Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Behandler – eller bedrager?

Vi må lytte til pasienter med erfaring fra alternativ behandling – de kan bidra til økt forståelse av ulike veier til behandlingsmål. Åpenhet og sunn skepsis må likevel balanseres – slik at man ikke bidrar med hodeløs støtte til humbugmakere uten moralsk kompass.

Publisert: 2021-04-03 — 05.30

Lina Linnestad

Foto: Arkivfoto: Per Corneliussen

KOMMENTAR: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

MANGE SLITER MED langvarige symptomer og plager som de opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp for i helsevesenet. Og det finnes et utall eksempler på pasienter som mener de har effekt av ulike typer alternativ behandling.

Dokumentasjonen som ligger til grunn for de ulike metodene, er imidlertid svært variabel, og ofte glimrer den med sitt fravær.

FAGLIG FORSVARLIGHET? Felles for de alternative behandlingene er at det ikke stilles krav til utøvelsen ut over at man unngår å påføre pasienten alvorlig helserisiko. Dette fremkommer av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v., som erstatter den gamle «kvakksalverloven».

Kravene som stilles til forsvarlighet i Helsepersonelloven, står i kontrast til dette. I §4 heter det at «Helsepersonell skal utrette sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes (..)» og videre «(..) innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.»

Videre omtales ressursbruk i en egen paragraf, §6: «Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift».

For de fleste er det kjærkomment med behandlere som viser ektefølt interesse for ens symptomer og plager. Men i en skog av alternative behandlinger er det vanskelig for både pasient og helsepersonell å orientere seg

NØKTERN OVERVÅKING. Med en skog av alternative behandlingsformer er det vanskelig både for pasient og helsepersonell å orientere seg om tilbudet. Mange aktører har lang erfaring og god dokumentasjon som ligger til grunn for behandlingen, mens andre kan virke å være mer styrt av utsikter til inntekt.

I 1997 oppnevnte Sosial- og helsedepartementet et utvalg som skulle utrede alternativ medisin i Norge.  Dette førte videre til opprettelsen av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Senteret gir kunnskapsbasert informasjon og har også en overvåkingsfunksjon.

Dessverre kan det virke som om en del suspekte, alternative behandlinger markedsføres bedre og når frem til flere pasienter enn NAFKAMs mer nøkterne presentasjon.

AKTØRJUNGEL. Det virker eksempelvis lite sannsynlig at man oppnår tilfriskning ved å gjøre «lysfrekvensene i cellene harmoniske», at man «kommuniserer med kroppen på cellenivå ved hjelp av elektromagnetiske frekvenser eller gjennom avlesing og omprogrammering av underbevisstheten» – eller at man får svar på sine helseplager gjennom «auradiagnostikk» ved å gi opplysninger om navn og fødselsdato på nettet. Og at man betaler – selvsagt.

Forbrukertilsynet får nok å gjøre hvis de skal ettergå denne jungelen av aktører i henhold til Forskrift om urimelig handelspraksis. Ifølge denne forskriftens §1 pkt. 17 står det at det er forbudt «feilaktig å hevde at en ytelse kan kurere sykdom, funksjonssvikt eller misdannelser».

EKTEFØLT INTERESSE? For de fleste er det kjærkomment med behandlere som viser ektefølt interesse for ens symptomer og plager. Det blir satt pris på at man tar seg tid til å lytte – og er villig til å se bredden i problematikken. Særlig kan dette oppleves godt og befriende for en som har slitt med langvarig uhelse.

Det er sannsynlig at en del av de alternative behandlingsformene oppnår positive resultater først og fremst på bakgrunn av denne ivaretakelsen. Dette er i så fall et kraftig spark til skolemedisinerne. Svært mange føler at de kommer til kort i det tradisjonelle helsevesenet, der man lett kan kjenne seg avspist med tidsnød og manglende forståelse.

Alternativ medisin er av og til beskrevet som «holistisk», ved at man har økt fokus på sammenhengen mellom kropp og psyke. Forståelsen av dette samspillet bør være helt sentral, selvfølgelig også for skolemedisinsk helsepersonell.

UTVIKLINGEN. Medisinfaget er i kontinuerlig utvikling, og det avdekkes stadig nye sannheter. Nysgjerrighet og åpenhet er i denne sammenhengen essensielle drivkrefter.

Å stille seg avvisende til alle udokumenterte behandlingsforslag, kan bidra til stagnasjon. Mange skolemedisinere integrerer deler av den såkalte alternative behandlingen i praksis. Pasienter som høster erfaring fra alternativ behandling, må lyttes til, og de kan bidra til økt forståelse av ulike veier til behandlingsmål. Åpenhet og sunn skepsis må likevel balanseres – slik at man ikke bidrar med hodeløs støtte til humbugmakere uten moralsk kompass.

Dagens Medisin, fra Legeliv-spalta i Kronikk og debattseksjonen, 06-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Nina E. Steinkopf 05.04.2021 07.27.12

    tittel

    Takk til Lina Linnestad for kloke refleksjoner rundt alternativbehandling. Kanskje det er på tide å diskutere de etiske aspektene ved at en del skolemedisinere integrerer alternative behandlingsmetoder i sin praksis? Ifølge Legeforeningens etiske regler skal en lege ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier. Videre må legen ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling retter seg mot alternative behandlere. Det finnes flere eksempler på at disse retningslinjene omgås ved at leger går god for alternative behandlinger, basert på anekdoter og oppslag i ukepressen. Det er uheldig, og kan gå ut over pasientsikkerheten. Nina E. Steinkopf www.melivet.com

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!