GIR REFS FOR KODE-KRITIKK: – Helsedirektoratet burde berømme legene for fleksibilitet og hvordan de raskt satte seg inn i en helt ny situasjon og bidro til at vi i Norge håndterte dette bedre enn i de fleste andre land. Fastlegenes bidrag medførte at pandemien ble håndterlig for sykehusene, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.

Foto: Vidar Sandnes

Refser Helsedirektoratets kode-oppfordring til fastleger og legevakt

Norsk forening for allmennmedisin sier de aldri har fått beskjed om de ulike diagnosekodene for covid-19, som Helsedirektoratet oppfordrer dem til å bruke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Som Dagens Medisin skrev tidligere denne uken, er Helsedirektoratet bekymret for om covid-19-diagnosene benyttes i tilstrekkelig grad av fastleger og legevakt.

Dette kan føre til at oversikten over covid-syke utenfor sykehus blir mangelfull, mener direktoratet.

Beate Margrethe Huseby, fagdirektør i Helsedirektoratet, sa til Dagens Medisin at det er svært viktig at fastleger og legevakt bruker de ulike diagnosekodene for covid-19 i sin registrering. Bakgrunnen er at resultatene fra en undersøkelse Huseby har utført gjør at de nå er bekymret for om covid-diagnosene brukes for lite.

Det brukes tre ulike diagnosekoder i forbindelse med covid-19. To av dem ble opprettet for å overvåke pandemien:

R991 – mistenkt eller bekreftet covid-19 – ble opprettet først.

Deretter ble det vurdert som hensiktsmessig å skille mellom mistenkt/sannsynlig covid-19 og bekreftet covid-19. Da innførte man fra 4. mai en egen diagnosekode for pasienter med bekreftet smitte, R992.

Koden R27 (engstelig for sykdom i luftveiene) eksisterte før pandemien, og ble benyttet for omtrent 300 pasienter per måned i januar og februar.

Nå reagerer lederen av Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, sterkt på Helsedirektoratets uttalelser.  

– Helsedirektoratet er bekymret fordi det er flere personer som blir testet enn de som har fått diagnosekodene R27, R991 og R992. De er bekymret for at legene bruker andre diagnosekoder enn disse ved testing – og selvsagt gjør vi det. Vi har kodeveiledning fra Direktoratet for e-helse, og har nettopp vært veldig opptatt av at legene skal kode riktig, sier Kvittum Tangen til Dagens Medisin.
–  I veiledningen står blant annet at For friske smitteutsatte som må i karantene er riktig kode A23 Risiko for sykdom IKA. I tilfeller hvor pasienten har bekymringer om covid-19 uten at det er mistanke om infeksjon, er riktig kode R27 Engstelig for sykdom i luftveiene IKA, sier hun, og viser til at det er flere anbefalinger om koder som ikke samsvarer med Helsedirektoratets.

– Urimelig å kritisere legene
Hun sier at det ifølge myndighetene er i tilfeller hvor legen har mistanke om covid-19 eller hvor covid -19 er sannsynlig eller bekreftet at kodene R991 og R992 skal brukes.

– Da er det svært urimelig å kritisere legene som følger veiledningen fra myndighetene. Med endrede testkriterier vil det ofte være slik at pasienten skal testes selv om det egentlig er veldig liten sannsynlighet for covid-19- pasientene bestemmer jo nå selv om de ønsker test.

Kvittum Tangen mener at dersom myndighetene ønsker en annen praksis, enn «legen skal bruke mest sannsynlig klinisk riktig diagnose», så må de først veilede i dette før de kritiserer kodingen.

–  Alle pasienter som testes som nærkontakter, etter reiser utenlands og så videre, skal ifølge veiledningen kodes med A23, og ikke en av de tre Helsedirektoratet mener.

–  Vi har aldri fått noen beskjed om at alle som skal testes skal kodes med R991, R992 eller R27, jeg mener også at dette vil være feilaktig bruk av koder, sier Kvittum Tangen.

Beate Margrethe Huseby, fagdirektør i Helsedirektoratet, sa følgende til Dagens Medisin:

 – Helsedirektoratet ønsker at diagnosene skal brukes på alle som blir testet, fordi det da er lettere å følge med på fastlegenes og legevaktenes arbeid for de pasientene som har vært i kontakt med fastlege om covid-19. Dette vil også gjøre det lettere å forske på disse pasientene i ettertid. En annen grunn til at det kanskje ikke er blitt registrert, er at det kan ta noe tid før de nye kodene oppdateres i systemene.

Dette er direkte i strid med myndighetenes egen veiledning, mener Kvittum Tangen:

– Kodene ble også svært raskt oppdatert av journalleverandørene, det var snakk om få dager og er ikke en årsak til at det ikke registreres, sier hun.

–  Selvsagt var det langt flere som var i kontakt med lege og fikk koden mistenkt R991 eller R27 enn de som ble testet i mars, vi hadde da svært strenge testkriterier og de aller fleste skulle ifølge myndighetenes anbefaling ikke testes.

–  Man kan ikke si at «det synes som» fastlegene bidro til prioritering, dette vet vi. Helsedirektoratet burde berømme legene for fleksibilitet og hvordan de raskt satte seg inn i en helt ny situasjon og bidro til at vi i Norge håndterte dette bedre enn i de fleste andre land. Fastlegenes bidrag medførte at pandemien ble håndterlig for sykehusene, sier Kvittum Tangen.

«Takstmisbruk»
Helsedirektoratet ser også med bekymring på at lite av testaktiviteten i legevaktene registreres som konsultasjon.

Også dette reagerer Kvittum Tangen på

–  Hvis det blir satt konsultasjonsdiagnose ved testing utført av hjelpepersonell er dette takstmisbruk. Det er kun i de tilfeller hvor legen ser pasienten og gjør en medisinsk faglig vurdering konsultasjonstakst skal brukes. Det er helt riktig takstbruk at personer som kun testes kodes med enkel kontakt.

Helsedirektoratet ved Beate Margrethe Huseby er gjort kjent med kritikken fra Kvittum Tangen.

Powered by Labrador CMS