Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Holden-utvalget foretar samfunnsøkonomisk covid-19-utredning

Ekspertgruppen som ledes av UiO-professor Steinar Holden, skal nå vurdere hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av strategier og tiltak som ligger i regjeringens tre scenarier for pandemien fremover.

Publisert: 2021-02-05 — 06.00

NY UTREDNING: Holden-utvalget, her ved utvalgsleder Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. 

Foto: UiO

Utvalget ble satt ned i slutten av mars 2020, og har som mandat å se på de samfunnsøkonomiske effektene av smitteverntiltakene i Norge under koronapandemien. Gruppen ledes av professor Steinar Holden, som er instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Oppdrag til utvalget kommet fra Helsedirektoratet.

Holden-utvalget består av leder Steinar Holden, Pål Sletten og Olav Slettebø fra Statistisk Sentralbyrå, Preben Aavitsland og Trygve Ottersen fra Folkehelseinstituttet, og Erik Magnus Sæther fra Oslo Economics. Utvalget har sekretariatsressurser fra Finansdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt bistand fra Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

– Godt og helhetlig beslutningsgrunnlag
Vurderingene til Holden-utvalget vil inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for valg av tiltak fremover, både på kort sikt og i tiden fremover med effekt av vaksinasjonsprogrammet.

– Mange av tiltakene som iverksettes har store konsekvenser. For å få et godt og helhetlig beslutningsgrunnlag, trenger vi vurderinger av hvordan ulike strategier og tiltak vil kunne påvirke samfunnsøkonomien, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en uttalelse på Helsedirektorates nettsider.

Stor usikkerhet om forløp
Regjeringen opererer med et optimistisk scenario, et mellom-scenario og et pessimistisk scenario. De tre scenarioene, som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gitt innspill til, viser at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte, smitteverntiltak og norsk økonomi gjennom 2021.

Optimistisk scenario: I dette scenarioet godkjennes flere vaksiner og tilbudet fra produsentene økes, slik at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske. Resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommerferien. Muterte varianter av viruset får ikke fotfeste og holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Det kommer positive data for vaksinenes virkning på infeksjon og smittsomhet. Utviklingen er lovende i hele Europa. I beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren. I dette scenarioet vil behovet for mange av de økonomiske tiltakene avta allerede i 2. kvartal, og de fleste tiltak for å kompensere inntektsbortfall og tapt omsetning kan avvikles i løpet av 2. kvartal. Hovedmål for den økonomiske politikken i dette scenarioet må være å få folk tilbake i jobb så raskt som mulig, kanskje allerede frem mot sommeren. Da må mye aktivitet planlegges og forberedes tidlig, kanskje fra påske. 2

Scenario 2: Kan avvikle alle tiltak ved årsskiftet
Mellom-scenario: I dette scenarioet rokker enkelte hendelser ved viktige forutsetninger for det optimistiske scenarioet. Vaksineleveranser blir forsinket og muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien. Resten av den voksne befolkningen blir tilbudt vaksine før året er omme. Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten. Alle smitteverntiltak, med unntak av råd om hygiene og å holde seg hjemme ved sykdomssymptomer, vil kunne avvikles ved årsskiftet. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare lenger, trolig over sommeren og et stykke utover høsten.

Scenario 3: Tiltak i hele 2021, dårligere oppslutning
Pessimistisk scenario: I dette scenarioet faller viktige forutsetninger på flere områder. Det lykkes ikke å få vaksinert en tilstrekkelig høy andel av befolkningen til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året, enten fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner, det oppstår bivirkninger eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive, slik at man må begynne vaksinering på nytt. Muterte varianter dominerer smittespredningen. Smitteverntiltak opprettholdes og videreføres gjennom sommeren og ut på høsten. Befolkningens oppslutning om smitteverntiltak er ikke like god som før. Kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt. I dette scenarioet vil behovet for økonomiske tiltak vedvare gjennom hele 2021.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Anders Hansen 05.02.2021 08.51.31

    Helseøkonom

    Slik det står i artikkelene ser det for meg ut som nivået på smittevernstiltakene (strategiene) gir seg selv avhengig av smittescenario Kun én strategi per scenario. Skjønner ikke helt hva det skal regnes på når dette strategiene følger så klart av scenariene.. Trodde noe av poenget var å vurdere/evaluere hva som er rett dimensjonering av smittervernstiltak blant ut i fra en totalvurdering av helsemessige og øvire samfunnsmessige konsekvenser, mao vurdere ulike ulike strategier opp mot hverandre der strategiene innebærer ulike sannynligheter for forskjellige smittescenarier.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!