Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Flere menn tok sitt eget liv i fjor

Totalt 482 menn døde i selvmord i fjor. Ikke siden 1990-tallet har så mange menn tatt sitt eget liv, viser statistikk fra Dødsårsaksregisteret.

Publisert: 2022-07-28 — 12.14

Folkehelseinstituttet har nylig lagt fram selvmordstallene for 2021 i Dødsårsaksregisteret. Tallene viser at totalt 658 nordmenn tok sitt eget liv i fjor.

– Dette er en dårlig nyhet, og langt unna både vår og Regjeringens nullvisjon for selvmord i Norge, sier generalsekretær i Leve – landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Knut Harald Ulland, til NTB.

Det er flest menn som tar sitt eget liv, og det var det også i 2021. Totalt 482 menn døde i selvmord i fjor. Ikke siden 1990-tallet har tallet vært like høyt.

De siste fem årene har i gjennomsnitt 644 mennesker tatt sitt eget liv årlig. Hvorfor tallene på selvmord fortsetter å øke, og ikke går nedover, mener Ulland det er vanskelig å gi et godt svar på.

– At mange velger å ta sitt eget liv skyldes kompliserte og sammensatte faktorer, men vi må sette søkelyset på menn. Gutter og menn må lære å snakke om følelser, gjerne fra de er små, men det er mulig å lære det også i voksen alder, sier Ulland.

Regjeringens nullvisjon

På verdensbasis er det flere som dør som følge av selvmord enn av drap og krig til sammen. Den 10. september i år er det Verdensdagen for selvmordsforebygging. Dagen i Norge er rettet inn mot gutter og menn.

Ulland mener vi må gjøre mer av det praktiske og forebyggende arbeidet for å se resultater.

Han minner om at du ikke kan gjøre det verre ved å spørre åpent om noen sliter med selvmordstanker.

– Hvis svaret er ja er det viktig å ta det på alvor og lytte med omsorg. Deretter kan du takke for åpenheten og spørre om det er noe du kan hjelpe med. Det er viktig å koble på annen hjelp, du skal ikke være den eneste som vet at andre sliter med selvmordstanker, sier Ulland.

Nullvisjon

I 2020 la Regjeringen fram en handlingsplan for forebygging av selvmord. Med den ble det også innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap) skriver i en epost til NTB at det er trist og vondt å se at tallene på selvmord øker.

– Selvmord er et stort samfunns- og folkehelseproblem, og denne regjeringen er opptatt av å forebygge selvmord. Det er viktig for meg å si at det finnes hjelp for vanskelige tanker, og første skritt på veien til å få hjelp er å fortelle noen om hvordan man har det, sier Rønning-Arnesen.

Hjelpen må finnes

Hun legger til at det er viktig at hjelpen er tilgjengelig for dem som trenger det, og at Regjeringen er i gang med en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

Noe av dette arbeidet skjer i samarbeid med organisasjonen Leve, og statssekretæren sier perspektivene de kommer med er viktige.

– Blant annet knyttet til å sette i verk flere tiltak som gjør at flere menn tør å være åpne om det som er vanskelig, sier Rønning-Arnesen.

Antallet selvmord var høyt på slutten av 80-tallet og på 90-tallet. Etter dette har tallet på årlige selvmord flatet noe ut.

Johan Siqveland, som er forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging, tror årsaken til at nedgangen i årlige selvmord har stoppet litt opp, har en naturlig forklaring.

– Vi fikk satt i verk en del tiltak på 80-og 90-tallet som hadde effekt. Dermed blir veien videre, for å få tallene ytterligere ned, tyngre å gå, sier han til NTB.

Pandemien ga ikke selvmordsøkning

Forskeren trekker fram at nye medisiner mot depresjon som kom for salg på 90-tallet var mindre giftige enn de som var brukt før – dermed var det vanskeligere å overdose på dem. I tillegg ble det strammet inn på hvor mye medisiner som ble skrevet ut til pasienter på en gang, samt at en del medisiner kom i mindre pakninger.

– Totalt sett fikk vi strammet inn på en del metoder, forteller han.

Siqveland understreker at psykiske lidelser ikke forklarer alle selvmord som skjer, men at de er en del av bildet.

– Siden 2000-tallet har det heller ikke skjedd noe banebrytende på behandlingsfronten av psykiske lidelser, dermed er det heller ingen grunn til at tallene på selvmord skal gå drastisk ned av seg selv, sier han. Men legger til at det er viktig at regjeringen følger opp løftene i handlingsplanen med konkrete tiltak.

Under pandemien var mange bekymret for at tallet på årlige selvmord skulle øke drastisk, men det har ikke skjedd i Norge. Antallet årlige selvmord har økt litt, men ligger fremdeles innenfor forventet variasjon, står det i presentasjonen av tallene fra Dødsårsaksregisteret.

– Vi så en økning i selvmord i mange andre land under pandemien, men ikke her hjemme. Det er bra, sier Siqveland.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!