Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIL BLI SELVSTENDIG: Sametinget ønsker at samiske spesialisthelsetjenester, som Sámi klinihkka, skal organiseres i et eget helse- eller statsforetak.  

Foto: Helse Nord

Helse Nord anbefaler nasjonal samisk handlingsplan om helse

Samene ønsker seg et eget samisk helseforetak, men veien dit er ennå lang. Likevel: 25 år etter forrige, anbefaler Helse Nord at det bør lages en ny nasjonal handlingsplan for helsetjenester til den samiske befolkningen. 

– Et lite skritt i riktig retning mot et godt og likeverdig helsevesen, som jo er hjemlet i loven at vi skal ha, sier Tone Amundsen i Helse Nord

Publisert: 2020-09-02 — 08.06

Å tilby «pasientens helsetjeneste» til den samiske befolkningen innebærer at helsepersonell må ha tilstrekkelig kunnskap om samisk språk og kultur og at innholdet i, og organiseringen av tilbudet er tilpasset behovene til de samiske pasientene. Det er ikke tilfelle i dag, slår Sametinget fast.

– Det finnes mange grunner til at man må tilrettelegge helsetjenester til den samiske befolkningen. Norge er tuftet på to folk, det norske og det samiske. Og de er forskjellige, tross av vi har levd side om side i generasjoner. Vi har ulike språk og ulik kultur, noe som ikke alltid synes på utsiden, sier Tone Amundsen, som er rådgiver for samiske helsetjenester i Helse Nord og prosjektleder for strategidokumentet «Helsetjenester til den samiske befolkningen».

– Men på innsida kan vi være ganske så ulike og har forskjellige verdisett og tankesett, for eksempel når det gjelder familie, pårørende, oppdragelse av barn og språk, for å nevne noe, fortsetter hun.

Må få opp kunnskapen
Amundsen understreker videre at samene heller ikke er én homogen gruppe.

Tone Kristin Amundsen, rådgiver Helse Nord

Foto: Helse Nord

– Bare i Norge er det tre offisielle samiske språk,  som er såpass ulike at de kan sammenlignes med norsk og islandsk. Dette er kunnskap som folk som jobber i helsevesenet er nødt til å ha med seg, særlig gjelder dette eldre, som ofte har vanskeligheter med å forstå hva som blir sagt.

I tillegg har mange samer et verdisyn som skiller seg fra det norske og som er viktig at behandlere er oppmerksomme på, mener Amundsen.

– Det er for eksempel ikke bestandig jeg går til min fastlege først dersom jeg føler meg syk, selv om jeg jobber i helsevesenet. Det er ikke uvanlig at man tar kontakt med en som praktiserer samisk folkemedisin, eller «sjamaner» på godt norsk, sier hun.

Samer må kunne føle at de kan være seg selv, også hvis de blir syke eller må legges inn på sykehus.
Tone Amundsen, rådgiver for samiske helsetjenester i Helse Nord

Bruk av samisk folkemedisin er kanskje lite snakket om blant helsepersonell, men svært utbredt blant norske samer, noe forsker og sykepleier Anette Langås Larsen skrev sin doktorgradsavhandling om,

– Om man ikke har kunnskap om slike ting, er det fort gjort at det gjøres overtramp «i beste hensikt». Samer må kunne føle at de kan være seg selv, også hvis de blir syke eller må legges inn på sykehus, kommenterer Amundsen. 

25 år siden siste handlingsplan
I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) fikk Helse Nord RHF i oppdrag å ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. En prosjektgruppe bestående av representanter fra alle RHF-ene, samt Universitetet i Tromsø og Sametinget, har siden 2018 jobbet med å utarbeide en strategisk og overordnet plan med tiltak som fremmer likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen nasjonalt.

Nå blir strategidokumentet, som er oversatt til tre samiske språk, pluss norsk, oversendt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men en krystallklar anbefaling fra Helse Nord-styret: 25 år etter det sist ble utarbeidet en nasjonal handlingsplan for helsetjenester til den samiske befolkningen, trengs det en ny.  

– Jeg bruker NOU-en fra 1995 den dag i dag. Mange av de tingene som påpekes i den er det fremdeles ikke gjort noe med. Helse Nord er de første som har tatt det første steget mot å utvikle samiske helsetjenester. Dette strategidokumentet er ikke nok i seg selv, men et lite skritt i riktig retning mot et godt og likeverdig helsevesen, som jo er hjemlet i loven at vi skal ha, oppsummerer Amundsen.

Alle RHF stiller seg bak
Alle de regionale helseforetakene har sluttet seg til strategidokumentet og det blir bli gjort vedtak i alle RHF-er i løpet av høsten.

– Vi har vært veldig opptatt av at dette skal være godt forankret i alle helseregioner, og at vi har involvert mange forskjellige interessenter i arbeidet med strategiplanen, sier administrerende direktør Cecilie Daae, i en nyhetssak på Helse Nords nettsider. 

Styret i Helse Nord vedtok å slutte seg til starategidokumentet (se vedtak nederst i saken), men vil ikke vente med å begynne arbeidet med en strategi for økt kompetanse og kvalitet i spesialisthelsetjenesten.

Tre hovedstrategier
Prosjektgruppen har landet på tre hovedstrategier:

  • En overordnet organisering av samiske spesialisthelsetjenester i Norge.
  • En nasjonal handlingsplan for samiske helse- og omsorgstjenester.
  • En strategi for økt kompetanse og kvalitet i spesialisthelsetjenesten.

– Gjennom å økt kvalitet og kompetanse om samiske pasienters behov, vil spesialisthelsetjenesten til den samiske befolkningen i alle fire helseregioner styrkes. Tiltakene er gjennomførbare og kan igangsettes relativt raskt, kommenterer Daae i styresaken.

Blant tiltakene som skal sikre og utvikle kompetanse om samisk språk og kultur i spesialisthelsetjenesten, er en styrking og utvikling av Sámi klinihkka og SANKS sin nasjonale funksjon, en samisk tolketjeneste til et nasjonalt tilbud på nord- sør- og lulesamisk, regionale og nasjonale samiske fag- og brukernettverk og et nytt samisk helseteam.

Ville ha eget HF
Prosjektgruppa har i sitt arbeid landet på fem ulike modeller for organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

  • Modell 1 «Nullmodellen» er en videreutvikling av dagens organisering.
  • Modell 2 «Sámi klinihkka HF», et eget samisk helseforetak direkte underlagt Helse Nord RHF.
  • Modell 3 «Helse Sápmi HF», et helseforetak eid av alle RHF-er.
  • Modell 4 «Helse Sápmi SF», et statsforetak direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Styret i Helse Nord anbefaler HOD å gå for «nullmodellen», til tross for at prosjektgruppa i sin vurdering av denne skriver:

– Slik denne modellen praktiseres nå, gir den lavere medbestemmelse og reell innflytelse på utforming av helsetjenester til den samiske befolkningen en de andre modellene. Dagens organisering er sårbar økonomisk, og samiske spesialisthelsetjenester rammes også av økonomiske kutt i andre klinikker.

For ressurskrevende

Dette ble også støttet av Sametinget da saksordfører Aili Guttorm la fram saken torsdag i forrige uke.

Men Helse Nord vurderer at det vil ta for lang tid å bygge opp tilstrekkelig strukturer og kapasitet, som kan underbygge et nytt helseforetak som gir et tjenestetilbud til den samiske befolkningen.

– En videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen bør derfor ta utgangspunkt det ordinære tjenestetilbudet, skriver Daae i sin innstilling til styret.

– Tiltak for å forbedre tjenestetilbudet til den samiske befolkningen kan implementeres relativt raskt. En langsiktig utvikling av det helhetlige tjenestetilbudet til den samiske befolkningen bør framgå gjennom en ny nasjonal handlingsplan, skriver hun videre.  

Ikke godt nok for Sametinget
Sametinget behandlet strategidokumentet torsdag i forrige uke. I vedtaket blir det slått fast at dagens organisering av samiske spesialisthelsetjenester ikke oppfyller samers rett som urfolk, deriblant retten til selvbestemmelse i planlegging, utforming og organisering av helsetjenester.

– Sámi Klinihkka, som den eneste formelle samiske behandlingstjenesten, er i dag økonomisk og organisatorisk underlagt et underliggende helseforetak, og prisgitt foretakets utfordringer og prioriteringer til enhver tid. Det er heller ikke reell samisk medvirkning i styring av helseforetakene, da Sametinget kun har forslagsrett på styrerepresentanter, innledes det i vedtaket signert rådsmedlem Hans Ole Nilsen Eira.

Sametinget er ikke tilfreds med noen av de fire foreslåtte modellene for organisering som prosjektgruppa har utviklet.

Rådsmedlem Hans Ole Nilsen Eira i Sametinget er ikke tilfreds med anbefalingen fra Helse Nord.

Foto: skjermbilde Sametinget

– Sametinget merker seg strategidokumentets fire modeller for videreutvikling og organisering av samiske spesialisthelsetjenester, men vurderer ingen av modellene som tilfredsstillende, da de ikke oppfyller samers rett til selvbestemmelse og retten til å definere utfordringer, løsninger og hvilke prioriteringer som skal gjøres», heter det i vedtaket.

De mener forpliktelsene om å styrke Sámi klinihkka er bra, men mener at enkeltstående tiltak ikke vil gi Sámi klinihkka nødvendig forutsigbarhet.

– Sametinget mener derfor at Sámi klinihkka må gis større selvstendighet over definering av behov, planlegging og utforming av tjenestene, skriver de videre.  

Sametinget støtter imidlertid de delene av vedtaket som går på behov for en ny handlingsplan og kompetanseheving.

Hvorvidt fremtidens spesialisthelsetjenester blir organisert i eget HF eller ikke, er det til syvende og siste HOD som må vudere. 

Her er vedtaket fra Helse Nord:

  1. Styret slutter seg til strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen» og dokumentet oversendes oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet med følgende prioriteringer:
  • Strategi for økt kvalitet og kompetanse i spesialisthelsetjenesten prioriteres i første fase, i nært samarbeid med primærhelsetjenesten.
  • Det utarbeides en nasjonal handlingsplan som omfatter helsetjenester til den samiske befolkningen.
  • I henhold til de regionale helseforetakenes sørge for ansvar bør det jobbes videre med overordnet organisering av samiske spesialisthelsetjenester. Modell 1, videreutvikling av dagens organisering, anbefales.
  1. Styret konkluderer med at det kreves en betydelig kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten for å sikre at samiske pasienter får et tilfredsstillende tilbud. Helse Nord RHF vil i samarbeid med Finnmarkssykehuset HF – Sámi klinihkka sette i gang et snarlig arbeid for å øke kvalitet og kompetanse i spesialisthelsetjenesten
  2. Styret ber administrerende direktør om å iverksette tiltak raskt i samarbeid med Finnmarkssykehuset HF - Sámi klinihkka, og se på hvilke ressurser som må til for å få dette gjennomført.
Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!