagt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg slapp å være fastlege-politi».


Referanser
: Se www.dagensmedisin.no/debatt



Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Kari Bergersen Jensen 01.10.2022 10.29.46

    Farmasøyt

    Har alltid hatt et veldig godt tilitsforhold til mine leger gjennom de 74 år jeg har levd. Flyttet i 2020 fra Viken til Innlandet. Fikk ny lege. Ved første besøk rev han fra meg medisinlisten, men brydde seg ikke om diagnosene mine. Ble satt på gangen for å ta blodprøver, satt der det meste av timen. Årsaken til besøket var at jeg ønsket å slutte med Nobligan. Forlot isteden legen med resept på Oxycontin, selv om jeg sa at jeg tåler ikke morfin, vil ikke ha det heller. Fikk også beskjed om at førerkortet ville bli inndratt. Uten forklaring, eller hva jeg kunne bidra med for å beholde førerkortet. Sendte klage til Statsforvalter. De var enige i at det kunne vært gjort på en bedre måte osv, men det var det. I sommer opplevde jeg en gjenopptagelse av samme sak. Da hadde han fått for seg at jeg hadde fått førerkortet tilbake via en annen lege. Noe som over hodet ikke stemte. Vedkommende lege anmeldte han også til Statsforvalter. Har nå satt Advokat på saken for trakassering og forfølging.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!