Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Hun ønsker maksgebyr på 35 kroner.

Foto: Forbrukerrådet

Forbrukerrådet ber om regulering av gebyrer

Forbrukerrådet mener det er urimelig at en digital faktura etter fastlegebesøk kan koste over 70 kroner. Nå vil rådet regulere fakturabransjen.

Publisert: 2022-07-01 — 00.00 (Oppdatert: 2022-07-01 — 17.05)

– Det er ikke rimelig at forbrukere skal betale opp mot 100 kroner for å gjøre opp for seg. Derfor vil Forbrukerrådet regulere fakturabransjen og innføre maksgrenser for hvor høyt et fakturagebyr kan være, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Forbrukerrådet publiserte nylig rapporten «Gebyrfabrikker», hvor det dokumenterer hvordan forbrukere betaler det som omtales som «skyhøye» fakturagebyr i primærhelsetjenesten. Fakturaer som utstedes etter konsultasjon hos fastlege gir størst bekymring, står det i rapporten.

Rapporten er oversendt Forbrukertilsynet, som skal undersøke om gebyrpraksisen er brudd på loven.

Nederst i saken kan du lese Forbrukerrådets forslag til endringer for å sikre reduserte gebyrer og økt forbrukervern.

 

Konsentrerte seg om ett selskap

Forbrukerrådet fokuserer i rapporten på selskapet Convene på grunn av deres sterke posisjon i markedet.

Convene het Melin frem til 2020.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om hvordan Melin Holding eier eller har betydelige eierandeler i sentrale selskap som leverer pasientjournaler, digital kommunikasjon mellom lege og pasient og betalingssystemer til fastlegekontorene. 

Jusprofessor Mads Andenæs uttalte til Dagens Medisin at det er uheldig at Melin Medical eier både betalingsløsningene og inkassoselskap som brukes.

Dagens Medisin har også omtalt hvordan leger har blitt låst i lange kontrakter med Melin Medical.

Skjermdump fra Forbrukerrådets rapport. Bildet viser Dagens Medisins overskrifter til saker om Melin Medical.

Les også: «Vi er ikke de store skurkene som folk vil ha det til»

Legeforeningen: Flere leger ønsker seg vekk fra Melin

 

Rapporten viser og peker på hvordan betalings- og inkassoselskapet Convene henter gebyrer i hundremillionersklassen fra pasienter.

– Selskapet har laget en betalingsreise som fremstår som skreddersydd for å sikre høye gebyrinntekter fra pasienter, sier Inger Lise Blyverket.

Det er i strid med det som er myndighetenes intensjon, som er at pasienter hos kommunale helsetjenester skal skånes mot krav om gebyrer for bruk av betalings- og timebestillingssystemer. Pasient skal ikke betale andre kostnader enn egenandelen.

Pasient kan avkreves fakturagebyr bare hvis pasienten selv «ønsker å motta faktura». Da skal gebyret «ikke overstige kostnadene ved faktureringen.»

 

– Vi tilbyr en rekke gratis betalingsalternativer

– Vi har konsentrert oss om gebyrene i primærhelsetjenesten fordi myndighetenes intensjon er at pasienter som besøker fastlegen skal skånes mot krav om gebyrer for bruk av betalings- og timebestillingsystemer, sier Blyverket.

I rapporten står det at det først og fremst er pasienter med lav digital kompetanse, kognitive utfordringer eller funksjonshemminger, som blir belastet med fakturagebyrer.

Administrerende direktør i Convene AS Ingvill Hestenes, sier til Dagens Medisin at deres tall viser at personer som er over 65 år er dem som er flinkest til å gjøre opp umiddelbart.

– Det er menn mellom 20 og 45 som hyppigst velger å få tilsendt faktura, eller glemmer å betale for legetimen mens de er på legekontoret, sier Hestenes.

Forbrukerdirektøren sier at glemmer man bankkortet hjemme, overser betalingsautomaten eller er fortumlet etter et legebesøk, så er man med på å sikre millioninntekter til faktureringsselskapet.

– Faktum er at vi tilbyr en rekke gratis betalingsalternativer som de aller fleste benytter seg av, for eksempel betaling med kontanter, kort eller via telefon. I tillegg tilbyr klinikkene muligheten til å tilsende faktura for de relativt få som ikke ønsker å betale der og da. Fakturagebyrer vårt er på samme nivå som det andre bransjer opererer med, kommenterer Hestenes.

Forbrukerrådet skriver at innføringen av betalingsterminaler og forenklede betalingsløsninger har spart kommunale helsetilbydere betydelige beløp i form av reduserte administrasjonskostnader og økt betalingsgrad. Det vises til at Convene hevder at løsninger har frigjort mer enn 1.500 årsverk i helsesektoren.

«Samtidig har det imidlertid gitt systemleverandærer muligheter for å benytte, eller kanskje snarere utnytte, kontrollen over betalingsflyten til å kreve inn unødvendige, juridisk tvilsomme og overprisede gebyrer fra pasientene.» skriver Forbrukerrådet.

 

– Urimelig å betale ti ganger kostnad

Forbrukerrådet mener det er rimelig at forbrukere som ønsker faktura i posten bør betale for kostnad det er å sende faktura, men at det ikke er rimelig å betale ti ganger hva det koster, som de skriver praksis er i dag.

Rådet foreslår et forbud mot gebyrer på digitale fakturaer, og makspris på 35 kroner for postlagte fakturaer.

 

Tjener mer på gebyr enn terminal

I rapporten beskrives det hvordan selskapet tjener mye mer på betalingsgebyrer enn hva de tjener på selve betalingsløsningen.

I 2021 hadde Convene Groups norske virksomhet 134 millioner kroner i inntekter fra fakturagebyrer. Inntekt fra betalingsterminaler utgjorde 38 millioner kroner.

I 2021 ble 23 prosent av betalingstransaksjonene belastet med gebyr. En pasient som mottar en digital faktura må betale 71 kroner i gebyr.

– Det er åpenbart langt over hva det koster å sende en digital faktura. Det reagerer vi sterkt på, sier Blyverket.

Hestenes sier deres fakturagebyr er på samme nivå som det andre bransjer opererer med.

– Husk at fakturagebyret ikke bare skal dekke porto. Det skal også dekke IT-systemene som administrerer utsendelse av faktura, selve kostnaden ved å sende faktura, og lønnskostnadene til menneskene som må til for å utvikle og drifte systemene.

Ingvill Hestenes, administrerende direktør Convene. Foto: Convene

 

Misbruk av dominerende stilling?

Convene har en markedsandel opp mot 80 prosent og er den største aktøren for betalingsløsninger blant fastleger.

Forbrukerrådet mener selskapet kan rammes av konkurranselovens forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, paragraf elleve:

A) Å påtvinge, direkte eller indirektem urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår.

B) Å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.

Forbrukerrådet skriver i rapporten at de mener at «… Konkurransetilsynet bør vurdere om Convenes tvungne koblingssalg av inkassotjenester, fem års bindingstid og overprising av fakturagebyrer bryter mot konkurranselovens forbud mot misbruk av dominerende stilling.»

Convene-sjefen sier at deres løsninger har 12 måneder til tre års kontrakter. Hun påpeker at deres kunder kan velge, noe som er definert i kontrakt også, om de ønsker kun purretjenester eller om de ønsker en ordinær inkassoløype etter lovens krav.

– Mange av våre kunder i dag har kun purretjenester, så dette er direkte feil. Vi gjør kontinuerlig tilpasninger ut mot våre kunder for å sikre så tidlig innbetaling som mulig. det betyr blant annet at vi har ekstra varsler på sms, og et team som ringer ut for å sikre at sluttbruker ikke får høyere gebyrer enn nødvendig.

 

– Må tilpasses alle

Allmennlegeforeningen uttaler til NRK at de er kritisk til gebyrpraksisen. Leder, Nils Kristian Klev, sier at mange sliter med å ta i bruk digitale løsninger, og at leverandører må ta inn over seg at man må legge til rette for universell utforming av løsninger.

Hestenes sier de ønsker deres løsning skal kunne betjenes av alle, og at det skal avlaste klinikker som tar løsningen i bruk.

– Betalingsterminalene våre er universelt tilpasset, er på mange ulike språk, har lyd, lys og animasjoner som skal veilede gjennom en betalingsprosess. Vi opplever at de aller fleste mestrer å betale på våre løsninger. Vi har også vunnet priser for nettopp dette, og vet at pasienter over 65 år er dem som er flinkest til å gjøre opp på stedet.

 

Forslag til tiltak

– Dagens gebyrpraksis i primærhelsetjenesten kan ikke fortsette, skriver Forbrukerrådet som har identifisert flere tiltak for å sikre reduserte gebyrer og økt personvern.

Det foreslås blant annet å endre forbrukerkjøpsloven, paragraf 37.3. forslag til ny paragraf er:

«Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen. Gebyret kan ikke være høyere enn satsen for purringer etter inkassoforskriften § 1-2 første ledd. For elektronisk utstedelse eller elektronisk sending av regning kan det ikke kreves gebyr.»

Det foreslås også endre stønadsforskriftens paragraf 2.6 slik at den speiler gebyrtaket som er nedfelt i inkassoforskriften paragraf 1.2 på 35 kroner. Det foreslås også å presisere at fakturagebyr kun kan kreves for postlagte papirfakturaer.

Innføring av overtredelsesgebyr:

Når det gjelder innføring av overtredelsesgebyr skriver Forbrukerrådet at «det vil være hensiktsmessig om kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyrer legges til en sentral instans som for eksempel Helsetilsynet.»

I forslaget står det at det vil være lettere for myndighetene å kreve at en håndfull systemleverandør leverer løsninger som tilfredsstiller regelverket, enn at ansvaret overlates til fastleger og avtalespesialister i de regionale helseforetakene.

«Leverandørene kan enkelt tilpasse systemleveransen slik at fastlegen ikke kan bryte regelverket. Leverandørenes ansvar for å ikke levere løsninger som strider mot helseregelverket må tydeliggjøres.», står det i forslaget.

For å få en preventiv virkning bør størrelsen minst stå i forhold til den urettmessige gevinsten ved å bryte regelverket, skriver Forbrukerrådet.

Forby tvungent koblingssalg av betalingstjeneste og inkassoselskap:

«Det bør være en selvfølge at valg av en dominerende betalingsløsning ikke automatisk binder legekontoret til denne leverandørens inkassoselskap.», står det i forslag om å forby tvungent koblingssalg.

Det foreslås for offentlig finansierte helsetjenester, innføring av pålegg om at legekontoret har siste ord om krav som sendes til inkasso, og forbud mot koblingssalg av betalings og inkassotjeneste. ‘

– Hestenes, hva tenker dere om Forbrukerrådets forslag til tiltak?

– Det koster ikke noe mindre å administrere fakturautsendelse i helsesektoren enn det gjør i andre bransjer. Vi utvikler og drifter administrasjonssystemer for klinikker slik at de kan bruke mer tid på pasienter og mindre tid på administrasjon.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!