Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tarmkreftkirurgien på Helgeland

Tarmkreftkirurgi er en sentral del i fag- og kompetansebygging av kirurgiske og medisinske spesialiteter for hovedsykehuset for Helgeland – for generasjoner fremover.

Publisert: 2022-05-13 — 11.55

Harald Nyberg

Innlegg: Harald Nyberg, spesialist i mage-/tarmsykdommer og kardiologi, og pensjonert lege, Oslo

JEG VISER TIL to debattinnlegg i Dagens Medisin, skrevet av henholdsvis sosionom/miljøterapeut Børge Hundnes i Rana kommune og tidligere fagsjef Ida Bukholm ved Helgelandssykehuset.

Innleggene pålegger helseminister Ingvild Kjerkol ansvar for flytting av tarmkreftkirurgien til Rana.

Se også: Helse Nord ønsker ekstern utredning

FORETAKSPROTOKOLLEN. Begge skribentene unnviker fra tverrpolitisk signert foretaksprotokoll av forrige helseminister Bent Høie (H) 27. januar 2020: At Helgelandssykehuset Sandnessjøen etableres som helseforetakets hovedsykehus med slik funksjon:

  • Akuttsykehus med indremedisin med akuttberedskap.
  • Helseforetakets hovedkontor og ledelse legges til hovedsykehus i Sandnessjøen.
  • Lokaliseringen av sykehuset i Sandnessjøen og omegn avgjøres i konseptfasen.
  • Helgelandssykehuset Mo i Rana etableres som akuttsykehus: Indremedisin med akuttberedskap. Sykehuset i Mo i Rana lokaliseres ved nåværende bygningsmasse.

KOMPETANSEBYGGING. Tarmkreftkirurgi er en sentral del i fag- og kompetansebygging av kirurgiske og medisinske spesialiteter for hovedsykehuset for Helgeland for generasjoner fremover. En helseinstitusjon for 87.000 beboere på Helgeland, fremskrevet til 2060. Geografi, demografi, bosettingsmønster, klima og kommunikasjon langs kyst og innland vil i generasjoner kreve et hovedsykehus for Helgeland for 100.000 beboere.

Hundnes og Bukholm pålegger helseministeren ansvar med flytting av tarmkreftkirurgien fra sentrale helseinstitusjoner i Bodø, Tromsø og Trondheim til et mindre bysykehus i Mo i Rana: Et sykehus med manglende fagkompetanse innen gastrokirurgi, innen akuttmedisin – og med manglende robusthetskrav innen tarmkreftkirurgi.

FEIL ADRESSAT. Pasienter og pårørende vil føle trygghet og forutsigbarhet ved helseinstitusjoner med sterk fagkompetanse og for kreftbehandling etter norsk standard for pakkeforløp.

En fagsterk og kompetansebærende helseinstitusjon med krav til robusthet vil være det beste for en fremtidig spesialisthelsetjeneste for Helgeland – og for fremtidig faglig rekruttering av helsepersonell

Begge skribentene appellerer til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om strakstiltak mot det de omtaler som unødvendig ventetid for tarmkreftoperasjoner. Helseministeren er feil adressat.

I Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm, følger pakkeforløp for kreft. Målet for pakkeforløpet er kirurgisk startbehandling innen 35 kalenderdager fra sendt henvisning; for 70 prosent av henvisningene.

FORLØPSTIDEN. De regionale helseforetakene (RHF-ene) har det overordnede ansvaret for å sikre at pakkeforløpene med forløpstid blir iverksatt og fulgt opp.

  • Forløpstidene er normerende og ikke en pasientrettighet.
  • Fortsatt er det lovmessige grunnlaget hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.
  • Av og til vil det av faglige grunner være pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normert forløpstid for oppstart av første behandling.
  • Årsaker til avvik fra de normerte forløpstidene bør dokumenteres i pasientjournalen.

Jeg ser på appellene fra professor Ida Bukholm og sosionom Børge Hundnes som partsinnlegg til støtte for Rana-ordførerens omkamp for å kansellere helseminister Bent Høies vedtak fra foretaksmøtet den 27. januar 2020.

Se også: Uttalelse fra Nordlandssykehuset/Helgelandssykehuset HF om tykk- og endetarmskreftkirurgi på Helgeland

FREMTIDEN. Tarmkreftkirurgi er ett av flere fundament for fag- og kompetansebyggingen for et hovedsykehus for neste generasjoner av 100.000 helgelendinger.

En fagsterk og kompetansebærende helseinstitusjon med robusthetskrav, et stort akuttsykehus for boende fra kysten og fra innlandet på Helgeland, vil være den beste garantist for en fremtidig spesialisthelsetjeneste for Helgeland, og for fremtidig faglig rekruttering av helsepersonell.

Hovedsykehuset vil være en samlende helseinstitusjon både som kysthospital og sentrumshospital for hele Helgeland.

LAV TILLIT. Inntil nå har ledelse i Helgelandssykehuset HF sittet på Mo – i samhandlende fellesskap med kommunal ledelse i Rana.

Det er forståelig at en kommune søker å få maksimal uttelling i form av nye arbeidsplasser.

For Helgeland er et nytt sykehus et foretak som forventes å gi et forbedret helsetilbud til hele regionen – og ikke et sysselsettingstiltak. Så langt er det ingen overdrivelse i å hevde at prosessen for å realisere prosjektet, er preget av manglende tillit og konstruktive innspill.


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er født og oppvokst i Sandnessjøen, har vært distriktslege på Nesna, Træna, Herøy og i Vevelstad og hatt en rekke stillinger i spesialisthelsetjenesten. Han gikk av med pensjon i 2010 og fortsatte i lønnet arbeid frem til 2015, det meste av denne perioden som kardiolog ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) på Ål. I fire år var han med i spesialitetskomiteen for mage-/tarmsykdommer. Han har tidligere i sitt yrkesliv hatt sommer- og avspaseringsvikariater ved blant andre Sandnessjøen sykehus, sykehuset i Mosjøen, Rana sykehus og Nordlandssykehuset i Bodø.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Børge Hundnes 14.05.2022 07.14.35

    Spesifiser tittel:

    Mine innlegg må leses som en enhet for å få sammenhengen, der første innlegg kommer nederst og videre oppover. Videre sier Stornes: «- Han peker på at det alltid vil være en andel pasienter som defineres som intensivpasienter på grunn av andre sykdommer. – Dette skrev vi også noe om i rapporten. Det er et spekter av pasienter, der noen har mye i bagasjen i tillegg til tarmkreften, som for eksempel nyresykdom. Med alderen dukker det opp ting, og da er det behov for god og robust intensivkompetanse og kapasitet, sier Tore Stornes og legger til: – Det er ikke dagkirurgi dette her». Jeg kan kun snakke for egen del, men jeg tror ingen kan beskylde Ida Bukholm for å tenke partsinnlegg som en del av en lokaliseringsdebatt. Den eneste parten Ida Bukholm skriver innlegg for, slik jeg ser det, er de hun gjennom sin jobb har avlagt ed for å gjøre sitt beste for, pasientene.

  • Børge Hundnes 14.05.2022 07.10.24

    Spesifiser tittel:

    For det andre ser Nyberg helt bort fra begrunnelsen som ble gjort av ledelsen i HSYK og deretter vedtatt i styret i HSYK, at det kun er HSYK Mo i Rana som har den robustheten som trengs for å sørge for sikkerheten for pasientene (som knapt nevnes i Nybergs innlegg) kun finnes ved HSYK Mo i Rana. Dette underbygges av Tore Stornes, seksjonsoverlege ved St Olav Hospital i Trondheim (en av tre fagpersoner som gikk gjennom resultatene etter dødsfall innen 100 dager etter tarmkreftkirurgi ved HSYK Sandnessjøen) når han sier: «– Som vi sier i fellesrapporten etter fagrevisjonen, kreves det robuste fagmiljø med tanke på gastrokirurger og adekvate støttefunksjoner som røntgen, anestesi, operasjonssykepleiere og intensivavdelinger».

  • Børge Hundnes 14.05.2022 07.09.34

    Spesifiser tittel:

    Videre driver han direkte feilinformasjon når han skriver: «- Hundnes og Bukholm pålegger helseministeren ansvar med flytting av tarmkreftkirurgien fra sentrale helseinstitusjoner i Bodø, Tromsø og Trondheim til et mindre bysykehus i Mo i Rana: Et sykehus med manglende fagkompetanse innen gastrokirurgi, innen akuttmedisin – og med manglende robusthetskrav innen tarmkreftkirurgi». For det første vet Nyberg, hvis han bare tenker seg om, at tarmkreftkirurgi allerede er etablert ved HSYK Mo i Rana, den ble bare midlertidig flyttet fra HSYK til NLSH Bodø (med fatale konsekvenser). Årsaken til flyttingen, først til HSYK Mo i Rana og deretter til NLSH Bodø, var de dårlige resultatene ved HSYK Sandnessjøen.

  • Børge Hundnes 14.05.2022 07.08.01

    Spesifiser tittel:

    Harald Nyberg skriver at; «Tarmkreftkirurgi er en sentral del i fag- og kompetansebygging av kirurgiske og medisinske spesialiteter for hovedsykehuset for Helgeland – for generasjoner fremover.», noe som står i rak motsetning til det både Cecilie Daae og Hulda Gunnlaugsdottir ga klar beskjed om da flyttingen fra HSYK til NLSH ble bestemt: «- Både ledelsen i Helgelandsykehuset og Helse Nord RHF har vært tydelige på at kreftkirurgisaken må skilles fra prosessen med Nye Helgelandssykehuset. Det har likevel vært betydelig oppmerksomhet både i media og i befolkningen rundt ulike forhold relatert til tarmkreftkirurgi der disse to sakene knyttes sammen. De henger ikke sammen.»

  • Ida Bukholm 13.05.2022 19.20.11

    Lege

    Dette må vel sies å være flaut når man tenker på at det er en fagperson som skriver dette. Hvordan er det mulig ? Han argumenterer på samme måte som styre i Helse Nord argumenterer for et vedtak og bestemmelse. Hvor er pasientene? Mener forfatteren at han kan mer om hvordan spredning av kreft påvirkes av tiden mer enn meg? Alle som har den minste tanke om pasientsikkerhet vil forstå hvor galt dette innlegget er. Særlig med tanke på at når forfatteren vet at helt fra toppledelsen til den enkelte fagperson har bevisst skjult dødsfall som kom pga feil, skal forfatteren ha kreftbehandling der og samtidig ha bakgrunn som fagperson? Hvordan vet vedkommende at problemet ikke er mye større enn bare kreftkirurgi ved Sandnessjøen? Hvordan forklarer forfatteren støtte til et miljø som jublet over ar pasientene ble sendt ut av Helgeland til lang venting og uvisshet? Må håpe og tro at forfatteren ikke har den interne innsikt i forholdene ved Sandnessjøen sykehus, for det har jeg, som er grunnen

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!