Kulturforståelse bør være en del av medisinsk eksamen

Vi har lenge ønsket at kulturkompetanse blir en del av eksamenen for profesjonsstudiet. Enn så lenge hemmes vi av at resten av medisinerutdanningene i Norge henger etter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Malin Fors

Innlegg: Malin Fors, psykologspesialist ved Finnmarkssykehuset og lektor ved Universitetet i Tromsø (UiT)

SOM KURSLEDER for temaet kulturforståelse for femte- og sjette års medisinstudenter i Finnmark, leser jeg kronikken fra Anne Helene Hansen med interesse. Hun adresserer et viktig tema.

I Finnmarksmodellen har vi arbeidet og utviklet undervisning i kulturforståelse siden prosjekteringen i 2014-2015.

KOMPETANSE. Selv om vi, som Hansen nevner i en bisetning, kun utdanner ti prosent av medisinstudentene ved UiT og er i minoritet, har vi stor kompetanse på dette. Undervisningen er i stadig utvikling og forbedring.

Vi har også et følgeforskningsprosjekt der en stipendiat med tilknytning til UiT/Finnmarksmodellen tar sin Ph.D. på kulturforståelse innenfor medisin, og vi har et internasjonalt samarbeid med akademiker i Canada og Australia.

Vi i Finnmark utdanner leger for hele landet og ønsker alle andre universitet velkommen til å følge etter

Lenge har vi ønsket at kulturkompetanse blir en del av eksamenen på profesjonsstudiet. Enn så lenge hemmes vi av at resten av medisinerutdanningene i Norge henger etter.

IKKE TIL PYNT. Hansen har helt rett når hun påpeker at kulturkunnskap ikke er pynt man kan legge oppå noe annet. Tilhører det hudkurs, hjertekurs eller akuttmedisin?

I Finnmarksmodellen har vi arbeidet målrettet for å innpasse kulturforståelse i annen undervisning. Det betyr at kulturforståelse tilhører alle fag. Derfor har våre studenter tolke-workshop på fastlegesenter i lag med dedikerte fastleger. De har en akuttøvelse i Karasjok der de må bruke samisk tolk.

Studentene har også hele sin psykiatriundervisning ved Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS).

SELVREFLEKSJON. Sentralt i vår forståelse av kulturforståelse er også at det ikke heller er faktakunnskap om noen underordnede grupper (andrafiering på fagspråk), men også selvrefleksjon omkring egen kultur, historie og normer.

Studenter hos oss har refleksjonsseminar der de må presentere egne problemstillinger fra klinisk praksis. Hvordan er det for eksempel å utrede samiske pasienter for utviklingshemming eller å måtte utføre skallemåling på små babyer med mistenkt syndrom, i en kontekst der dette vekker vonde minner om fornorskning og rasebiologi? Vi diskuterer temaer som generasjonstraume, internalisert skam og ikke minst egne fordommer og det å lære seg å oppdage kliniske situasjoner som betyr ekstra risiko for at pasienten ikke skal føle seg møtt.

BASE FOR MANGFOLD. Sentralt i dette står en spesifikk samisk kulturforståelse: Studenter undervises for eksempel om fornorskningens betydning for helse i dag og om tradisjonell samisk folkemedisin. Tanken er at spesifikke eksempler om Finnmarks historie og kultur skal lage et bakteppe for å kunne generalisere til pasientmøter med maktperspektiv og ydmykhet også til andre situasjoner.

Dette gir en base for mangfoldsarbeid i en større sammenheng.

VELKOMMEN ETTER! Visjonen fremover er at setningen «kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud til alle, deriblant samiske pasienter», i praksis betyr at vi kan forvente at studentene skal eksamineres om dette. Spørsmål om fornorskningen, om praktisk å vise at man behersker undersøkelse med telefontolk på samisk eller somalisk, eller å ha sensitiv «angst for å komme ut som skeiv-samtaler» med homofile ungdommer, burde være en naturlig del av en medisinsk eksamen.

Vi i Finnmark utdanner leger for hele landet og ønsker alle andre universitet velkommen til å følge etter.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at hun er kursansvarlig for kurset i Kulturforståelse for medisinstudenter ved UiT (Finnmarksmodellen).

Powered by Labrador CMS