Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SETTER PUNKTUM: Kommunen, Statsforvalteren, tingretten og lagmannsretten mener det er helt nødvendig å holde kvinnen tilbake, for å sikre henne den nødvendige helsehjelpen. Nå skal Høyesterett sette endelig punktum i saken. 

Foto: pressefoto

Høyesterett skal vurdere om kvinne kan holdes tilbake med tvang

Kvinnen har vært tvangsinnlagt på et aldershjem siden 2018 og vil skrives ut slik at hun kan «ta seg to drammer» før hun legger seg. Nå skal Høyesterett for første gang vurdere tvungen somatisk helsehjelp etter Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A. 

Publisert: 2021-05-26 — 06.00

Erik Bryn Tvedt er kvinnens advokat.

Foto: pressefoto

Ankeutvalget i Høyesterett besluttet 13. april at anke over Agder lagmannsretts dom 12. februar 2021 skal behandles i Høyesterett.

Saken gjelder en kvinne i 50-årene som har vært tvangsinnlagt på et hjem for demente siden juni 2018, med hjemmel i Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 4A-5, 3. ledd; vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg. (se mer info nederst i denne saken).

Kommunen mener det å holde henne tilbake er helt nødvendig for å sikre henne den nødvendige helsehjelpen.

– På tidspunktet for innleggelsen hadde min klient et alvorlig rusproblem og kunne knapt gå. I tillegg til flere psykiske og somatiske diagnoser. Nå har kommunen fått henne på bena igjen, ved hjelp av blant annet fysioterapi. Hun har også vært edru i tre år og gjenvunnet mye av den erkjennelsen av problemene hun har, selv om diagnosene ennå ligger til grunn, sier Erik Bryn Tvedt, som er kvinnens advokat til Dagens Medisin.

Vedtak etter denne paragrafen kan bare fattes for ett år av gangen og dagens vedtak går ut i juni 2021.

– I dag er hun en kognitiv sterk og godt fungerende kvinne som ønsker å kunne leve litt friere, men som er stengt inne på en avdeling med demente gamle mennesker. Hun er ikke dement, og det er i seg selv en påkjenning å måtte forholde seg til demente hele tiden. Det eneste hun har av utgang er én time i uken med følge for å kunne handle. Hvorfor skal hun ikke få lov til å ta seg et glass eller to? Hvorfor får hun ikke et tilbud på et sted der det er andre med lignende problemer, spør han seg.

Minste inngreps prinsipp
Advokat Tvedt erkjenner at det kan medføre risiko å senke omsorgsnivået.

– Men det dreier seg om å gi et menneske håp om et annet og friere liv. Pasient- og brukerrettighetsloven gir ikke hjemmel for å treffe vedtak som går lengre enn minste inngreps prinsipp. Også i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8, finner vi igjen dette nødvendighetsprinsippet, viser han til.

Det dreier seg om å gi et menneske håp om et annet og friere liv.
Erik Bryn Tvedt, advokat

– Hva er alternativet, etter din og din klients mening?

– Kommunen har et overordnet ansvar for å skaffe den hjelpen som er nødvendig på et egnet sted. Tilbake i 2016 fikk min klient oppnevnt en verge, som hun sa opp med en gang. Da kunne man oppnevnt en verge for henne, mot hennes vilje, noe jeg mener hadde vært et riktig virkemiddel.

– Vil ikke tilbake dit jeg var
Dagens Medisin har snakket med kvinnen i 50-årene. Hun bekrefter at hun har hatt et alkoholproblem.

– Jeg drakk for å slippe smertene, men det trenger jeg ikke nå fordi jeg får smertestillende medisiner. Et par drammer om kvelden gjør meg også glad. Jeg klarer å slappe av og sover godt. Jeg vil ikke tilbake dit jeg var, sier hun.

– Hva mener du selv at du trenger du av hjelpetiltak?

– Jeg trenger et sted å bo og kanskje å få begynt å trene, enten på helsestudio eller hjemme. Jeg trenger hjelp til å handle og gjøre rent fordi jeg har litt nedsatt funksjon i hendene.

LES OGSÅ
Helsejus-ekspert: – Denne dommen vil få betydning for hele saksfeltet

Hun utelukker ikke å si ja til en institusjonsplass for personer med samme type problemer som henne selv.

– Men jeg vet ikke hva som finnes av alternativer. Aller helst vil jeg ha et sted for meg selv. Og kanskje en støttekontakt, sier hun.

Klaget i flere omganger
Kvinnen har klaget på tvangsvedtaket, først til hjemkommunen, så til statsforvalteren i det aktuelle fylket. Saken er også vurdert av Statens helsetilsyn og behandlet i tingretten.

Alle instansene har stadfestet tvangsvedtaket gjort av kommunen.

Saken ble videre anket til Agder lagmannsrett.  

«Det er tilstrekkelig til å ha samtykkekompetanse at (kvinnen) er klar over risikoen ved å drikke alkohol, og at hun til tross for dette vil begynne å drikke igjen. Dette er til stor glede for henne», argumenterer Tvedt, ifølge dommen fra Agder lagmannsrett.

Mens Staten, ved Helse- og omsorgsdepartementet, som er stevnet i saken, mener kvinnen mangler innsikt i bakgrunnen for helsehjelpen og konsekvensene av utskriving.

«Hun ønsker å leve. Videre ønsker hun å drikke alkohol. Dette er helt uforenelig med utskriving til egenomsorg, selv med betydelig støtte», mener regjeringsadvokaten på sin side, også dette ifølge dommen.

Det var dette Agder lagmannsrett la til grunn for å forkaste anken.

Historisk
Onsdag skal saken opp i Høyesterett.

Det blir første gang landets øverste domstol skal behandle vilkårene for tvungen somatisk helsehjelp etter Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A.

Vilkåret om samtykkekompetanse etter denne paragrafen ble behandlet av Høyesterett i 2018, men den saken gjaldt en pasient underlagt tvungent psykisk helsevern. Høyesterett konkluderte under tvil at pasientens krav om utskrivning måtte tas til følge.

Advokat Tvedt viser overfor Dagens Medisin til endringene i Pasient- og brukerrettighetsloven fra 2018, som gjorde det mye vanskeligere for helsevesenet å holde personer tilbake med tvang og ga pasientene sterkere rettigheter i møte med helsevesenet.

– Denne saken vil kunne fortelle om regjering og departement har lykkes, sier han.

– Tvungen helsehjelp er et inngripende vedtak og det er sånn sett ikke overraskende at Høyesterett vil se nærmere på vilkårene. En høyesterettsdom kan bidra til å klargjøre vilkårene for tvungen helsehjelp, slik at de blir enklere for både brukere og helsevesen å forholde seg til. For øvrig må vi nesten avvente dommen for å si noe mer om hva den kan innebære, sier Kirsten Berger, advokat hos Regjeringsadvokaten, i en kommentar.

Fakta:

Pasient- og brukerrettighetslovens § 4A-5: Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg

  • Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen.
  • Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep.
  • Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette.
  • Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter  4A-5første og annet ledd treffes.

EMK Art 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv

  1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
  2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!