Alternativ behandling – og samforståelse

Loven pålegger legen å innhente bistand og henvise pasienten videre der det er nødvendig og mulig. Det er bedre å la pasienten medvirke for å mestre en utfordrende livssituasjon enn at legen skriver ut en resept på et smertedempende medikament.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Elisabeth A. Olsen Foto: Erik Wiggen/Fontene (2019)

Innlegg: Elisabeth A. Olsen, barnevernspedagog med spesialkompetanse i gestaltterapi og egen praksis ved Gestaltverkstedet, Stavanger

JEG VISER TIL fastlege Lina Linnestads kommentar i Dagens Medisins nettavis (03.04.21), der hun under tittelen «Behandler – eller bedrager» har et spennende innspill om «å lytte til pasienter med erfaring fra alternativ helse».

Som gestaltterapeut er jeg opptatt av at vi som behandlere jobber komplementærmedisinsk, og er et viktig supplement til skolemedisinen. Jeg er opptatt av viktigheten av å bygge bro gjennom samarbeid mellom tradisjonell skolemedisin og komplementærmedisinske tilbud, som for eksempel gestaltterapi, noe som har vist seg å være problematisk.

SAMFORSTÅELSE. Med tanke på overskriftens henvisning til «bedrager», viser jeg til Lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 6, som påpeker at: «Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre, eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse».

I tillegg er Lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 7 positiv til at andre enn helsepersonell kan utøve behandling når det er i samforståelse med pasientens lege.

Jeg vil videre peke på 4. Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) – Lovdata, pkt. 2: «Helsepersonell (herunder fastleger), skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner (og tidsressurser, min tilføyelse) og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell».

Henvisning til annet kvalifisert personell krever forespørsel om dokumentasjon – og fastlegen har et ansvar for å koordinere behandling

DOKUMENTASJON. Jeg tenker at fastlegen må etterspørre dokumentasjon ved henvisning «til annet kvalifisert personell», og denne informasjonen skal også foreligge som dokumentasjon i forhold til legens arbeidshypotese. Fastlegen har også et ansvar for å koordinere behandling, noe som blir problematisk uten skriftlig informasjon annet enn hvis «pasientens behov tilsier det», noe jeg opplever som rimelig løst – og legger ansvaret på pasienten for å uttrykke et behov.

Jeg har gjentatte ganger, gjennom egen erfaring med sykdom, i mitt virke som barnevernspedagog i kommunal barnevernstjeneste og nå også som gestaltterapeut, opplevd liten interesse for «samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell».

Loven er klar, det er et påbud at legen «skal innhente bistand, og henvise pasienten videre der dette er nødvendig og mulig». Som pasient har jeg erfart at det kan virke enklere å skrive ut en resept på et smertedempende medikament enn å involvere pasienten i å medvirke i egen behandling eller tiltak som har til hensikt å mestre en utfordrende livssituasjon.

MEDVIRKNING. Pasientrettighetsloven § 3-1 Pasient- og brukerrettighetsloven – Helsedirektoratet, sier at «Pasient eller bruker blant annet har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder».

Jeg opplever det som viktig å drøfte muligheter og valg før det konkluderes. Jeg opplever at fastlegens tidspress kan gjøre slik drøfting til en utfordring, samt at det begrenser og «legger lokk på» hva pasienten kan ta opp i et kort møte.

Derfor peker jeg igjen på Helsepersonelloven, som sier at en skal henvise videre ettersom faglige kvalifikasjoner og tidspress/ressurser, slik jeg ser det, kanskje ikke strekker til når det gjelder pasientlister som skal gjennomgås. Dette kan medføre at pasienter ikke føler seg ivaretatt.

TVERRFAGLIGHET. Jeg ser at begrepet «holistisk», som det refereres til i Linnestads kommentar, er en faglig term innenfor alternativ medisin, på lik linje med medisinens latinske språk og termer. I løpet av min utdanning innen helse- og sosialfaget ble viktigheten av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid presisert, noe som i liten grad fremkommer i møtet med legen. Tverrfaglig samarbeid innebærer ulike perspektiver og metoder, som i liten grad drøftes i et møte med legen, jamfør pasientrettighetsloven.

En viktig grunn til at det er viktig med nysgjerrighet og åpenhet rundt det komplementærmedisinske tilbud, er at befolkningen i Norge har blitt multietnisk/flerkulturell, og mange har både i Norge og i andre land har, i tillegg til skolemedisinen, tatt i bruk andre tilbud gjennom mange år.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS