Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Diagnostisk usikkerhet i IT-hverdagen

Som ansatte i et høyspesialisert sykehus med store krav til presisjon i hele kjeden fra man mistenker en alvorlig sykdom, ofte en kreftsykdom, opplever vi at flere planlagte og innførte IT-systemer gjør det vanskeligere og mer usikkert å drive diagnostikk og behandling.

Publisert: 2022-05-11 — 18.50

Kronikk: Marianne Brodtkorb, overlege i onkologi ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
Alexander Fosså, overlege i onkologi ved OUS
Signe Spetalen, overlege i patologi ved OUS
Marius Lund-Iversen, overlege i patologi ved OUS
Eva Sigstad, overlege i patologi ved OUS

Marianne Brodtkorb

Foto: Oslo universitetssykehus

HELSEVESENET STÅR foran store utfordringer. Selv om antallet leger per 100.000 innbyggere øker i Norge, og til tross for en enorm satsing på nye IT-systemer som skal lette kommunikasjonen mellom de mange instansene, er det ofte vanskelig å få stilt riktig diagnose raskt der det er nødvendig for å oppnå et optimalt behandlingsresultat.

Alexander Fosså

Foto: Oslo universitetssykehus

Mangelen på legespesialister er stadig økende – dette merker flere nordmenn på fastlegekontorene rundt om i landet. I sykehusene gjelder dette også patologer og kreftleger. Kravene til at helsearbeidere skal dokumentere og registrere all aktivitet, oppleves av mange som en hemsko for pasientrettet arbeid.

PENGESLUK – OG FRUSTRASJON. Det har vært et håp at moderne IT-systemer skulle forbedre og forenkle mange av oppgavene som utføres av helsefagarbeidere.

Dessverre har det vist seg at mange av de nye systemene i liten grad har bidratt til å forbedre logistikken og sikkerheten. Flere store satsinger har enten medført betydelig vanskeligere arbeidsprosesser etter innføring, for eksempel CMS – en programvare for administrering av kreftbehandling i HSØ – og Carestream – et radiologisystem ved Sykehuset Innlandet – eller har blitt enorme pengesluk for det offentlige (Akson).

Ikke bare forårsaker dette store økonomiske tap, det medfører også frustrasjon blant de ansatte som skal bidra til å utvikle og implementere systemene. Da det allerede er få fagfolk i jobb, må disse selv og/eller deres andre kolleger samtidig sikre at diagnoser og behandling holder samme høye kvalitet og leveres like raskt.

De store kravene som stilles til rask og riktig diagnostisering og behandling, krever skreddersydde IT-systemer der det ikke er risiko for «IT-genererte» feil

FORLØPENES TIDSKLEMME. For kreftsykdommer spesielt skal de såkalte pakkeforløpene sikre at pasientene blir effektivt ivaretatt fra første oppmøte hos lege til oppstart av behandling, med høy kvalitet i alle ledd. All diagnostisering av kreft krever at det tas vevsprøver som analyseres av patologer. Å sikre effektiv prøvetaking og prosessering av preparatet frem til diagnosen er stilt, er en vesentlig del av pakkeforløpenes tidsklemme.

Samtidig krever ny persontilpasset behandling en stadig større og mer avansert innsats per preparat.

UAKSEPTABELT. Som ansatte i et høyspesialisert sykehus med store krav til presisjon i hele kjeden fra man mistenker en alvorlig sykdom, ofte en kreftsykdom, opplever vi at flere planlagte og innførte IT-systemer gjør det vanskeligere og mer usikkert å drive diagnostikk og behandling. Et nytt eksempel på dette er Helse Sør-Øst, som i 2011 inngikk en avtale med Software Point, et firma som skulle levere et overgripende dataverktøy (LVMS) for laboratoriefagene. Prosessen ble blant annet beskrevet i Morgenbladet 1. april 2022.

Siden avtalen ble inngått, er mange helsefagarbeidere tatt ut av klinisk arbeid for å bidra i utviklingen av programmet. Det er avdekket at denne plattformen kan genere feil i diagnosene, noe som er helt uakseptabelt.

STORE ENDRINGSBEHOV. Tross iherdig innsats over flere år har IT-plattformen fortsatt ikke et brukergrensesnitt som tilfredsstiller kravene til rask og sikker diagnostisering av de fleste pasienters prøver. Det har blant annet vist seg at LVMS-plattformen ikke har tilfredsstillende/rask nok tilgang til pasienthistorikk, noe som er helt avgjørende for riktig behandling og vurdering av preparatene.

I 2016 ble det på bestilling fra Helse Sør-Øst utarbeidet en ROS-analyse med tanke på innføring av LVMS ved OUS.

Denne avdekket store endringsbehov som ennå ikke er løst.

VEKK MED «IT-GENERERTE» FEIL! Det er ikke rom for ytterligere tidsbruk på IT-plattformer med suboptimale og upålitelige brukergrensesnitt slik denne prosessen nå har pågått. De store kravene som stilles til rask og riktig diagnostisering og behandling, krever skreddersydde IT-systemer der det ikke er risiko for «IT-genererte» feil.

Utvikling og implementering av nye løsninger må foregå uten at den daglige driften rammes, og det må sikres at nok fagfolk er tilgjengelige for alle oppgaver, både rutine og ny fremtidsrettet innovasjon. Ingen bransjer vil godta forsinkelser i kritisk viktig arbeid på mellom ti og tyve prosent grunnet innføring av ny IT-plattform. At det likevel er bestemt eller faktisk innført på flere områder i helsevesenet, er uakseptabelt. Dette rammer pasientene, og kan redusere deres mulighet til å bli friske.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!