Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TENKE NYTT: Sylvi Listhaug tror det kan bli enklere å rekruttere til et helseforetak enn en kommune, særlig med tanke på problemene med fastlegeordningen. Frp åpner derfor for å la helseforetakene overta ansvaret for hele legetjenesten, fastlegene inkludert. 

Foto: skjermbilde

Vil legge fastlegene under helseforetakene

Frp vil at helseforetakene tar over ansvaret for kommunehelsetjenesten. Ap vil gi samhandlingsreformen et ansiktsløft. Legene selv er lite interessert i kreative løsninger på et problem de mener best kan løses med ett grep: Mer penger.  

Publisert: 2021-04-27 — 14.39

Med 14 dager igjen til ettårsdagen for regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten, er det lite som tyder på fastlegekrisen er avverget. Det var utgangspunktet for helsedebatten under Allmennlegeforeningens vårmøte tirsdag.

– Fastlegeordningen renner ut mellom fingrene på oss, mens staten står og ser på. Oppskriften ligger der i handlingsplanen. Det mangler bare en ting: Penger. De må komme i statsbudsjettet for 2022, innleder Marit Hermansen i sin åpningstale.  

LES OGSÅ
1,6 milliarder til fastlegeordningen

– Nasjonal krise
Ifølge legene selv, er det også lite som tyder på at regjeringen har lykkes med ambisjonene i handlingsplanen.

– Vi står i en nasjonal krise, beskriver leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, og viste til at 114 000 nå står uten fast lege – en økning på 45 prosent på ett år.

– I tillegg mangler 193 lister en fast lege. Det gjør at kommunene må ty til dyre vikarløsninger. Utviklingen går i feil retning, slår han fast.

I handlingsplanen for allmennlegetjenesten har regjeringen forpliktet seg til å styrke tjenesten med 1,6 milliarder kroner og har skissert 17 tiltak til stabilisering av og rekruttering til fastlegeordningen.  

– Det haster med en revurdering av første tiltakspakke. Vi må se tegn til at regjeringen mener alvor når de sier de vil sikre en god arbeidshverdag mer nok tid til hver pasient, uten tap av inntekt.

Til sammen mener Legeforeningen at det må 4,8 milliarder kroner på bordet til for å få allmennlegetjenesten på rett kjøl.

– Fastlegeordningen er i fritt fall og det haster mer enn noen gang å sikre den en fallskjerm for en trygg landing. En krasjlanding har vi ikke råd til nå, oppsummerer Klev.

– Vitne til en legeflukt
Fastlege i Trondheim, Lars Christian Lervik, er i gang med spesialiseringen i allmennmedisin og bekrefter de utfordringene Klev skisserer.

– Det er tungt å stå i et spesialiseringsløp og være vitne til at leger flykter fra ordningen og at det dermed blir en enda høyere arbeidsbelastning på dem som står igjen.

– Krisebeskrivelsen oppleves som reell. Uten en stabil og god fastlegeordning, vil man miste effekten av rekrutteringstiltakene. Det er viktig at man satser på parallelle løp, og prioriterer rekruttering og stabilisering samtidig.

Det er tungt å stå i et spesialiseringsløp og være vitne til at leger flykter fra ordningen.
Lars Christian Lervik

Lervik opplever at tanken bak handlingsplanen er god; at kommunene må ta en mye større rolle i å utdanne allmennlegene.

– Tross tiltak som grunntilskudd og styrking av ALIS-avtaler, er det fremdeles veldig mange kommuner som har store rekrutteringsutfordringer, både i periferien og i større byer, og som må ty til tiltak som ligger langt utafor handlingsplanene, sier han. 

– Har ikke lykkes
Til den politiske debatten møtte statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H), Sylvi Listhaug (Frp), Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap).

Bjerke innleder med å avvise at staten det siste året har stått og sett på at fastlegeordningen forvitrer.

– Vi har bevilget midler primært for å bedre rekruttering og stabilisering av fastlegeordningen. Vi vet at mange fastleger jobber for mye og at vi har rekrutteringsutfordringer, men jeg er overbevist om at handlingsplanen og trepartssamarbeidet vil snu utviklingen. Men det vil ikke skje over natta. Om en stund vil fastlegeyrket igjen bli en attraktiv og trygg karrierevei, sier hun.

Kjersti Toppe mener imidlertid det er nødvendig bevilge mer til handlingsplanen nå.

– Arbeidsbelastningen er den største utfordringen og det som gjør at det holder på å rakne, til tross for handlingsplanen. Vi må gi unge leger muligheten til å ta spesialisering med fastlønn. I tillegg må vi se dette i sammenheng med legevakt, som er en enormt stor belastning.

Heller ikke tidligere regjeringspartner Frp mener regjeringens handlingsplan har lykkes.

– Den har verken gjort det attraktivt å bli fastlege eller hjulpet på at flere slutter. Vi må sikre at førstelinjetjenesten, det forebyggende leddet, fungerer godt. Og vi må se på hvilke oppgaver fastlegene har blitt pådynget. Vaksiner kan settes i apotek og vi må se på hvilke andre oppgaver som kan frigjøre tid for fastlegene, sier Sylvi Listhaug.

Vil gi fastlegene til helseforetakene
Fremskrittspartiet lanserer i sitt partiprogram et forslag om at helseforetakene skal overta ansvaret for hele legetjenesten.

– Når man ser pengesekken i ett, vil det være enklere å prioritere førstelinja. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten har økt, mens førstelinja henger etter.

– Helseforetakene sitter på mange leger som kan benyttes der det mangler kapasitet, for eksempel til legevakt. Det kan også være enklere å rekruttere til et helseforetak enn en kommune, særlig når vi ser problemene med fastlegeordningen. Manglende forebygging i førstelinje er lik økt belastning i spesialisthelsetjenesten, særlig i de delene av landet som sliter med rekrutteringen.

Frp vil også fjerne de regionale helseforetakene.

Det er ett år siden handlingsplanen for allmennlegetjenesten lansert, og alle opposisjonspartiene mener situasjonen har gått fra vondt til verre.

Foto: skjermbilde

– RHF-ene bidrar med byråkrati. Helseforetakene lokalt kan enten ha avtaler med private leger eller ansette folk selv og ta ansvar for en legevakttjeneste som fungerer.

Kjerkol i Ap er ikke fremmed for å la helseforetakene få prøve seg på et mer helhetlig ansvar, men peker på at det er gode grunner til at man har et tydelig delt ansvar.

– Primærhelsetjenesten er utrolig viktig for folkehelsa og vi trenger mer kompetanse og flere spesialister. Dersom vi legger dem under helseforetakene, er jeg bekymret for at utviklingen vil peke i motsatt retning. Ap vil heller gi kommunene er større ansvar for å utdanne spesialister. I dag er makten konsentrert spesialisthelsetjenesten. ALIS-ordningen blir viktig og vi tror mer på en styrking den veien. Hvis både samfunnsmedisin og kommunehelsetjenesten skal styrkes, da må også autonomien styrkes. Det vil den ikke gjøre med Frp sitt forslag, tror Kjerkol.

Fra vondt til verre
Det er ett år siden handlingsplanen ble lansert, og alle opposisjonspartiene mener situasjonen har gått fra vondt til verre.

– Det er ingen tvil om at det er store utfordringer og ustabilitet i tjenesten, erkjenner statssekretær Bjerke, men vil ikke male et like dystert bilde av situasjonen som de andre politikerne.

– Første årsrapport ventes i midten av mai. Før den tid er det vanskelig å si noe konkret.

Stabilisering et viktig grep i handlingsplanen og regjeringen har lagt 1,6 milliarder kroner i potten. Legeforeningen mener beløpet må tredobles.

– Vi har forpliktet oss til et beløp, så får vi se når årsrapporten kommer om det er behov for å justere tiltakene. Vi mener at 1,6 milliarder kroner er ambisiøst, men det utelukker ikke at man skal ta en fot i bakken med tanke på økonomi underveis, sier Bjerke.

Lover bedring
Det er bare måneder igjen til stortingsvalget.

Sylvi Listhaug sier Fremskrittspartiet vil ikke garantere for summen Legeforeningen mener behøves, men sier de vi se på «hele tjenesten under ett og kanskje prioritere annerledes».

– Spesialisthelsetjenesten er styrket over år, men både penger og ansatte. Spørsmålet er om man har satt inn nok i førstelinja. Konsekvensen kan være at langt flere som kunne vært hjulpet i førstelinjetjenesten, i stedet kommer til spesialisthelsetjenesten.

Senterpartiet er innstilt på å prioritere penger til fastlegeordningen.

– Midler til at kommunene kan få en pott for å sikre rekruttering og til en nasjonal ALIS-ordning. Men aller først mer penger til fastleger i kommunene, sier Toppe og fortsetter:

– Situasjonen vi står i nå har ikke blitt til i vakuum og må ses i en større sammenheng. Alle oppgavene som har blitt effektivisert i sykehusene har gått til fastlegene. Og sykehus planlegger for at enda flere oppgaver skal overføres kommunene. Det er denne overordnede systemfeilen vi må ta tak i. Det hjelper ikke å pøse på med penger mens sykehusene bygges for små og det legges opp til en videreføring av oppgaver til kommunene – uten at ordningen er rustet for det.

LES OGSÅ
Ap vil hente tilbake helsesekretærene og sette på bremsen på Akson-prosjektet

Det er Aps Ingvild Kjerkol helt enig i.

– Spesialisthelsetjenesten har gjort som de fikk beskjed om; mer dagbehandling og tidligere utskrivninger, men kommunehelsetjenesten har ikke blitt rustet opp for å ta imot sykere pasienter tidligere.  

Også Ap er innstilt på å legge mer penger i fastlegepotten, ut over det regjeringen har lagt i, men vil ikke konkretisere et beløp.

– Utfordringen i dag er at kommunene bruker penger på fastlegetjenesten, en ordning som staten eier. Vi må gi mer kommuner som må ansette leger selv, men samtidig ikke legge sten til byrden for de nyetablerte.

Dette krever legene
Av den mest akutte behovene er kortere lister. Allmennlegeforeningen har regnet ut at prisen på å legge til rette for en reduksjon på listelengden på 200 pasienter, uten at det gir redusert inntekt, vil koste to milliarder kroner.

En nasjonal Alis-ordning som vil gjøre spesialisering i allmennmedisin like attraktiv eller mer attraktiv enn en spesialisering i sykehus, vil koste rundt 500 millioner kroner.

En styrking av fastlegers sosiale rettigheter gjennom SOP-fondet vil kreve minst 50 millioner kroner til – hvert år.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Kirsti Malterud 29.04.2021 10.04.25

    Lege

    Listhaug kom med et liknende forslag for et halvt år siden. Da var ideen at med større fleksibilitet kunne ledige sykehusspesialister steppe inn der det var mangel på fastleger. Jeg tror neppe Listhaug vet at det finnes en medisinsk spesialitet som heter allmennmedisin. Dette faget kan like lite kan betjenes faglig forsvarlig av øyeleger eller røntgenleger som motsatt.

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!