Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Antibiotika-debatten er best uten myter

Med henvisning til utdaterte publikasjoner og kritikk mot et parasittmiddel som for lengst er faset ut av norsk kyllingproduksjon, blir kritikken feilslått. Antibiotika-debatten står seg best uten myter og uriktige påstander.

Publisert: 2021-02-01 — 05.29

Anne Margrete Urdahl

Innlegg: Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstitutt Oslo
Madelaine Norström, seniorforsker ved Veterinærinstitutt Oslo

Madelaine Norström

I ET INNLEGG i Dagens Medisin belyser Tanja Kalchenko og Nina Johanson fra Physicians Association for Nutrition Norge (tidligere Helsepersonell for plantebasert kosthold) problemstillinger rundt kjøttproduksjon, antibiotikabruk og antibiotikaresistens. Ved å unnlate å nevne relevante og nyere publikasjoner om antibiotikabruk til dyr i Norge, blir artikkelen dessverre misvisende.

Det er riktig at verden står overfor en stille pandemi av antibiotikaresistens, og at overforbruk og feil bruk av antibiotika til mennesker og dyr er viktige drivere, men i Norge er bruken av antibiotika til dyr meget lav. Det samme er forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr.

GOD DYREHELSE. I 20 år har NORM/NORM-VET-rapporten dokumentert forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og i mat, samt forbruk av antibiotika til dyr. Generelt er det et lavt nivå av antibiotikaresistens i bakterier hos norske dyr – og også lite forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norskprodusert mat.

De siste rapportene viser at det benyttes svært lite antibiotika til dyr i Norge. Fra 2013 til 2019 er bruken av antibiotika i Norge til matproduserende landdyr redusert med 21 prosent, og til hund og katt med 37 prosent. Med andre ord: Godt over regjeringens mål om ti prosent ned fra 2013 til 2020.

I Veterinærinstituttets dyrehelserapport er den generelt gode dyrehelsa i Norge dokumentert, og heldigvis – friske dyr trenger ikke antibiotika.

I Norge er bruken av antibiotika til dyr meget lav. Det samme er forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr

MYTER OG GAMLE DATA. Kronikkforfatterne viser til data som ble publisert for perioden 2013-2015, blant annet om bruk av narasin som forebyggende parasittmiddel i kyllingproduksjonen (2013-tall).

Narasin er fra 2016 faset ut av norsk kyllingproduksjon. Narasin benyttes heller ikke til kalkun, slik det påstås.

Til kalkun har det vært benyttet et annet parasittmiddel – monensin – som næringen nå har startet prosessen med å fase ut. Norsk fjørfenæring er så vidt vi vet de eneste som har faset ut bruk av slike midler. Verken narasin eller monensin har effekt på forekomst av de resistente bakteriene med extended spectrum betalactamase (ESBL), slik det kan oppfattes i det aktuelle debattinnlegget.

DRASTISK REDUSERT. Sist fjørfe ble undersøkt i NORM-VET, ble det vist at forekomsten av ESBL var drastisk redusert og ble funnet kun i 0,4 prosent av flokkene. Dette er resultat av at fjørfenæringen iverksatte flere tiltak for å få ned forekomsten. ESBL dukket opp i norsk fjørfeproduksjon med import av avlsdyr. Derfor ble det blant annet stilt krav overfor eksportør/importør at antibiotika ikke skal ha blitt benyttet rutinemessig i produksjonen. I tillegg ble søkelyset rettet mot smittevern og hygiene for å hindre smitte mellom flokker og besetninger.

Tilsvarende har det vært meget få tilfeller av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) blant norske svin de siste årene, og funn av husdyrassosiert MRSA i svinebesetninger blir fulgt opp med utbruddsoppklaring og bekjempelse i besetninger med påvisning.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og Mattilsynet dokumentert at den viktigste kilden for introduksjon av MRSA til norske svinebesetninger har vært mennesker.

GRUNNLAG FOR TRYGGHET. I Norge brukes antibiotika klart mest til mennesker. Grovt regnet går over ni tideler til folk og under en tidel til dyr, inkludert fisk. Internasjonalt er bildet et helt annet, men norsk politikk bør bygge videre på de dokumenterte gode resultatene i Norge.

Det vil fortsatt være svært viktig å fortsette det gode arbeidet som husdyrnæringene, Mattilsynet og kunnskapsinstitusjonene gjør, for å sikre dyrehelsen og forebygge sykdom hos dyr – slik at vi kan beholde den unikt gode situasjonen som Norge har når det gjelder både dyrehelse og antibiotikaresistens.

Dette er grunnlaget for fortsatt å kunne gi forbrukerne trygg norsk mat.


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Øystein Risø Nilsen 08.02.2021 13.55.34

    Homøopat

    At vi som samfunn er gjort avhengig av misbruk av anti biotiske midler er selve skandalen. Ian Fleming har nok rotert mange ganger i sin grav siden han forlot. Disse medikamenter var ment brukt som akutt livredning - IKKE anvendt i forbindelse med elementære infeksiøse tilstander (foreskrevet av primærleger/veterinærer en mass/ - 99% av bruken på mennesker, og 100% på dyr). Det eksisterer lenge gode alternativer som man ikke er villig til å ta i bruk...hvorfor?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!