Kommunehelsekrise, ikke bare fastlegekrise

Det er krise i kommunehelsetjenesten. Men en stivbeint stat og kommunesektor lytter ikke – verken til leger, manuellterapeuter eller fysioterapeuter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Peter Chr. Lehne

Innlegg: Peter Chr. Lehne, leder for Norsk Manuellterapeutforening

HØSTENS FORHANDLINGER mellom staten/KS og Legeforeningen om fastlegenes normaltariff, endte med at legene i en protokolltilførsel påpekte at:

«Takstoppgjøret fungerer ikke i dag som en arena der ordningene tilpasses dagens realitet, verken mht. kostnadsutvikling eller faglig utvikling. Dette har etter Legeforeningens syn bidratt til den vanskelige situasjonen i dagens fastlegeordning med underfinansiering og manglende samsvar mellom rettigheter og plikter».

UVILJE FRA KS. De siste årene har fastlegene blitt pålagt mange nye oppgaver, og mange av legene har arbeidsuker som langt overgår ordinære regler i arbeidsmiljøloven. KS har ikke vært villig til å redusere legenes arbeidsbelastning når det gjelder deltakelse i legevakt, og tross mekling kan det bli legestreik fra slutten av måneden.

Se også: Flere og mer motiverte legevaktleger må sikres – nå!

Parallelt med legeforhandlingene har manuellterapeutenes og fysioterapeutenes forhandlinger om takster og driftstilskudd endt med brudd fra yrkesorganisasjonenes side. Det er første gang i historien at dette skjer. Årsaken var staten ikke var villig til å følge tidligere inngåtte avtaler og kompensere kostnader som følge av nye pålagte oppgaver i klinikken.

Samtidig gjorde staten/KS det klart at de ikke ville forhandle om rammen for oppgjøret.

Vi har gjennom flere år opplevd en stadig mer stivbeint stat, som ikke er lydhør for utfordringene i kommunehelsetjenesten

EN STIVBEINT STAT. I Norge har det vært god tradisjon for at partene i arbeidslivet løser utfordringer og legger til rette for fagutvikling gjennom forhandlinger. Vi registrerer med bekymring at forhandlingsinstituttet ikke lenger ser ut til å fungere som det skal på dette viktige samfunnsområdet.

Vi har gjennom flere år opplevd en stadig mer stivbeint stat, som ikke er lydhør for utfordringene i kommunehelsetjenesten. Under forhandlingene i år inviterte ikke staten/KS til reelle forhandlinger med manuellterapeuter og fysioterapeuter, men til diktat. Da mente organisasjonene at det var bedre å bryte, enn å bli brukt som alibi for å ha støttet et resultat vi ikke har fått forhandle på – og som vi ikke mener er godt nok.

KOM MED ET MANDAT! De om lag 4800 fastlegene og 3700 avtaleterapeutene utgjør en stor og viktig del av den offentlige kommunehelsetjenesten i Norge. Driftstilskudd og takster som holder tritt med kostnadsutviklingen, er nødvendig for å opprettholde en bærekraftig og levedyktig offentlig helsetjeneste. En redusert tjeneste rammer til syvende og sist den gruppen som tjenesten er til for – pasientene.

Vi ber om at regjeringen, neste gang det skal forhandles med yrkesorganisasjonene, utstyrer sine forhandlere med et mandat som tillater dem å føre reelle forhandlinger, ikke «skinnforhandlinger».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS