Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Samisk kulturkunnskap i legeutdanningen

Samisk kulturforståelse kan ikke lenger glemmes i utdanningen av leger i Norge. Forpliktelsen gjelder også andre minoriteter som har behov for å bli sett og forstått i sitt møte med helsetjenesten.

Publisert: 2020-09-06 — 10.32

Anne Helen Hansen

Kronikk: Anne Helen Hansen, lege, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, forsker/førsteamanuensis ved Universitetsykehuset Nord Norge (UNN)/Universitetet i Tromsø (UiT)

LEGER SOM utdannes ved norske universiteter, skal ha urfolksrettigheter og samisk kultur som en del av sin kompetanse, fastslås det i en ny forskrift om legeutdanningen. Etter hvert som denne får virke, vil kompetansen på dette feltet øke i hele helsetjenesten.

Helse Nord har igjen rettet søkelyset mot gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, et «sørge for»-ansvar både Helse Nord og de andre helseforetakene har hatt så lenge de har hatt samiske pasienter til behandling.

KLARE FORPLIKTELSER. Nå vil Helse Nord ha en ny nasjonal handlingsplan om helsetjenester til den samiske befolkningen.

Å tilby «pasientenes helsetjeneste» til den samiske befolkningen, innebærer at helsepersonell må ha tilstrekkelig kunnskap om samisk språk og kultur, og at tilbudet er tilpasset de samiske pasientene. Dette er ikke tilfelle i dag, fastslår Sametinget.

Utdanningen av leger og annet helsepersonell er vesentlig for å få til en kompetanseheving som kan spres i alle deler av helsetjenesten. Forskrift om nasjonale retningslinjer for medisinutdanning trådte i kraft 1. februar i år, og legger klare forpliktelser for de fire universitetene som utdanner leger i Norge.

KUNNSKAPSKRAVENE. Retningslinjene fremhever at nyutdannede leger skal «ha kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og omsorgsfeltet». Videre kreves at de skal kunne «reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud til alle, deriblant samiske pasienter», og nyutdannede leger skal «ha kunnskap om hvordan faktorer som diskriminering og rasisme særlig påvirker folkehelsen til minoritetsgrupper og samer som urfolk».

Behandlingsråd hjelper lite når pasient og lege ikke har samme virkelighetsforståelse, og når legen kanskje ikke har tilstrekkelig bevissthet om at forståelsen er høyst ulik

Universitetene har i dag store utfordringer med å utstyre nyutdannede leger med slik kompetanse. Det gjelder også for Universitetet i Tromsø, selv om UiT allerede har et undervisningstilbud om samisk kultur for de studentene som tar sjette studieår i Finnmark. Disse utgjør imidlertid bare ti prosent av studentene, og er slik sett også en minoritet. Universitetenes forpliktelse gjelder alle studentene.

KULTURLANDSKAPET. Det er mye som skal undervises i, og fokuseres på, i utdanningen av leger. Kulturkunnskap er en viktig del av dette, men undervisningen på dette feltet har lett for å falle mellom flere stoler. Kulturkunnskap hører ikke mer hjemme i hjertekurset enn i lungekurset, og plasseres like vanskelig i hudkurset som i akuttmedisinen.

Kulturkunnskap finner vanskelig sin naturlige plass i dagens studiemodeller. Og vi vet at behandlingsråd hjelper lite når pasient og lege ikke har den samme virkelighetsforståelsen, og når legen kanskje ikke har tilstrekkelig bevissthet om at forståelsen er høyst ulik.

De nye retningslinjene er én av mange gode grunner til å fokusere dette, også fra universitetenes side. Slik Helse Nord går foran blant helseforetakene, må UIT – Norges Arktiske Universitet, gå foran blant universitetene.

I RIKTIG RETNING. Det er interessant hvordan dette med samisk kulturkunnskap kom inn i de nasjonale retningslinjene. Da utkastet ble sendt på høring, var samenes kultur, rettigheter og status som urfolk, ikke nevnt med et ord. Etter høringsrunden kom formuleringer om dette inn med tyngde og kraft. Det viser at erfaringer som minoritet, erfaringer som bruker og pasient, er avgjørende for å få til den utviklingen vi ønsker. Den vet best hvor skoen trykker som har den på.

Resultatet av høringsrunden viser at det nytter å påpeke det som lett blir glemt. Samisk kulturforståelse kan ikke lenger glemmes i utdanningen av leger i Norge. Vi skal heller ikke glemme at forpliktelsen også gjelder andre minoriteter i tillegg til den samiske, som også har behov for å bli sett og forstått i sitt møte med helsetjenesten.

EN BEDRE MAJORITET. Nå skal universitetene tilpasse seg de nye retningslinjene og la dem prege utdanningen av leger og annet helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten skal fokusere på gode og likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen, i samarbeid med primærhelsetjenesten.

Det skader ikke om universitetene, primærhelsetjenesten og helseforetakene samarbeider med hverandre om dette. Det skader heller ikke om studenter og brukere av tjenestene deltar likeverdig. Minoritetserfaringer har stor verdi, ikke bare for minoritetene. Også majoriteten blir bedre av å ta inn minoritetserfaringene.


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!