Mye må løses før helsenæringen blir den nye oljen

Kronikk: Lars Houge, leder for digitale tjenester i Siemens Healthineers

I DAGENS MEDISIN på nett (8. januar) etterlyser Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, handling i utviklingen av norsk helsenæring – med klare referanser til oljebransjen på 1970-tallet.

Jeg deler hennes bekymring for om Norge er klar for å gjennomføre det nødvendige løftet i teknologiutviklingen i helse- og omsorgstjenesten, og vil forklare hvorfor.

ERFARINGSOVERFØRING. Oljenæringens erfaringer kan overføres til helsesektoren. Når de ulike oljeselskapene på sokkelen leter etter olje, får de tildelt et område hvor de må utarbeide egne planer for investering i prøveboring og drift på feltet. Hvert felt er unikt og krever  egne tilpassinger. Hele prosessen gjennomføres etter planer som sikrer god ressursforvaltning for både utbygging og drift. Dette har fungert godt i snart 50 år.

Ville vi ha lyktes med oljeutbyggingen hvis staten skulle lage komplette planer for hele Nordsjøen før man startet med oljeboring? Jeg tror svaret på dette spørsmålet er nei. Vi ville ha stått på stedet hvil og ikke ha kommet noen vei.

Innenfor helsesektoren er det dessverre litt av dette som skjer. Det lages fortsatt for mange utredninger og planer som bygger opp under store systemer som skal passe alle.

FLEKSIBLE LØSNINGER. Vi investerer ikke nok i utvikling av fleksible løsninger som er tilpasset lokale behov. Eksemplet med utbyggingen av oljefelt kan sammenlignes med helsefellesskapene som ble lansert i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Helsefellesskapene skal være et samarbeid for å skape sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester til pasienter som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette krever god lokal forankring med løsninger tilpasset både pasienter og klinikere innenfor helsefellesskapet, uavhengig tjenestenivå.

Helsefellesskapene vil ha behov for å velge ulike løsninger og samarbeidspartnere. Hvis vi trekker parallellen til utbyggingen i Nordsjøen må vi, for hvert helsefellesskap, lage en egen plan for utbygging og drift. Dette må etter min mening også være et førende prinsipp for hvordan helsetjenesten skal sette opp sine regionale og lokale samarbeidsmodeller. Eierskap til løsningsvalg vil gi raskere beslutninger, økt innovasjon og en sunn konkurranse i norsk helsenæring.

TILGJENGELIGE DATA. Direktoratet for e-helse skal tilrettelegge for at data blir tilgjengelig på tvers. Jeg er redd for at det planlegges for mye, og at innovasjonen og gjennomføringskraften drukner i for omfattende målbilder, og en drøm om enhetlige landsdekkende løsninger. Det er både behov og rom for ulike løsninger, det krever imidlertid at Direktoratet for e-helse setter krav til standarder og samhandling.

Jeg håper at program for helhetlig samhandling kan gi et kjempeløft. Om internasjonale standarder, nødvendige nasjonale komponenter og løsninger som binder helsefellesskapene sammen på en hensiktsmessig måte, prioriteres høyt, kan vi komme langt på kort tid.

INNOVASJON. Helsefellesskapene gir oss mulighet til å tenke nytt rundt realisering av teknologi.

Med tilstrekkelige investeringsmidler og autonomi til kommuner og foretak kan lokale behov og nødvendige tilpassinger bli førende for operasjonaliseringen av helsefellesskapene. Da er jeg overbevist om at resultatene ikke lar vente på seg. Vi vil raskt oppleve et velfungerende leverandørmarked med økt grad av innovasjon og nyetablering av virksomheter med internasjonalt potensial – som kommer pasienter, helsetjenesten og samfunnet til gode.  

Interessekonflikt/disclaimer: Siemens Healthineers er et globalt medisinskteknisk selskap som tilbyr produkter og tjenester innen diagnostiske- og terapeutiske bilder, laboratoriediagnostikk og digitale løsninger.