Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fortsatt høyt smittepress

Kjøttproduksjon har bidratt til antibiotikaresistens og kan bidra til pandemier. Smittepresset er fortsatt høyt.

Publisert: 2021-02-11 — 05.34

Tanja Kalchenko

Innlegg: Tanja Kalchenko, Physicians Association for Nutrition (PAN) Norge
Nina Johansen, master i samfunnsernæring, PAN Norge

DET ER BRA at forskerne Madelaine Norström og Anne Margrete Urdahl i Veterinærinstituttet anerkjenner at antibiotikabruken i husdyrhold er viktige drivere for utvikling av antibiotikaresistens. Vi reagerer dog på at de kaller Mattilsynets funn av resistente bakterier i halvparten av norsk kylling i 2013–2015 for «utdaterte» data.

Nina Johansen

Dette handler om et høyt smittepress i norsk fjørfe- og svinenæring og påfølgende risiko, og vilkårene for dette er dessverre fortsatt til stede.

Vi oppfatter det også slik at Norström og Urdahl, ved å kalle monensin og narasin for «parasittmiddel», forsøker å underslå at bredspektrede antibiotika rutinemessig, til daglig, har vært tilsatt i fjørfe-fôret.

ANTIBAKTERIELL EFFEKT. I Felleskatalogen er monensin og narasin beskrevet som «ionofor-polyeterantibiotika», og kjøttindustriens fagsenter Animalia skriver: «Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt».

I Forskrift om tilsettingsstoffer til bruk i fôrvarer, artikkel 5, punkt 4, står det følgende: «Antibiotika, bortsett fra koksidiostatika eller histomonostatika, skal ikke godkjennes som tilsettingsstoffer i fôrvarer».

Det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerkenen, er en nøkkeldriver for pandemier

Internasjonale publikasjoner omtaler monensin og narasin som antibiotikum med bakteriostatisk virkning, som i tillegg virker på sopp og brukes til å fremme vekst hos fjørfe. Norske dokumenter fra 2004 omtalte disse som «antibakterielle stoffer», og det står også at «Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika fra 31.12.2012».

Selv om en del av norsk byråkrati omtaler monensin som et fôrtilsetningsstoff, endrer ikke dette på middelets biologiske egenskaper som antibiotikum. Vi lurer også på hvordan betegnelsen av antibiotika som «fôrtilsettingsstoff» har påvirket statistikken over antibiotikabruken hos husdyr i Norge.

UTFASING. Funn av resistente bakterier førte til utfasing av narasin. Forekomsten av resistente bakterier i norsk kylling var så høy at kyllingindustrien til slutt, etter press fra medier, forbrukere, bekymringer fra leger og risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), måtte fase ut antibiotikumet narasin i 2016.

Etter flere funn av resistente bakterier i kyllingkjøtt skrev VG i 2012 blant annet følgende: «Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst». Tore Midtvedt, lege og en av Norges fremste professorer i mikrobiologi, uttalte samtidig til VG: «Jeg er bekymret for denne bruken. Narasin er et antibiotikum og kan påvirke masse bakterier, særlig de gram-positive. Når de gram-positive reduseres, blir det flere av de gram-negative, som for eksempel E.coli, disse kan også være multiresistente». Også Forbrukerrådet uttalte seg kritisk.

I 2015 skrev Midtvedt dette i VG: «Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser».

RISIKOVURDERING. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte i 2015 en egen risikovurdering: «I dataene fra NORM-VET er det noen funn som kanskje kan tyde på at narasin-resistente bakterier også kan være resistente mot bacitracin og vancomycin (to antibiotika brukt til behandling av mennesker)».

Midtvedt advarte mot dette allerede i 2012: «I Sverige har forskere nylig vist at resistens mot narasin er koblet til resistens mot vancomycin – en viktig type antibiotikum for mennesker.»

SMITTEPRESSET. Utfasing er et eksperiment, fordi smittepresset fortsatt er høyt. Det ble dog ikke gjennomført noen risikovurdering om hvilke andre mikroorganismer som vil utvikle seg i fremtiden, når det bredspektrede antibiotikumet narasin er erstattet av vaksinen Paracox, som kun virker mot koksidier. Når det er fortsatt like mange tusener av kyllinger, like tett stuet sammen i et fjøs, er spredningsforholdene gunstige.

Ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet uttalte følgende i 2015: «Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens».

Husdyrindustrien rolle i pandemier. For et par måneder siden fant danskene flere mutasjoner i SARS-CoV-2-isolater fra mink, og flere millioner mink måtte avlives. «I store farmer kan viruset sirkulere over tid, smitte tilbake til røktere og spres i samfunnet», skriver Hannah Joan Jørgensen, dr.med.vet. med fagansvar for zoonoser ved Veterinærinstituttet og veterinær og seksjonsleder Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.

Resistens er altså ikke det eneste problemet i moderne husdyrhold med stor dyretetthet, som i norsk fjørfenæring. I en rapport fra FNs miljøprogram fra 2020: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, fastslås det nok engang at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerkenen, er en nøkkeldriver for pandemier.

Ved å opprettholde kjøttforbruket, opprettholder vi samtidig betingelsene for at nye pandemier kan oppstå, skriver forskerne i en stor kunnskapsoppsummering, som ble publisert i august 2020 i tidsskriftet Environmental and Resource Economists.

INGEN GARANTI. Risiko må veies opp mot samfunnsmessig gevinst. Uansett hvor mye myndighetene overvåker og dokumenterer smittesituasjon, resistens og antibiotikabruk i norsk fjørfeindustri, er det ingen garanti for at ikke nye resistente bakterier eller virus vil oppstå. Det er nettopp dette det advares om i de rapportene vi viser til. Risiko for pandemier og antibiotikaresistens ved opprettholdelse av dagens høye kjøttforbruk, må derfor veies opp mot en eventuell gevinst.

Er det noen fordeler for samfunnet med statspålagt generisk kjøttreklame via Opplysningskontoret for egg og kjøtt; Matprat? Vi tror ikke det. Antibiotika brukes bare når det er strengt nødvendig på mennesker – ved sykdom. Formålet med antibiotikabruken i husdyrholdet er derimot å produsere kjøtt, et produkt som helse- eller næringsmessig er langt fra nødvendig eller viktig.

Interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatterne representerer den norske grenen av Physicians Association for Nutrition (PAN), og har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold».

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!