SPRIK: Leder Gunnar Bovim i Helsepersonellkommisjonen er ikke opptatt av at alle medlemmene i gruppen han leder, skal bli enige om de endelige anbefalingene.

Foto: Julie Kalveland

Helsepersonellkommisjonen: Små kommuner vekker stor bekymring

Kommisjonsleder Gunnar Bovim er ikke redd for å hisse på seg noen i arbeidet med å finne løsninger på hvordan vi skal ha nok bemanning i helse- og omsorgssektoren frem mot 2040.

Publisert

ARENDAL (Dagens Medisin): Før jul i fjor kom nyheten om at regjeringen hadde nedsatt den varslede Helsepersonellkommisjonen. Gruppen fikk i oppgave å vurdere behovet for helsepersonell og kompetanse frem mot 2040.

Mange har hatt store forhåpninger til arbeidet, og det har ikke manglet på innspill til kommisjonens arbeid: Både fagforeninger og private aktører har gitt sine innspill. Flere har også ønsket å delta.

Les mer: Han skal lede Helsepersonellkommisjonen

I Helsedebatten under Arendalsuka kommenterte Gunnar Bovim kommisjonens oppgave som, ifølge lederen selv er å «si det «ingen» vil høre, men som likevel trenger å bli sagt».

– Vi har en god helsetjeneste av høy kvalitet i hele landet, fastslo den erfarne helselederen.

Bovim har innehatt en rekke innflytelsesrike posisjoner oppgjennom årene, blant annet som administrerende direktør i Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital. Han er også sittende styreleder ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Han mener at elefanten i rommet når man diskuterer helsepolitikk, er fremtidens behov.

– Vi kommer til å måtte være færre ansatte per pasient. Det er dét vi bør diskutere. 100 prosent av oss kan ikke jobbe i helse- og omsorgstjenesten.

– Ikke mer penger

Kjerneproblemet ligger i bemanningen i grisgrendte strøk, mener Bovim.

– Det trykker ikke mest i sykehusene. Trykket er størst i kommunene, og mest i de små kommunene. Hvordan kan vi få folk til å flytte dit og bli værende?

Til Dagens Medisin forteller Bovim at inntrykket om at problemene er størst i de små kommunene, blant annet er basert på at kommisjonen har tatt en nærmere kikk på intern flytting i landet.

– Det skjer en netto tilvekst i de store kommunene, og en netto fraflytting fra de små. Fraflyttingen skjer i stor grad når man skal ta sin utdanning.

Trenden er nasjonal, men slår spesielt kraftig ut innen helse på grunn av en aldrende befolkning. Kort fortalt: De unge flytter ut og blir helsefagarbeidere og sykepleiere, men bestemor – som trenger helsehjelpen - blir igjen.

Løsningen er ikke mer penger, mener Bovim.

– Det løses ikke ved å betale seg ut av det. Vi kan godt konkurrere om knapphetsgodet ansatte – men det blir ikke flere ansatte av den grunn.

Aktiv samtale

Gunnar Bovim og andre utvalgsmedlemmer deltok i flere debatter hvor bemanning var et tema under Arendalsuka, som ble avholdt i midten av august. Å delta i debatten før utvalgets rapport er levert, er et aktivt valg, forteller Bovim.

– For oss har det vært viktig å ha en samtale gående hele tiden.

– Hvorfor har det vært så viktig?

– Dels får vi inn viktige innspill som jeg tror gjør konklusjonene våre bedre. Ting vi ikke har tenkt på, kommer frem – og uenigheter blir tydelige. Og så er veldig mange opptatt av dette. Når vi konkluderer, er ikke dette løst. Denne prosessen har pågått lenge, og den kommer til å pågå lenge. Vi skal prøve å hjelpe på prosessen litt.

Bovim er heller ikke redd for å gjøre seg upopulær. I vår tok han til orde for å øke statusen til helsefagarbeidere, og sendte samtidig et spark til sykepleierne.

– Da St. Olavs hospital nedbemannet i sin tid, var det mange helsefagarbeidere som forsvant ut. Sykepleierne ønsket å beholde sykepleiere, som de kunne bruke til alle typer oppgaver, uttalte Bovim til Universitetsavisa.

Han fikk svar på tiltale fra sykepleierleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Du er ikke så redd for å skape litt debatt?

– Nei, jeg tror det er helt nødvendig. Og for å skape debatt må sånne som meg spissformulere oss litt, og si det litt ubehagelige som ingen vil si.

Les også: Virksomheter over hele landet sliter med å rekruttere folk – stor mangel på sykepleiere og legespesialister

«Hjelper det?»

Bovim understreker at det er for tidlig til å si noe om hva kommisjonen vil konkludere med. Nå vektlegges det å få en oversikt over «utfordringsbildet», og det er altså i kommunene det er størst press.

– Når du sier at trykket er størst i kommunene, kan man da se for seg at man bør flytte helsepersonellet dit?

– Ja, det må vi.

– Hva betyr dette for sykehusene?

– Spør du dem som utdanner seg som sykepleier eller lege, vil de helst begynne på sykehus. De trenger ikke dyttehjelp.

– Hvis legene skal flyttes over til kommunene, tror du dette får følger for sykehusstrukturen? Betyr det for eksempel færre sykehus?

– Vi må se på ressursbruken i spesialisthelsetjenesten og kommunen. Men der er det ikke det som Helsepersonellkommisjonen sier, som vil få følger.

Bovim viser til fødeklinikken i Kristiansund. Klinikken ble åpnet som følge av et politisk vedtak, men nylig stengt igjen på grunn av manglende bemanning. Tidligere denne uken besøkte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sykehuset. 

– Hva er greia? Hva gjør at vi ikke får til dette selv om vi virkelig har prøvd? spør Bovim retorisk.

Før han selv svarer:

– Det er rett og slett for få hoder til å dekke helheten. Når vi ikke får til det på skikkelig vis, har det en konsekvens for strukturen. Det er viktig at det må være høy kvalitet der vi har sykehustilbud og helse- og omsorgstilbud.

– Det er politisk vilje til å gå imot utviklingen, for eksempel i Kristiansund?

– Ja, men da kan du spørre: Hjelper det?

NYTT: – Vi må bort fra å tenke at enkelte profesjoner har monopol på bestemte oppgaver, mener leder Mette Nord i Fagforbundet. Foto: Julie Kalveland

Politisk smørbrødliste

I intervjuet med Universitetsavisa i vår lettet Bovim litt på sløret om mulige anbefalinger kommisjonen kan komme til å lande på.

Han nevnte både mer desentralisert utdanning for lokke de unge til distriktene. Han mener også at det kan bli aktuelt å gå til det skritt å pålegge helsetjenesten å opprette praksisplasser.

Bovim understreker at ingenting er bestemt når det gjelder anbefalingene, men sier dette om et eventuelt pålegg om flere praksisplasser:

– Hvis vi er få i helsetjenesten og trenger flere, må det ha aller høyeste prioritet å hjelpe til slik at flere blir utdannet.

– Dere er ganske mange medlemmer i kommisjonen. Tror du at dere blir enige?

– Jeg tror vi blir enige om utfordringsbildet, så er jeg ikke så opptatt av at vi skal bli enige om alle tiltaksforslagene. Tiltaksforslagene er ulike veier ut av dilemmaene. Da må vi peke på mange ulike småtiltak – ikke ett.

– Kommisjonen har mange som representerer ulike interesser, man kan ikke forvente av dem at de hiver av seg hele den bagasjen og mener noe annet.

Mandatet strekker seg helt frem til 2040. Det betyr at det mest sannsynlig også vil skje flere politiske skifter på veien, poengterer Bovim.

– Jeg tror at hvis Bent Høie og Ingvild Kjerkol ble stilt foran 20 forslag, ville de velge ulike forslag.

Bovims håp er at politikerne med regjeringsmakt vil benytte seg av anbefalingene de får fra Helsepersonellkommisjonen.

– Jeg håper de finner forslagene hos oss – uten at det nødvendigvis var enighet i hele kommisjonen om forslagene.

Uenig om pengene

Under Arendalsuka var leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Mette Nord i Fagforbundet – som blant annet organiserer helsefagarbeidere – blant dem som deltok i diskusjoner om bemanningsutfordringer innen helse. Begge organisasjonene har også representanter i kommisjonen. Dagens Medisin har forelagt begge helselederne uttalelsene til kommisjonsleder Gunnar Bovim.

Mette Nord sier til Dagens Medisin at hun ikke ønsker å kommentere enkeltsaker, som situasjonen i Kristiansund, men at foreningen kjenner seg godt igjen i helhetsbildet som kommisjonsleder Gunnar Bovim tegner opp når det gjelder bemanningsutfordringene i årene som kommer.

– Vi må bort fra å tenke at enkelte profesjoner har monopol på bestemte oppgaver til å se på hvilke oppgaver som skal løses – og hvem som kan løse dem. Da må vi enten finne noen som har denne kompetansen, eller lære opp dem man har, sier Nord.

– Leger og sykepleiere får ikke gjort jobben sin uten at portører, helsefagarbeidere og andre får gjort sin jobb. Vi må se på samspillet og teamene rundt pasientene for å få gjort jobben på en god måte. Det tror jeg vil skape en god dynamikk som vil skape bedre arbeidsplasser som vil være rekrutterende i seg selv.

PENGESPØRSMÅL: Lill Sverresdatter Larsen deltok også i Helsedebatten under Arendalsuka. – Bovim tar feil om han tror det ikke er mulig å betale seg ut av den akutte krisen, sier hun til Dagens Medisin. Foto: Lars Brock Nilsen

Bedre oppgavedeling

Sykepleierleder Lill Sverresdatter Larsen mener at det fremover blir enda viktigere å ta kloke valg. Også hennes organisasjon er opptatt av bedre oppgavedeling.

– Vi trenger å jobbe mer i team og bruke kompetansen der det er størst behov. Det er nødvendig med en oversikt over kompetansen vi har, hvilken kompetanse pasienter har behov for, og vi må utdanne yrker som bevarer en sterk offentlig helsetjeneste over hele landet, sier hun.

Larsen deler også oppfatningen om at det er behov for å få til en satsing på distriktene, og hun ønsker seg en økt sykepleierandel i kommunene.

Hun mener at det er viktig å se på hvilke løsninger som kan tas i bruk, som for eksempel bruk av teknologi, men:

– Bovim tar feil om han tror det ikke er mulig å betale seg ut av den akutte krisen. Vi har flere tusen sykepleiere som i dag ikke jobber som sykepleiere, i all hovedsak fordi belastningen er for høy og lønnen er for lav. Selvfølgelig er lønn et virkemiddel for å holde på kompetansen også i vår sektor.

Les også: Rootwelt håper Helsepersonellkommisjonen kan bidra til å løse helgefloken

Powered by Labrador CMS