KRITISK: – Det er ikke ok at det blir masse penger å betale for pasienter i den offentlige helsetjenesten, sier Svein Aarseth, fastlege og leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen. Foto: Lasse Moe Foto:

Fastleger om forretningsmodell:– Etisk problematisk

I 2017 omsatte Melin Holding AS for 554 millioner, og eieren tok ut 142 millioner kroner i utbytte. Deler av inntektene kommer fra pasientene, gjennom betalingsgebyr og inkassokrav.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tidligere sørget de fleste legekontor selv for fakturering og innkreving av eienandel, men de siste årene har stadig flere gått over til betalingsautomater, hvor Melin Medical er den største leverandøren. For legen har dette åpenbare fordeler, som slipper å bruke tid på fakturering og kan bruke mer tid på pasientene. Men flere leger uttrykker nå at denne tjenesten også har en bakside.

Dersom en pasient går rett forbi betalingsautomaten og glemmer å betale egenandelen, eller ikke kan gjøre opp for seg der og da, beløper raskt purregebyrer og renter som Melin Collectors krever inn. Slik kan 200 kroner vokse til 5000 kroner når inkassoselskapet til slutt sender kravet til namnsmannen.

Les også: Slik tok han styringen på fastlegekontorene

Eksplosiv vekst i tvangsinndrivelser
I 2016 fikk Melin Collectors knallhard kritikk fra Finanstilsynet for blant ulovlige inkassosalær mot 3996 mindreårige, og for å ha innkrevd for høye gebyr for tidlig. I februar i år stilte tilsynet spørsmål om selskapets eksplosive vekst i tvangsinndrivelser. I 2015 sendte Melin Collectors 183 utleggsbegjæringer til namsmannen, mens det i 2016 hadde økt til 6426 begjæringer – og videre til hele 26.846 tvangsinndrivelser i 2017.

Finanstilsynet ba om en redegjørelse, og viste til at det er god inkassoskikk ikke å ta de sterkeste virkemidlene i bruk så lenge det er grunn til å tro at «mer lempelige vil føre til samme resultat». Finanstilsynet avsluttet tilsynssaken med at det ikke forelå noe kritikkverdig, men selskapet er fortsatt i tilsynets søkelys.

– Vi mottar klager på selskapet, men ikke urovekkende mange i forhold til det totale antallet inkassosaker. Det at selskapet har vokst fort og at virksomheten retter seg mot en skyldnergruppe som er spesielt sårbar, gjør at vi likevel løpende vurderer om det er hensiktsmessig å følge opp Melin Collector ytterligere, sier Anne-Kari Tuv, seksjonssjef for seksjon for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet.

Når egenandelen ikke blir slettet, hender det at fattige pasienter forlater legekontoret med ubetalt regning, og da er systemet automatisk og ubarmhjertig i sin purring med gebyr Steinar Westin, pensjonert fastlege

– Finanstilsynet ba Melin Collectors og syv andre inkassoselskaper om et orienteringsmøte knyttet til økningen i antallet saker som oversendes namsmannen. Vi hadde et konstruktivt orienteringsmøte med Finanstilsynet i februar i år, og det har ikke vært behov for ytterligere oppfølging utover det, sier administrerende direktør Ingvill Hestenes i Melin Medical.

– Etisk inkasso
I en kvartalsmelding fra Melin Group i 2017 skriver Hestenes: «increasing the number of terminals is important as it creates a domino effect on revenue, driving the number of invoices generated and following debt collection».  

– Er flest mulig inkassosaker et uttalt mål for selskapet?

– Dette er en enkel forklaring på statistisk årsakssammenheng: Jo flere kunder vi får, desto flere fakturaer sender vi ut. Og siden andelen inkassosaker er ganske konstant, vil derfor antallet inkassosaker statistisk sett øke, sier Hestenes.

– Vi har fokus på etisk inkasso, som gjør det mulig for klinikken selv å bestemme hvilke krav som følges opp. Dette med bakgrunn i at de kjenner skyldneren best fra sin behandlings-hverdag. Vi jobber også aktivt med å skape dialog med skyldner slik at betaling finner sted så tidlig som mulig i prosessen for å unngå at kravet øker, sier Hestenes, som understreker at salærene blir regulert i forskrift til Inkassoloven.

Les også:  Advokat: – Melin fester grepet om hele verdikjeden.

– Ubarmhjertig system
Dagens Medisin har vært i kontakt med flere fastleger som er ubekvem med det som oppfattes som en aggressiv inndrivningspraksis.

– Jeg vil bare være lege, og overlate det administrative til andre. Men det er ikke bra når dette fører til at vi påfører pasientene høye kostnader, sier Svein Aarseth, fastlege og leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen.

Han understreker at leger skal ta hensyn til pasientenes økonomi.

– Det står i vårt etiske regelverk. Jeg tenker at det vi gjør nå med betalingsordninger, kan være etisk problematisk. Vi som leger må selv ta ansvar for hvordan vi innretter system for pasientbetaling, sier Aarseth.

Han får støtte fra mangeårig fastlege og professor, Steinar Westin.

– Som doktor opplever man noen ganger at det er pasientens økonomi som er problemet, og i «gamle dager» var det da lett å slette egenandelen. Men i det nye systemet er dette tungvint og komplisert. Når egenandelen ikke blir slettet, hender det at fattige pasienter forlater legekontoret med ubetalt regning, og da er systemet automatisk og ubarmhjertig i sin purring med gebyr. Selv om det formelt er riktig at folk skal gjøre opp for seg, så er systemet firkantet og bringer pasienten opp i klemma, Westin.

Les også: Legeforeningen: Flere leger vil vekk fra Melin

– De svakeste rammes
Legene er bekymret for at det ofte er pasienter med langvarig sykdom, hyppige brukere av helsetjenester og kanskje med dårlig økonomi, som rammes hardest av høye gebyr og inkassokrav.

– Dårlig økonomi skaper uhelse. De pasientene som kanskje har det aller vanskeligst, rammes hardt av en slik praksis, sier fastlege Thomas Bache-Grøndahl.

– Det er en beskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i. Våre kunder har mulighet til å velge hvilke krav som skal følges opp med inkassopågang, og i tillegg har de svært vide muligheter til å annullere egenandeler og påløpte omkostninger i lang tid. Om klinikken har krav man ikke ønsker skal følges opp, så har man full frihet til dette, og dette praktiserer klinikkene i stor grad i dag, sier Ingvill Hestenes i Melin Medical.

– Ved innkreving av omkostninger fra dem som har minst, vil de beskyttes av inkassoloven, og i tillegg vil det ikke foretas tyngre tiltak mot denne gruppen gjennom våre løsninger. Vi har et ansvar overfor legene med å følge opp ubetalte krav, og det er et ansvar vi tar på alvor slik at de kan være trygge på at vi følger opp selv etter at gjentatte purringer er neglisjert. Når det er sagt, så forblir faktisk den store majoriteten av ikke-betalte krav ikke fulgt opp grunnet kreditering fra klinikkene, eller ved at Melin Medical selv lar kravene ligge basert på interne analyser, sier Hestenes.

Professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Uheldig eierskap
Professor Mads Andenæs ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, mener det er svært uheldig at Melin Medical eier Melin Collectors og dermed sitter på styringen både for betalingstjenester og inkassovirksomhet.

– Det gir en uheldig egeninteresse i høye gebyrer og en til dels aggressiv inkassopraksis, sier han.

Se oversikt: Dette er selskapene til Jesper Melin

Advokat og partner Johan Ratvik i advokatfirmaet DLA Piper sier til Dagens Medisin at det ikke er vanskelig å forstå den rent kommersielle begrunnelsen for at Melin Medical betinger seg retten til å utpeke hvilket inkassoselskap som skal benyttes som inkassator i avtalene om betalingstjenesten.

– Bindingen mellom Melin Medical og Melin Collectors fremstår likevel som problematisk. Melin Medical bruker den makt- og markedsposisjonen de har opparbeidet til å gjøre det lettere å få inn inkassooppdrag til seg selv. Det er uheldig, sier Ratvik.

Advokat og partner, Johan Ratvik i advokatfirmaet DLA Piper.

Han legger til at det i avtalene han har sett mellom Melin Medical og fastlegene, så har ikke selskapet kjøpt kravene fra legene. Likevel er det Melin Collectors, et heleid datterselskap av Melin Medical, som langt på vei bestemmer hvilke krav som skal fremmes og når de eventuelt skal stoppes eller forlikes

– Det kan være problematisk fordi fastlegene da ikke selv avgjør hvilke pasienter som skal slippe å betale, og hvem som skal forfølges med inkassokrav, sier Ratvik.

Lønnsom virksomhet
Ratvik understreker at inkassobransjen gir høye inntekter.

– Inkassovirksomhet har ofte vist seg å være veldig lønnsomt, og når de samme eierne da står bak inkassoselskapet, kan de tjene svært gode penger på dette. For fastlegene spiller dette økonomisk ingen rolle fordi det uansett er pasientene som betaler kostnadene ved inkassoen. Eierne kan her med andre ord tjene godt på å levere noe jeg antar er en forholdsvis greit priset tjeneste til sine egne kunder, fastlegene, og tjene de store pengene på det som fremstår som et sideprodukt som ikke er konkurranseutsatt, og som da pasientene betaler for. Spørsmålet som må stilles, er om dette er til pasientenes beste – de sitter ikke ved forhandlingsbordet når avtalen blir inngått.

Les også: Jesper Melin avviser monopol-kritikk: – Jeg har løst et stort problem for legene

– Det fremstår som sannsynlig at det er nettopp bindingen mellom betalingssystemet og inkassoselskapene, og salget av halvparten av aksjene i Melin Medical, som har gitt de store inntektene og det tilsvarendestore utbyttet vi ser i Melin Holding i 2017.

Powered by Labrador CMS