NY EPOKE: – Samlet vil det nye Livsvitenskapsbygget bli en motor for forskning og utdanning i verdensklasse og sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap, fastslår artikkelforfatterne. 

Foto: Ratio arkitekter/Mir

Nytt felles bygg for livsvitenskap – en klok beslutning

Regjeringens beslutning om å realisere nytt bygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Oslo universitetssykehus, er en klok, modig og fremtidsrettet beslutning.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Per Morten Sandset

Innlegg: Per Morten Sandset, viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO)
Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
Erlend Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS
Svein Stølen, rektor ved UiO


SAMORDNING AV
byggeprosjektene til UiO og OUS reduserer byggekostnadene betydelig og gir en stor økning av samfunnsnytten, ikke minst ved å være et viktig grunnlag for å kunne tilby den beste medisinske behandlingen til innbyggerne.

Bjørn Atle Bjørnbeth

Samlet vil det nye Livsvitenskapsbygget blir en motor for forskning og utdanning i verdensklasse, bidra til etablering av nytt næringsliv og sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap.

Se også: Nødvendig å finne en løsning for Livsvitenskapsbygget

KONVERGENS. Livsvitenskap – «life science» – studerer alle sider av hva liv dreier seg om, blant annet oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer, for å løse samfunnsutfordringene innen helse og miljø. Vi trenger ny innsikt som kan bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer, men også for å få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av våre naturressurser, for eksempel våre store fiskebestander.

Tradisjonelt samarbeider forskningsmiljøer internt i sine fagfelt, som for eksempel innen ulike medisinske fagfelt, bio- og molekylærbiologi, farmasi og kjemi. Nye og grensesprengende ideer oppstår gjerne når ideer fra ulike fagfelt brynes mot hverandre enten de er fra livsvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap eller matematisk beregnende vitenskaper.

Dette fenomenet kalles konvergens og er den bærende ideen for Livsvitenskapsbygget, som nå er under oppføring.

NYTT NÆRINGSLIV. Livsvitenskapsbygget skal bli en regional, nasjonal og internasjonal drivkraft for utdanning og forskning innen kjemi, farmasi og livsvitenskap og det er et viktig sentrum i utviklingen av innovasjonsdistriktet «Oslo science city», som etableres fra Gaustad til Majorstua.

Vi trenger ny innsikt som kan bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer, men også for å få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av våre naturressurser

Forskningsmiljøene viser allerede stor evne til nyskaping, patentering av nye innovasjoner og etablering av oppstartselskaper og nytt næringsliv.

Algeta og Vaccibody, som begge har utspring i grenseflaten mellom universitet og sykehus, er eksempler på vellykkede selskapsetableringer som viser vei for nytt næringsliv i Norge.

SAMSPILLET MED OUS. Oslo universitetssykehus (OUS) er, i tillegg til å være lokalsykehus for store deler av Oslos befolkning, Norges viktigste sykehus med en rekke nasjonale og regionale kliniske funksjoner. OUS utfører en omfattende forskningsaktivitet, som blant annet muliggjør innføring av ny og avansert behandling. Immunterapi ved kreft er et av mange eksempler. Forskningen ved OUS skjer i stor grad i tett samarbeid med UiO og mange av de ansatte har delte stillinger ved de to institusjonene.

OUS og UiO er sammen ansvarlig for en betydelig del av den samlede vitenskapelige produksjonen i spesialisthelsetjenesten i Norge.

FORNYELSE. Det er vel kjent at OUS trenger fornyelse av nedslitt og til dels utdatert bygningsmasse. Nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet er under oppføring, og det foreligger planer for å utvide Rikshospitalet på Gaustad og bygge et nytt storbysykehus på Aker-tomten øst i Oslo.

Livsvitenskapsbygget og Nye OUS representerer store investeringer. Det er nærliggende å se forskningsaktiviteten ved Nye Rikshospitalet i sammenheng med virksomheten i det planlagte Livsvitenskapsbygget slik at synergier kan skapes.

Våren 2020 ble det klart at oppføringen av Livsvitenskapsbygget på grunn av krevende grunnforhold ble dyrere enn forventet. En omfattende vurdering viste at det ikke ville være mulig å oppnå ambisjonene om innovasjon og næringslivsutvikling med bygget ved kostnadskutt.

VI SER GEVINSTER. Universitetet utarbeidet sammen med OUS et kunnskapsgrunnlag for å realisere bygget sammen med OUS med Helse Sør-Øst RHF som eie. De to institusjonene ser store gevinster ved partnerskapet ved sambruk og investeringer i kostbar infrastruktur og tettere samarbeid mellom forskergrupper i kunnskaps- og helsesektoren. For UiO betyr løsningen at bygget i hovedsak kan realiseres etter intensjonene. For OUS betyr løsningen at behovet for arealer til laboratorier og forskning kan realiseres tidlig i utbyggingen av nytt OUS.

Regjeringens beslutning om å realisere UiOs livsvitenskapsbygg i samarbeid med OUS er en klok, modig og fremtidsrettet beslutning. Samordningen av byggeprosjektene reduserer byggekostnadene betydelig for hver av de to institusjonene, og gir en stor økning av samfunnsnytten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS