Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Flere og mer motiverte legevaktleger må sikres – nå!

Plikten til legevakt må opprettholdes, men vilkårene må forbedres. Det vil kreve mange nye årsverk på landsbasis og vil koste mer for kommunene, men kan være prisen som må betales for å redde fastlegeordningen og få flere og mer motiverte leger til legevaktene.

Publisert: 2020-10-18 — 11.20

Jesper Blinkenberg

Kronikk: Jesper Blinkenberg, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE Norwegian Research Centre, Bergen
Isabel Sebjørnsen, forsker ved NKLM
Steinar Hunskår, seniorforsker ved NKLM og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen

DET ER BRUDD mellom Legeforeningen og KS om nye rammer og vilkår for legevaktlegene, og det er overhengende fare for legevaktstreik.

Isabel Sebjørnsen

Hovedkonflikten gjelder kommunenes rett til å pålegge fastlegene legevakt, nærmest i ubegrenset timetall.

Legene ønsker tariffestede begrensninger nå, istedenfor nye utredninger. Legevaktene trenger at fastlegeordningen styrkes og at tilgangen til legevaktleger sikres.

KOMPETANSE – OG MOTIVASJON. Legevakt sikrer befolkningen effektiv tilgang til helsehjelp når sykdommen eller skaden er slik at det ikke kan vente. De 169 legevaktene i Norge mottar over to millioner henvendelser årlig, de fleste ved kontakt til nasjonalt legevaktnummer: 116117.

Legevaktlegenes oppgaver er først og fremst å undersøke og behandle akutt syke og skadde pasienter i legevaktlokalet, men også å reise på hjemmebesøk eller rykke ut ved ulykker og andre akutte situasjoner. De fleste pasientene ferdigbehandles på legevakten.

Av pasientene som tilses av lege på legevakt, legges cirka hver tiende inn på sykehus. Denne sorteringen er vanskelig, men likevel avgjørende for at de riktige pasientene kommer til sykehus til rett tid, og at ikke akuttmottak og sykehus bryter sammen av overbelastning. Arbeidet er faglig utfordrende og krever derfor kompetente, motiverte og helst uthvilte leger.

Legene ønsker tariffestede begrensninger nå, istedenfor nye utredninger. Legevaktene trenger en sterkere fastlegeordning – og en sikret tilgang til legevaktleger

Se også: En sliten lege er ingen god lege

STYRKING AV LEGEVAKTEN. Legevakt er en essensiell del av kommunenes helsetjeneste, og den sikrer befolkningen hjelp døgnet rundt.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har i 15 år vært en viktig premissleverandør for den gode faglige utviklingen som har skjedd i norsk legevakt.

Politisk vilje, utredninger, forskning og innspill har ført til at lovverk, avtaler og nasjonale retningslinjer gradvis har gitt oss en legevakttjeneste som er bedre organisert, faglig sterkere og bedre utstyrt enn før.

PREMISSER. NKLM har bygget sine anbefalinger på noen få premisser, som i stor grad er tatt hensyn til gjennom Akuttmedisinforskriften og Helsedirektoratets nasjonale veileder for legevakt:

  • Legevakt er allmennmedisin. Det betyr at allmennleger, i praksis fastlegene, er de legene som skal utgjøre ryggraden i legevakttjenesten. Det er disse legene som har de beste forutsetninger for jobben, og som kommunene har tilgang til og råderett over når lokal legevakt skal organiseres. Dette er uttalt av Stortinget, i Samhandlingsreformen og understrekes i Akuttmedisinforskriften.
  • Legevakt er både en beredskapstjeneste, en akuttmedisinsk tjeneste og en viktig serviceinstitusjon for medisinske råd døgnet rundt. Dette har vi sett under pandemien, der legevaktene utfører en stor og helt avgjørende innsats. Lege er i beredskap også når aktiviteten er lav. Det blir mange vakttimer på hver lege i de minste legevaktdistriktene med få leger.
  • Legevaktarbeid krever kompetanse, og er ikke venstrehåndsarbeid eller noe som enhver lege kan gjøre på toppen av annen stilling. Derfor legger Akuttmedisinforskriften stor vekt på kompetanse i legevakt, med krav til kurs, erfaring og forankring i kommunehelsetjenesten. Gjennomføring av obligatoriske kurs og trening for alle, som skal være gjennomført i 2021, er et av de største kompetanseløft noen gang i norsk primærhelsetjeneste.
  • Moderne legevakt krever godt laboratorium og annet utstyr, inkludert legevaktbil. Det har vært en god utvikling på dette området.

INN MED FORUTSIGBARHET! En siste viktig byggestein for en solid legevakttjeneste er imidlertid ennå ikke på plass; nemlig gode og forutsigbare ordninger for legevaktlegene.

NKLM har alltid hevdet at legevakt må bli en del av fastlegenes definerte arbeidsuke, og ikke være ensidig pålagt overtid. Den nasjonale tidsbruksundersøkelsen ble utført av NKLM i 2018, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Undersøkelsen viste at fastlegene jobbet i gjennomsnitt 56 timer per uke, fordelt på aktivt arbeid og beredskapsvakt. Noen har et svært høyt antall beredskapstimer i form av hjemmevakt.

OGSÅ EN LEGEVAKTKRISE. Fastlegekrisen er en legevaktkrise. Mange innbyggere står uten fastlege fordi rekrutteringen er dårlig i distriktene, og nå også i sentrale strøk. Mangel på fastleger fører til at det blir færre å fordele legevaktjobben på. NKLM har i forslaget til nasjonale krav til legevakt anbefalt at det lages vaktplaner for fastlegenes samlede arbeid som også tar med legevaktarbeid. For sykehuslegene er vaktarbeid for lengst tatt med i beregningen av total arbeidstid.

Det er på tide at fastlegene får samme behandling. Plikten til legevakt må opprettholdes, men vilkårene må forbedres. Legevaktarbeid bør sidestilles med annet offentlig legearbeid fastlegene gjør, som arbeid i sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Det vil kreve mange nye årsverk på landsbasis og vil koste mer for kommunene, men kan være prisen som må betales for å redde fastlegeordningen – og dermed få flere og mer motiverte leger til legevaktene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Sven Richard Haugvik 18.10.2020 16.31.36

    Lege

    Betimelig at noen igjen minner om at vi har en pågående fastlegekrise i Norge. Dette kan pepres med avtalebrudd fra motparten, og krisemaksimeres i det tynnslitte tre-part-samarbeidet. Fastlegeforskriften regulerer ikke legevakt utover § 13.Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt (åpenbart unntatt fra AML), men øser på ekstraarbeid som nyskapte § 9a.Økonomisk vederlag til primærhelseteam (PHT) som om denne ekstraoppgaven allerede eksisterer i FLO. Kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse etter første ledd bokstav a, når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I denne vurderingen tas det særlig hensyn til lege med «sosiale grunner» OVER 55 år. Hva med småbarnsfamilien? Et pussig moment er § 33 hvor «Korrigerende tiltak ved manglende oppfyllelse av forskrift og individuell avtale» gjelder kun EN vei, dvs kommunen står fritatt for sanksjoner dersom DEN forårsaker «manglende oppfyllelse av forskrift og individuell avtale».

  • Sven Richard Haugvik 18.10.2020 16.37.11

    Lege

    Hva skjer med kommuneoverlegen / kommunaldirektøren ihht §6 Andre ledd dersom kommunen ikke forplikter til å informere om alle forhold som kan få betydning for den enkelte leges virksomhet. Det vil for eksempel være informasjon om en forventet legemangelsituasjon. Første ledd stiller krav til når kommunene må informere legen «på et så tidlig tidspunkt som mulig» - helt uspesifikt. Hva med unnlatelse av PLIKT som følger av § 8 Kommunens ansvar for å tilrettelegge for «et godt samarbeid mellom fastlegene og spes.helsetj» bla gjennom de lovpålagte samarbeidsavtalene (som ikke blir revidert, og har ikke involvert fastlegene direkte). Hvem får skrapa? Hovedinntrykket fra KS-forskningen (2016, fortsatt gjeldende) er at utvalgskommunene i liten grad benytter seg av dagens tilgjengelige virkemidler og handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste. Samtidig anføres at kommunenes handlingsrom i styringen av fastlegene er noe begrenset, men dette reflekteres ikke i legevaktskrisen.

  • Sven Richard Haugvik 18.10.2020 18.30.48

    Lege

    En SSB-studie (Texmon2018): Antall fastlegeavtaler, som er nært sammenfallende med antall fastleger (FL), har i 2010-2017 hatt en langsommere vekst enn de tilsvarende årsverkstallene, med 15%. Fordi oppunder 60% av FL kombinerer FLarbeidet med andre kommunale legeoppgaver (Uni Research Helse 2018) gir ikke dette nødvendigvis et helt presist bilde av kapasiteten i tjenesten, men forutsetter i så fall at fordelingen av heltids- og deltidsavtaler ikke har endret seg vesentlig gjennom perioden. Forskningen slo også fast at arbeidsomfanget av HVER ekte FLkonsultasjon har økt med 22,4% i gj.snitt siden 2010. Hvis EKTE fastlegers arbeidstid justeres ned til et mer «normalt» ukenivå på 45 timer, noe som fortsatt innebærer en stillingsbrøk på 120% er det behov for å øke antall FL med om lag 25%, som betyr over 1000 årsverk, fra «gårsdagens» nivå. Behovet vil forsterkes i årene fremover. Avh. av div forutsetninger blir behovet på mellom 30 - 100% flere genuine FLårsverk frem mot 2040.

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!