KONFLIKT: Legeforeningen og KS er uenige om hvordan man skal redusere fastlegenes arbeidsbelastning. På bildet: Marit Hermansen (t.v.), president i Legeforeningen, og Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS. 

Foto: Lasse Moe/Vidar Sandnes

Dette er striden mellom Legeforeningen og KS

Før konflikten mellom partene førte til streik, pågikk en heftig debatt i Dagens Medisin. Her kan du lese aktørenes egne ord om bakgrunnen for uenigheten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Mandag 26. oktober ble 23 leger i fem byer tatt ut i streik og Legeforeningen har varslet opptrapping dersom partene ikke kommer til enighet i starten av uken.

Legeforeningen og KS argumenterte for hvert sitt syn i Dagens Medisin før streiken var et faktum.

«Fagre løfter»

I forkant av forhandlingene mellom KS og Legeforeningen i september skrev områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS at «regnestykket ikke går opp» når det gjelder behovet for leger til å gå legevakt i kommuner med få innbyggere.

KS-lederen uttrykte skuffelse over at regjeringen i vår kun valgte å foreslå å nedsette en ekspertgruppe for å vurdere legevakt. Gangsø tok til orde for at staten, Legeforeningen og KS i samarbeid skulle finne «strukturelle grep» for en bærekraftig ordning.

KS-direktøren fikk til svar fra presidenten i Legeforeningen at legevaktberedskap er kommunenes ansvar.

«Vi kan ikke serveres fagre løfter, og vente på enda flere rapporter og utredninger. Nå er tiden inne for å handle», skrev Marit Hermansen.

«Vil ikke sette liv og helse i fare»

Onsdag 16. september var bruddet i forhandlingene mellom partene et faktum.

«Vi vil ha løsninger, men ikke kortsiktige løsninger som setter innbyggernes liv og helse i fare», parerte KS-direktøren på Legeforeningens utspill i forbindelse med bruddet.

«Useriøst», svarte Hermansen i Legeforeningen, som fremholdt at KS avskriver seg alt arbeidsgiveransvar.

Beskrivelsen av at KS «toer sine hender» ville Gangsø i KS ikke gå med på: «Vi håper Legeforeningen vil støtte KS når vi ber Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om fortgang i arbeidet med å finne et bedre nasjonalt system for legevakt», skrev han 24. september.

«Spikeren i kista»

Flere leger har tatt til orde mot dagens ordning i spaltene. Lege i Porsanger Bjørg Bakke skriver at hun på det meste har en total arbeidstid på opp mot 120 timer i uken og spør seg om legevaktordningen er den siste spikeren i kisten for fastlegeordningen.

I midten av oktober ble det klart at Legeforeningen ikke godtok resultatet av forhandlingene hos Riksmekleren og planla for streik.

Samme dag hadde leder og styremedlem i interesseorganisasjonen Norsk Legevaktforum, Line Heimestøl, og Sverre Håkon Evju, ute et innlegg hvor de er kritiske til å ha slitne leger på vakt.

«Våre leger og sykepleiere har alle kjent på økt arbeidsbelastning i forbindelse med covid-19- pandemien. Dette bidro til en ytterligere tydeliggjøring av hvor viktig det er å ha gode rammer på plass for å sikre forsvarlig, akutt helseberedskap i kommunene», skriver Heimestøl og Evju.

Lik behandling

Siden har også forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) meldt seg på i diskusjonen. Forskningsmiljøet gjennomførte i 2018 en undersøkelse av fastlegers tidsbruk på oppdrag fra Helsedirektoratet.

«For sykehuslegene er vaktarbeid for lengst tatt med i beregningen av total arbeidstid. Det er på tide at fastlegene får samme behandling», skriver Jesper Blinkenberg med kolleger.

Powered by Labrador CMS