Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kamp mot resistente bakterier omfatter husdyrindustrien

WHO peker på industrielt husdyrhold som bidragsyter til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Nå må norske politikere ta debatten om hvordan kjøttforbruket påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte – og ikke minst fremtidige pandemier.

Publisert: 2021-01-19 — 05.12

Tanja Kalchenko

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege i Physicians Association for Nutrition (PAN) Norge (tidligere Helsepersonell for plantebasert kosthold – HePla.no)
Nina Johansen, master i samfunnsernæring, PAN Norge (tidligere HePla.no)

Nina Johansen

VI ER ENIG med helsepolitisk talsperson Nicholas Wilkinson i Sosialistisk Venstreparti (SV) om at kampen mot antibiotikaresistens må ha høy prioritet. Samtidig må ikke denne kampen begrenses til mindre antibiotikabruk i helsevesenet og bruk av vaksiner. Politikere må ta debatten om hvordan vårt kjøttforbruk påvirker faren for antibiotikaresistens, smitte og ikke minst fremtidige pandemier.

Mens antibiotika og vaksiner kan redde liv, er ikke kjøtt nødvendig – verken helse- eller næringsmessig. Debatten om kjøttreduksjon er ikke alltid populær, men helsepolitikere bør prioritere vår helse og tørre å ta kampen.

ANTIBIOTIKA TIL DYR. Husdyrproduksjon er en viktig årsak til antibiotikaresistens. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem industrielt husdyrhold som en av de viktigste bidragsytere til utvikling av antibiotikaresistente bakterier

Dagens intensive husdyrproduksjon, med flere hundre og tusenvis av dyr stuet sammen i store fjøs/haller, skaper forutsetninger for sykdom og smitte, og dermed behov for antibiotika – både som forebygging og som behandling.

Resistente bakterier kan finnes i avføringen selv hos friske dyr, og under slakting og bearbeidelse av mat, kan slike bakterier forurense kjøttet og overføres til mennesker. I tillegg kan resistente bakterier i avføring fra dyr forurense frukt og grønnsaker via jord, vann eller gjødsel med animalsk avfall.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika

BEKYMRINGSFULLT. Situasjonen i Norge er noe bedre, men økt inntak av hvitt kjøtt er bekymringsfullt. Med unntak av kalkun får norske husdyr antibiotika kun som behandling. Men all bruk av antibiotika i husdyrholdet bidrar til økt risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Alle husdyrarter utvikler infeksjoner hvor antibiotikabehandling er nødvendig.

UHELDIG UTVIKLING. Det er heller ikke bare i utlandet vi ser industrialisert husdyrhold. I Norge, som ellers i verden, innebærer produksjon av svin og kylling at flere hundre griser – til flere tusen kyllinger blir stuet sammen i store fjøs/haller. Forbruket av fjørfekjøtt i Norge er nær firedoblet siden 1990. Det kjøttet det nå spises mest av; svinekjøtt og fjærfe, er nettopp kjøttypen hvor Mattilsynet stadig finner multiresistente bakterier.

Mattilsynet har meldt ifra om en uheldig utvikling når det gjelder resistente bakterier hos dyr som skal bli til mat

UTFASING. Veterinærinstituttet har tidligere påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i norsk fjørfe, kylling og kalkunkjøtt, hvor omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier (Escherichia coli). 

ESBL, en annen type resistente bakterier, ble påvist i norsk kylling, i over en tredel av prøvene. Dette skapte stor oppmerksomhet i norske medier, og forbruket av kyllingkjøtt i Norge gikk ned. Norsk kyllingindustri, men ikke kalkunindustrien, valgte å fase ut antibiotikumet Narasin.

Dette betyr ikke at faren er over.

VARSKO. Det er en konstant fare for oppblomstring av både gamle og nye smittsomme sykdommer og resistente bakterier også i Norge. FNs organisasjon for mat og landbruk; FAO, advarer om at selv der det finnes solide sikkerhets- og beskyttelsesregimer, kan utbrudd forekomme når virus og bakterier muterer/endrer seg, unnslipper vaksiner eller reiser langs næringskjeden.

Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien nå er et stort problem i svineproduksjonen.

LØSNINGEN. Antibiotika-resistensen er heller ikke det eneste problemet med dagens høye kjøttforbruk. Over halvparten av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett, og for lite plantekost.

NIBIO foreslo også overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost som løsning på klimakrisen, i sin utredning.

Omlegging til et mer plantebasert kosthold og matproduksjon er altså en god løsning for flere av dagens problemer.

MODIGE POLITIKERE? Til tross for omfattende dokumentasjon om de store samfunnsgevinstene ved grønnere kosthold, klarte ikke dagens regjering, som nylig lanserte sin Klimaplan, å prioritere helse og klima, og stille krav om omleggingen til landbruket i henhold til utredning fra NIBIO.

Kjøttreduksjon vil redusere bruk av husdyr, og følgelig behovet for – og bruken av – antibiotika.

Vi lurer derfor på om SV, hvis partiet kommer inn i regjeringen i september, vil ta opp kampen for bedre helse, og tørre å konfrontere – og stille krav til – kjøttindustrien.


Interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatterne representerer den norske grenen av Physicians Association for Nutrition (PAN), og har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold».

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Bjørn Løndalen 19.01.2021 10.44.00

    Lege

    Skal vi kanskje passe på å presisere følgende: Kalchenko er lege, men hun er radiolog. Hun har ingen spesialitet i de temaer hun tar opp over. Hun har rett til sine meninger, men jeg synes dette er misbruk av en legetittel. Man får inntrykk av at hun har bakgrunn i ernæringsfag, men det har hun altså ikke - meg bekjent.

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!