Dette mener foreningene om fremtidens helsepersonell

I slutten av desember i fjor oppnevnte regjeringen Helsepersonellkommisjonen, som skal gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse frem mot 2040. 

Kommisjonen skal etter planen levere en norsk offentlig utredning (NOU) innen 1. februar 2023. I første omgang har kommisjonen nå fått innspill fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, hovedorganisasjoner og privatpersoner. Dette inkluderer fag- og profesjonsforeningene til leger, sykepleiere, psykologer og farmasøyter.

– Flere leger må utdannes
– Det vi har fokusert på i vårt innspill, er at helseutgiftene i Norge ikke er så store som myndighetene kan gi inntrykk av. OECD-tall viser at Norges bruk av penger på helse er midt på treet sammenlignet med andre land. Det er klart at hvor mye vi bruker på helsetjenesten, er viktig. Det blir sagt hele tiden at vi ikke har råd til den samme helsetjenesten i fremtiden, og at vi må endre måten vi jobber på. Dette har vært utgangspunktet for arbeidet til Helsepersonellkommisjonen, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen til Dagen Medisin. 

Hun sier videre at det vil være viktig å se på hvordan man regner ut legebehovet i fremtiden. 

– Det dreier seg om to ting: Det ene er at vi må utdanne egne leger. Grimstad-utvalget har konkludert med at det må utdannes flere egne leger. Men vi må også vite hvilke spesialiteter som trengs, og hvor i landet man trenger de ulike spesialistene. Sist, men ikke minst, må leger få utføre legeoppgaver. Vi trenger personell til å ta oppgaver som andre gjør vel så bra som legene, slik at legene kan fokusere mer på oppgaver bare de kan utføre, sier Rime.

Ønsker oppskalering
– For oss er det viktig å påpeke at de psykiske helsetjenestene ikke er tilstrekkelig utbygd. Dette er fastslått av Riksrevisjonen med flere, og det bør hensyntas i den generelle innretningen til Helsepersonellkommisjonen. Psykiske helsetjenester bør skaleres opp før man kan snakke om at de er på et bærekraftig stabilt nivå, sier president Håkon Kongsrud Skard i Norsk psykologforening til Dagens Medisin.

Han legger til at høykompetent helsepersonell, som psykologer, motiveres av andre faktorer enn de arbeidslivspolitiske.

– Det handler ikke bare om lønnsnivå eller heltid/deltid, men også om fortsatt rekruttering til yrket og ønsker om å beholde kompetansen. Det er også vesentlig å se på de faglige vilkårene, i form av å kunne tilby sterke fagmiljøer, og muligheter for å utøve yrket på en meningsfull måte. Dette er vesentlige faktorer for våre medlemmer, sier Skard.

– Har dere konkrete og målbare innspill til Helsepersonellkommisjonen? 

– Det mest konkrete er at vi mener psykologer i kommunen må delfinansieres av staten. Når det gjelder utdanningskapasitet, mener vi dette må dimensjoneres etter behovet i befolkningen – både i kommuner og sykehus. Dette behovet bør kommisjonen utrede. Grunnen til at vi ikke er mer konkrete, er at det ikke finnes noen god fremskriving av behovet for psykologer i fremtiden. Både SSB og HELSEMOD har hatt fremskrivinger der man har bommet grovt. Vi mener definitivt at utdanningskapasiteten bør være regulert etter behov, og ikke etter etterspørsel. Det er en kostbar utdanning, og omtrent 4000 personer søker seg til psykologutdanningen hvert år. Det ville ikke ha vært gunstig om alle de fikk plass, sier psykologpresidenten.

Flere spesialiseringer
Urd Andestad, leder i Farmaceutene, oppsummerer fagprofesjonens viktigste ønsker med tre kulepunkter: Rammebetingelser, faglig videreutvikling og fagmiljø. 

– Vi må huske at det er samhandlingen med pasienten som skaper resultatene og verdiene. Hvis ikke er jobben vi gjør, fånyttes. Farmasøyter sitter på en kunnskap som kan være verdifull, men den har ikke verdi om den ikke omsettes i handling. Det hjelper ikke om jeg sier til en pasient hvordan et legemiddel skal tas, dersom pasienten ikke tar legemidlet slik. Endring skjer over tid, og når vi effektiviserer så mye av det som skjer i helsevesenet, gir det økt press på rammebetingelsene. 

Andestad peker også på faglig videreutvikling som et viktig ledd for å beholde og rekruttere farmasøyter.

– Dette er viktig for alle profesjoner, men spesielt farmasøyter setter faget veldig høyt. Selv om de er ferdige med utdanningen, ønsker de seg videreutvikling for å lære ting de ikke kan. Derfor mener vi det må komme flere muligheter for å utvikle seg og spesialisere seg faglig etter endt utdanning. 

–Hvilke typer spesialiseringer ser dere for dere? 

– Det nærmeste man kan tenke seg, er vel klinisk farmasi. Men det finnes også andre former for spesialisering: Tilsynsfarmasi, kommunefarmasi, samfunn/allmennfarmasi, barnefarmasi, geriatrisk farmasi. Det finnes mange muligheter, sier Andestad, som legger til:

– Når folk har vært farmasøyter en stund og ønsker å utvikle seg videre, er det ofte ledelse de går videre til. Og da beholder vi dem ikke som helsepersonell. Men dersom man har en klar faglig karrierevei, vil det være mer tiltrekkende å være igjen i den faglige delen, sier hun.

Behov for fagmiljøer
Farmaceutenes leder mener at fagmiljøet for farmasøyter er minst like viktig som de to tidligere punktene. 

– Det å kunne jobbe sammen med andre og ha faglige diskusjoner, og ikke bare jobbe og tenke for seg selv, er en stor ting. Vi har over 1000 apotek i Norge nå, og hvert enkelt apotek har færre farmasøyter enn før og med lengre åpningstid. Det vil si at en del av dem er alene i store deler av arbeidstiden. Vi får ofte tilbakemelding på at farmasøyter savner et fagmiljø.

Andestad påpeker også behovet for mer strukturert tverrfaglig samarbeid med andre helseprofesjoner.

– Vi ser gjerne at der man har et fagmiljø med faglige prosjekter, er det mer attraktivt for helsepersonell fordi de ønsker å jobbe med fag. Det kan for eksempel gjelde apotek med farmasøytiske tjenester til kommunen eller tett samarbeid med et lokalt legekontor. Da ser farmasøyten at her får jeg brukt faget mitt og bidratt og lært mer.

Lavere fravær og mer forebygging
Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), sier til Dagens Medisin at det aller viktigste for foreningen er å komme opp med tiltak for å klare å beholde, mobilisere og rekruttere helsepersonell. 

– Det er komplisert. Vi må få ned sykefraværet i en helsetjeneste der arbeidspresset og arbeidsforholdene gjør at folk blir syke, og ikke orker fulle stillinger. Det handler om hvordan vi organiserer og finansierer tjenesten, sier, til Dagens Medisin. 

Hun håper kommisjonen vil komme med konkrete tiltak. 

– Hvor mye penger vi må bruke, arbeidsforhold, bemanningsnorm, hvem skal gjøre hvilke oppgaver, hvor mye må vi investere i teknologi, og hvilke teknologiske hjelpemidler vet vi finnes, som ikke brukes i tjenesten i dag.

Samtidig er Naustvik klar på at forebygging er et stikkord for fremtidens helsetjeneste.

– Vi må bruke betydelig mer penger på forebygging. Hvis ikke vil oppgavene for helsetjenesten bli altfor store. Vi må bruke den arbeidskraftreserven som allerede er i tjenesten. Vi har for høyt sykefravær, vi har mange som jobber deltid, og vi har mange som forlater profesjonen. Hvis vi gjør noe med disse tingene, vil vi kanskje ikke ha så stor mangel på helsepersonell lenger, sier NSF-nestlederen.

Naustvik påpeker at det har kommet nye studieplasser, men at det ikke har fulgt tilstrekkelig med midler til disse plassene. 

– Vi spiller gjerne inn mer om dette til kommisjonen dersom den ønsker seg det.