Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SKUFFET: Kvinnens advokat, Erik Bryn Tvedt, er skuffet over utfallet i Høyesterett. 

Foto: Per Corneliussen/privat

Høyesterett forkastet anken til tvangsinnlagt kvinne

Kvinnen har vært tvangsinnlagt på et aldershjem siden 2018 og ville skrives ut slik at hun kan ta seg «to drammer» før hun legger seg. Men Høyesterett mener inngrepet er nødvendig for å unngå alvorlig helseskade.

Publisert: 2021-06-16 — 06.00
LES OGSÅ
Høyesterett skal vurdere om kvinne kan holdes tilbake med tvang

Det var første gang at Norges øverste domstol behandlet en sak om tvungen somatisk helsehjelp etter Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4a.

Saken gjelder en kvinne i 50-årene, med et betydelig alkoholproblem og flere psykiske og somatiske diagnoser, som har vært tvangsinnlagt på et hjem for demente siden juni 2018. Kvinnen har hele tiden motsatt seg behandlingen.

– Jeg drakk for å slippe smertene, men det trenger jeg ikke nå fordi jeg får smertestillende medisiner. Et par drammer om kvelden gjør meg også glad. Jeg klarer å slappe av og sover godt. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var, sier hun til Dagens Medisin.

Skuffet
Kvinnens advokat, Erik Bryn Tvedt, er skuffet over utfallet i Høyesterett:

– Det antas å være 70.000 nordmenn med skadelig bruk av alkohol i Norge. Legene sier til disse pasientene at de bør slutte å drikke alkohol da det kan føre til tidlig død og så videre. Dersom vedkommende ikke slutter å drikke og bagatelliserer problemet, har Høyesterett nå åpnet for at denne gruppen nå kan tvangsinnlegges på aldershjem resten av livet, sier han i en kommentar til Dagens Medisin, men påpeker:

Høyesterett har nå åpnet for at nordmenn med skadelig bruk av alkohol kan tvangsinnlegges på aldershjem resten av livet.
Erik Bryn Tvedt, advokat

– Tvangsvedtaket gjelder bare for tolv måneder om gangen. Dessuten har myndighetene plikt til å vurdere forholdsmessighet til enhver tid. Dagens vedtak går ut i juni 2021.

Historisk
Kvinnen vant ikke fram i klagesaksbehandlingen, og heller ikke i tingretten eller lagmannsretten.

– Det er svært få klagesaker over slike vedtak. I 2020 avsluttet statsforvalterne behandlingen av til sammen 30 klagesaker, mot 18 i 2019. Enda færre vedtak bringes inn for domstolene, og dette er første gang et slikt vedtak prøves av Høyesterett, sier Aslak Syse, dr.juris. lege og professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han viser til at søksmålet reiste to rettslige spørsmål:

– Manglet pasienten samtykkekompetanse slik at kapittel 4A i det hele kan komme til anvendelse? Om dette er tilfellet, var de strenge vilkårene for å kunne fatte tvangsvedtak, oppfylt?

Professor emeritus Aslak Syse.

Foto: Vidar Sandnes

– Høyesterett avviste enstemmig pasientens anke, men først etter å ha gått grundig gjennom regelverket som gir Høyesterett såkalt full kompetanse i tvangssaker, det vil si at retten ikke er bundet av hva partene, i dette tilfellet pasienten og staten, måtte mene, eller hva tidligere instanser har lagt til grunn, utdyper han.

I spørsmålet om samtykkekompetanse lente Høyesterett seg på tidligere avgjørelser som gjaldt pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern.

«Det avgjørende må derfor være i hvilken grad sykdommen påvirker personens evne til å foreta en realistisk vurdering av egen tilstand og konsekvensene av behandlingsvalget. En person som på grunn av sykdommen ikke evner å forstå følgene av å motsette seg behandling, vil derfor ikke ha samtykkekompetanse», heter det i den 18 sider lange dommen.

Må vurdere forholdsmessighet
Høyesterett er heller ikke i tvil om at de strenge vilkårene som er oppstilt i loven for denne typen inngripende tiltak, er oppfylt.

– Inngrepet anses som nødvendig for å unngå alvorlig helseskade, og inngrepet er ikke uforholdsmessig ut ifra at liv og helse står på spill. Også menneskerettigheter og Grunnlovens integritetsvern diskuteres i den omfattende dommen, men tilbakeholdet oppfattes som den klart beste løsningen for pasienten, redegjør Syse, men påpeker, i likhet med advokat Tvedt, at:

– Det eneste punktet der dommen kommer pasienten litt i møte, er at det må foretas en løpende vurdering av om tvangstilbakeholdet fortsatt lar seg forsvare, eller om pasienten «på et eller annet tidspunkt bør gis anledning til å «prøve seg» i frihet dersom forholdene tillater det».

– Er du overrasket over utfallet av denne saken?

– Ut ifra de foreliggende papirene, og ikke minst det som ble dokumentert for Høyesterett, var resultatet høyst ventet. Dommen er ikke nyskapende, den forholder seg til tidligere tvangsdommer fra andre rettsfelt. Den er nøktern skrevet og nøktern i sitt innhold, og disse tvangsdommene kommer sjelden pasienten i møte hva gjelder resultat, oppsummerer Syse

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!