Tarmkreftkirurgien på Helgeland

Tarmkreftkirurgi er en sentral del i fag- og kompetansebygging av kirurgiske og medisinske spesialiteter for hovedsykehuset for Helgeland – for generasjoner fremover.

Publisert
Harald Nyberg

Innlegg: Harald Nyberg, spesialist i mage-/tarmsykdommer og kardiologi, og pensjonert lege, Oslo

JEG VISER TIL to debattinnlegg i Dagens Medisin, skrevet av henholdsvis sosionom/miljøterapeut Børge Hundnes i Rana kommune og tidligere fagsjef Ida Bukholm ved Helgelandssykehuset.

Innleggene pålegger helseminister Ingvild Kjerkol ansvar for flytting av tarmkreftkirurgien til Rana.

Se også: Helse Nord ønsker ekstern utredning

FORETAKSPROTOKOLLEN. Begge skribentene unnviker fra tverrpolitisk signert foretaksprotokoll av forrige helseminister Bent Høie (H) 27. januar 2020: At Helgelandssykehuset Sandnessjøen etableres som helseforetakets hovedsykehus med slik funksjon:

  • Akuttsykehus med indremedisin med akuttberedskap.
  • Helseforetakets hovedkontor og ledelse legges til hovedsykehus i Sandnessjøen.
  • Lokaliseringen av sykehuset i Sandnessjøen og omegn avgjøres i konseptfasen.
  • Helgelandssykehuset Mo i Rana etableres som akuttsykehus: Indremedisin med akuttberedskap. Sykehuset i Mo i Rana lokaliseres ved nåværende bygningsmasse.

KOMPETANSEBYGGING. Tarmkreftkirurgi er en sentral del i fag- og kompetansebygging av kirurgiske og medisinske spesialiteter for hovedsykehuset for Helgeland for generasjoner fremover. En helseinstitusjon for 87.000 beboere på Helgeland, fremskrevet til 2060. Geografi, demografi, bosettingsmønster, klima og kommunikasjon langs kyst og innland vil i generasjoner kreve et hovedsykehus for Helgeland for 100.000 beboere.

Hundnes og Bukholm pålegger helseministeren ansvar med flytting av tarmkreftkirurgien fra sentrale helseinstitusjoner i Bodø, Tromsø og Trondheim til et mindre bysykehus i Mo i Rana: Et sykehus med manglende fagkompetanse innen gastrokirurgi, innen akuttmedisin – og med manglende robusthetskrav innen tarmkreftkirurgi.

FEIL ADRESSAT. Pasienter og pårørende vil føle trygghet og forutsigbarhet ved helseinstitusjoner med sterk fagkompetanse og for kreftbehandling etter norsk standard for pakkeforløp.

En fagsterk og kompetansebærende helseinstitusjon med krav til robusthet vil være det beste for en fremtidig spesialisthelsetjeneste for Helgeland – og for fremtidig faglig rekruttering av helsepersonell

Begge skribentene appellerer til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om strakstiltak mot det de omtaler som unødvendig ventetid for tarmkreftoperasjoner. Helseministeren er feil adressat.

I Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, følger pakkeforløp for kreft. Målet for pakkeforløpet er kirurgisk startbehandling innen 35 kalenderdager fra sendt henvisning; for 70 prosent av henvisningene.

FORLØPSTIDEN. De regionale helseforetakene (RHF-ene) har det overordnede ansvaret for å sikre at pakkeforløpene med forløpstid blir iverksatt og fulgt opp.

  • Forløpstidene er normerende og ikke en pasientrettighet.
  • Fortsatt er det lovmessige grunnlaget hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.
  • Av og til vil det av faglige grunner være pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normert forløpstid for oppstart av første behandling.
  • Årsaker til avvik fra de normerte forløpstidene bør dokumenteres i pasientjournalen.

Jeg ser på appellene fra professor Ida Bukholm og sosionom Børge Hundnes som partsinnlegg til støtte for Rana-ordførerens omkamp for å kansellere helseminister Bent Høies vedtak fra foretaksmøtet den 27. januar 2020.

Se også: Uttalelse fra Nordlandssykehuset/Helgelandssykehuset HF om tykk- og endetarmskreftkirurgi på Helgeland

FREMTIDEN. Tarmkreftkirurgi er ett av flere fundament for fag- og kompetansebyggingen for et hovedsykehus for neste generasjoner av 100.000 helgelendinger.

En fagsterk og kompetansebærende helseinstitusjon med robusthetskrav, et stort akuttsykehus for boende fra kysten og fra innlandet på Helgeland, vil være den beste garantist for en fremtidig spesialisthelsetjeneste for Helgeland, og for fremtidig faglig rekruttering av helsepersonell.

Hovedsykehuset vil være en samlende helseinstitusjon både som kysthospital og sentrumshospital for hele Helgeland.

LAV TILLIT. Inntil nå har ledelse i Helgelandssykehuset HF sittet på Mo – i samhandlende fellesskap med kommunal ledelse i Rana.

Det er forståelig at en kommune søker å få maksimal uttelling i form av nye arbeidsplasser.

For Helgeland er et nytt sykehus et foretak som forventes å gi et forbedret helsetilbud til hele regionen – og ikke et sysselsettingstiltak. Så langt er det ingen overdrivelse i å hevde at prosessen for å realisere prosjektet, er preget av manglende tillit og konstruktive innspill.


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er født og oppvokst i Sandnessjøen, har vært distriktslege på Nesna, Træna, Herøy og i Vevelstad og hatt en rekke stillinger i spesialisthelsetjenesten. Han gikk av med pensjon i 2010 og fortsatte i lønnet arbeid frem til 2015, det meste av denne perioden som kardiolog ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) på Ål. I fire år var han med i spesialitetskomiteen for mage-/tarmsykdommer. Han har tidligere i sitt yrkesliv hatt sommer- og avspaseringsvikariater ved blant andre Sandnessjøen sykehus, sykehuset i Mosjøen, Rana sykehus og Nordlandssykehuset i Bodø.

Powered by Labrador CMS