Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«VANSKELIG» PASIENT: – Hvis en pasient har glemt en time eller to, er det viktig å trygge pasienten, og ikke forsterke skammen, sier psykologspesialist Helene Barone.

Foto: Privat

Burde finne årsak til manglende oppmøte hos lege: – Ikke bidra til skam

Vansker knyttet til ADHD kan føre til store konsekvenser for somatisk helse, og til at man blir ansett som en litt «vanskelig» pasient, sier psykologspesialist i Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi. 

Publisert: 2022-04-06 — 09.00

ADHD opptrer sammen med en rekke tilstander, også somatiske. Dersom ikke dette blir tatt hensyn til, kan symptomene på ADHD føre til dårligere oppfølging og prognose med hensyn til somatiske lidelser.

– En del av symptombildet gjør at det er vanskelig å komme seg til timer, huske avtaler og organisere livet. Det er knyttet mye skam til dette, og spesielt i en lege-pasient-relasjon, sier psykologspesialist Helene Barone.

Risikofaktor
Forskning tyder på at ADHD er assosiert med blant annet overvekt, epilepsi, metabolske lidelser, søvnvansker, migrene, kols, demens og autoimmune sykdommer.

Barone er psykologspesialist i Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Vest.

Hun forklarer at det er funnet dårligere regulert blodsukker hos ungdom med diabetes og samtidig ubehandlet ADHD, enn hos barn og ungdom med diabetes uten ADHD.

Det er også viktig å være oppmerksom på risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. Forskning tyder på at det er genetisk overlapp mellom fedme og ADHD.

– Selv om det er vanskelig for de fleste, kan det for personer med ADHD være ekstra vanskelig å følge livsstilsråd.

Stigma
Mange har kjent på skam gjennom hele livet, og at de kan komme til kort på grunn av eksekutive vansker, forklarer Barone. 

Hun viser til en studie hvor det framkommer at pasienter som ikke møtte til to eller flere avtaler hos allmennlege har en høyere dødelighet enn de som møtte til timene.

Det er viktig at allmennleger kartlegger årsaken til manglende oppmøte, og at de ikke induserer skam hos pasientene.

Vanskene kan føre til store konsekvenser for somatisk helse, og at man blir ansett som en litt «vanskelig» pasient, forklarer hun. 

– Hvis en pasient har glemt en time eller to, er det viktig å trygge pasienten, og ikke forsterke skammen, understreker hun.

Barone påpeker at fastleger og annet helsepersonell opplever mye press og har en stressende arbeidshverdag. I en travel hverdag kan det oppleves problematisk når pasienter møter opp for sent eller ikke møter opp i det hele tatt.

– Det er lett å bli irritert og tenke at de ødelegger for sin egen behandling, eller at det ikke er verdt å bruke så mye ressurser når de likevel ikke møter opp til avtalt tid.

Tiltak
Det er viktig å se disse vanskene som en del av tilstanden, understreker hun.

– Du kan gi formaninger gang på gang, men de vet jo hva de skal gjøre. Det er å gjennomføre det i praksis som er vanskelig. 

Så er det også det emosjonelle, skyter hun inn. 

– Personer med ADHD kan bli fortere overveldet. Det å ivareta dette både når pasienten er inne på sykehuset, men også når de kommer ut er kjempeviktig.

Hun understreker at behovene er individuelle, og at for noen er det ikke nødvendig med ekstra oppfølging.  

Barone sier at helsevesenet tidvis burde være flinkere til å ta tak i det som kan være utfordrende for disse pasientene.

– Det er ikke alltid at de med ADHD vet hva de har behov for, og det kan være skamfullt å uttrykke behov. Det er mye moral og stigma knyttet til det å ikke følge opp behandlingen eller å organisere livet sitt.

Blant tiltak som er viktig nevner hun blant annet å sørge for at henvisning til psykisk helsevern blir vurdert ved mistanke om ADHD og å sette inn tiltak ved symptom på ADHD uavhengig av om tilstanden er diagnostisert. 

– Det kan være behov for tettere oppfølging, at informasjonen blir gitt både skriftlig og muntlig, at det er kort og konsis informasjon - som også blir gjentatt.

Man kan sørge for påminnelse i forkant av timeavtaler, hyppigere timeavtaler, nye sjanser dersom de ikke klarer å følge opp, tydelige behandlingsplaner og at helsepersonell arbeider tverrfaglig på tvers av psykisk helsevern og somatikk, sier Barone. 

«Sosialt frikort»
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, viser til at det nylig har kommet reviderte nasjonale faglige retningslinjer for ADHD. 

– De nasjonale retningslinjene er også tydelige på at ADHD gir funksjonsvansker i hverdagen. Fastleger har ofte pasienter med flere sykdommer og plager samtidig, det er vanligere å ha mer enn en kronisk sykdom enn å ha bare en.

Hun påpeker at når pasienten og fastlegen kjenner hverandre over tid tilpasses oppfølging, behandling og informasjon best til hver enkelt pasient.

Det varierer hvordan manglende oppmøte følges opp, forklarer hun, og peker på at fastlegene har lett tilgjengelighet ofte nært der pasientene bor og vil kunne fange opp et mønster om det er gjentatte ganger med manglende oppmøte.

– Vi er opptatt av å senke terskelen for å oppsøke lege for de som har aller størst behov, og noen pasienter med ADHD burde være i den gruppen som fikk «sosialt frikort» uten krav om betaling av egenandel.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!