OPPRØRT: – Når de fatter alle beslutninger før høringsfristen er ute, minner det om misbruk av høringsinstituttet, og vitner om en ren skinnprosess. Helsebudsjettet var lagt lenge før høringsfristen var ute, skriver Per T. Lund til Dagens Medisin. Foto: Apotekforeningen

Foto:

– Minner om misbruk av høringsinstituttet

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2022 trinnpriskutt, endring av legereservasjon og planleggingsfase for pilot for anbud for blåreseptlegemidler. Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen er opprørt over prosessen rundt forslag om trinnpris-legemidler.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er områdegjennomgangen av folketrygdens utgifter til legemidler- gjennomført at Vista analyse og EY, og vurderinger av foreslåtte tiltak gjort av Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp HF.

Trinnpris
Legemiddelverket sendte i sommer forslag til endringer i legemiddelforskriften om avvikling av første kutt for syntetiske legemidler i trinnprisordningen på høring. Høringsfrist var 9. oktober, tre dager før regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Endringen betyr en fjerning av dagens første trinnpriskutt for syntetiske legemidler på 35 prosent.

Legemiddelverket skrev i forslag til endring at forslaget kan gjennomføres uten negative konsekvenser for forsyningssikkerheten i Norge, og at det fremdeles vil være attraktivt å markedsføre og distribuere legemidler til trinnpris.

Regjeringen skriver at for å forebygge at konkurranse uteblir som følge av lav trinnpris- foreslås en minstetrinnpris på 15 kroner per pakning på AIP-nivå. Videre skriver regjeringen at forutsatt at forskriftsendringen kan tre i kraft 1. januar 2022 antas forslaget å redusere folketrygdens utgifter med om lag 30 millioner kroner i 2022.

– Vitner om en skinnprosess
Per T. Lund administrerende direktør i Apotekforeningen, skriver til Dagens Medisin at han er opprørt over at høringsfrist for forslaget var tre dager før budsjettet ble lagt frem.

– I tillegg skriver Legemiddelverket i høringssaken at de ikke har sett godt nok på konsekvenser av forslaget, og ber høringsinstansene spesielt kommentere dette. Når de fatter alle beslutninger før høringsfristen er ute, minner det om misbruk av høringsinstituttet, og vitner om en ren skinnprosess. Helsebudsjettet var lagt lenge før høringsfristen var ute, skriver Lund.

Lund skriver også at han mener regjeringen ikke følger opp Stortingets anmodning fra i fjor om å vurdere prisjustering av apotekavansen årlig.

– At apotekenes betaling for arbeidet med reseptlegemidler står helt stille år etter år, betyr at apotekene taper omkring 50 millioner kroner årlig. Det er en forsømmelse at regjeringen ikke melder tilbake til Stortinget hvilke vurderinger som er gjort. Og det er en forsømmelse at ikke apotekenes offentlig regulerte inntekter følger pris- og lønnsutviklingen i samfunnet.

Anbudspilot
Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2022 å bevilge 11 millioner kroner til gjennomføring av pilot for anbud for blåreseptlegemidler, med kolesterolsenkende legemidler (PCSK9-hemmere) som pilot.

Regjeringen skriver at piloten skal bidra til etablering av gode prosesser, herunder forankring av spesialistgrupper som vil være sentral i utformingen av konkurransegrunnlaget. Videre skriver regjeringen at det tas sikte på at nødvendige forskriftsendringer kan tre i kraft i 2022, at anbud kan lyses ut i andre kvartal 2022 og at kontraktsperioden begynner 2023.

– Dette handler om å bruke 11 millioner kroner på å lage en dårligere blåreseptordning. Disse pengene burde blitt brukt til andre formål, all den tid regjeringen selv sier at vi må bruke betraktelig mindre oljepenger de neste årene, uttaler Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

BØR AVVISES: Bekkemellem sier til LMI sin nettside at endringene vil føre til at de svakeste pasientene får et dårligere tilbud. Foto: Vidar Sandnes

– Dette er jo også bare starten. Som vi så i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år, så ønsker departementet å involvere mange flere medisiner hvor utviklingen de siste årene har sett at nye og mye bedre produkter har kommet på markedet — som migrene og blodfortynnende — i samme ordning. Når piloten er gjennomført, vil vi se at flere og flere pasientgrupper kommer til å oppleve det samme, uttaler Bekkemellem.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

– Bør avvises
Bekkemellem uttaler at det i forslag til statsbudsjett ikke er utredet hva som er mulige konsekvenser for pasienter.

– Regjeringen hevder i forslaget til statsbudsjett å ha kvittert ut dette vedtaket. Men i de få avsnittene som står om dette i budsjettet er det ingen utredning av konsekvensene for pasientene. Slik vi ser det har ikke regjeringen gått inn på det som Stortinget ba om. I stedet for å igangsette en utredning av pasientkonsekvensene slår regjeringen nærmest uten videre fast at anbud ikke vil ramme pasientene, uttaler Bekkemellem som mener at Stortinget ikke har fått det grunnlaget som det burde ha for å vurdere om det bør innføres anbud på blå resept.

– Derfor mener vi at bevilgningsforslaget på 11 millioner kroner bør avvises.

Det er Legemiddelverket som vil ha overordnet ansvar for gjennomføring av piloten, blant annet etablering og koordinering av spesialistgrupper.

Legereservasjoner
I områdegjennomgangen ble det anbefalt tiltak mot å begrense antall legereservasjoner mot bytte i apotek uten faglig begrunnelse. Regjeringen skriver at legereservasjoner utgjør en kostnad for folketrygden på om lag 190 millioner kroner årlig. De 20 legemidlene eller legemiddelgruppene med høyest reservasjonsgrad utgjør rundt 45 prosent av merkostnaden.

Helsedirektoratet har vurdert anbefalinger i områdegjennomgangen knyttet til legereservasjon. Basert på Helsedirektoratets vurdering foreslås det flere tiltak, blant annet konkretisering av vilkår for reservasjon, utvikling og tilgjengeliggjøring av statistikk, og økt kontrollaktivitet rettet mot legemidler med høy reservasjonsgrad for vurdering av begrunnelsen for reservasjon. Til dette arbeidet er det foreslått 1,8 millioner kroner i statsbudsjett for 2022.

Regjeringen skriver at gjennomføring av informasjons- og kontrolltiltak anslås å redusere folketrygdens utgifter med om lag 8,5 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS