Tjenesteforsømmelse i utredningen av Nye OUS

Oslos nye sykehus mangler en alternativ plan. Uten full utredning av en plan B begår Helse Sør-Øst RHF tjenesteforsømmelse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tor Ingolf Winsnes

Kronikk: Tor Ingolf Winsnes, sivilarkitekt MNAL, på vegne av styret i Redd Ullevål sykehus

UNDER STYREMØTET til Helse Sør-Øst RHF (HSØ) 25. juni uttalte styreleder Svein Gjedrem: «Vi har ingen plan B for nytt Oslo universitetssykehus dersom planene for utbygging av Rikshospitalet og Aker sykehus ikke lar seg gjennomføre».

Denne uttalelsen innebærer en tjenesteforsømmelse ettersom det bryter med styrevedtaket i sak 072/2017 HSØ, juni 2017, pkt. 5: «Styret påpeker at det er knyttet en gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene – og ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen tomtearealene til Oslo universitetssykehus HF (OUS) om risikobildet tilsier dette. Styret skal holdes orientert underveis i utredningen og spesielt knyttet til gjennomføringsrisiko».

Les også: Planlegger start av forprosjekt for nye Oslo-sykehus

Etter oppfordring fra HSØ i november 2018 presiserte Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune at det var en «svært høy risiko» for at alle deres forslag til omregulering av Rikshospitalet ville bli avvist. Riksantikvaren varslet også innsigelse mot planene hver gang nye forslag ble lagt ut til offentlig høring.

OVERKJØRING. Da detaljreguleringsplanen skulle legges ut til offentlig høring 2. juni i år, varslet PBE overfor Helse Sør-Øst at etaten ikke ville anbefale planen. Etaten ville heller ikke fremme noe eget forslag ettersom HSØ selv hadde trukket de alternativene som kunne ha tilfredsstilt PBE og Riksantikvaren. HSØ var «overrasket» og trakk planen fra offentlig høring.

Hvorfor har HSØ tviholdt på en utbygging de visste at Plan- og bygningsetaten aldri ville anbefale?

Svaret er at HSØ regnet med at planen ville bli vedtatt i Oslo bystyre. Inntil kommunevalget i fjor hadde planen et politisk flertall i ryggen. Da flertallet forsvant, mistet HSØ denne muligheten. Når de verken har faglig eller politiske støtte, gjenstår bare «statlig regulering». Dette innebærer overkjøring av det kommunale selvstyret og alle fagetater. Det vil være politisk krevende, særlig fordi vedtaket ikke kan fremmes før nærmere neste års stortingsvalg.

Dersom Helse Sør-Øst «kaster seg rundt», kan det nye sykehuset realiseres like raskt som dagens fremdriftsplan legger opp til

STRATEGIEN. Helse Sør-Øst er forpliktet til å ha en plan B, også etter statens egen veileder. RHF-et vil forsvare seg ved å vise til sin egen utredning fra 2019 hvor Ullevål bygges ut i stedet for Rikshospitalet til en betydelig høyere kostnad. I denne «belysningen» tok imidlertid HSØ noen strategiske valg som sikret at Ullevål-alternativet skulle fremstå som langt dyrere enn Rikshospitalet/Aker:

  • Fordelingen av virksomheten mellom Ullevål og Aker skulle være den samme som mellom Rikshospitalet og Aker, det vil si regionsykehus og lokalsykehus for tre bydeler på Ullevål og lokalsykehus for seks bydeler på Aker.
  • Ved valg av Ullevål skulle Rikshospitalet nedlegges og gjenoppbygges på Ullevål.
  • På Aker er HSØ tvunget til å kjøpe privat eiendom for nærmere 2 000 millioner kroner for å gjennomføre prosjektet.

ET ALTERNATIV. Endres forutsetningene for «belysningen», kan utredningen være et godt grunnlag for en plan B.

  • Fordelingen av virksomheten endres slik at region- og lokalsykehus for fem bydeler legges til Ullevål, mens Aker blir lokalsykehus for de fire bydelene i Groruddalen.
  • Rikshospitalet opprettholdes som frittstående sykehus med landsdekkende og regionale funksjoner på linje med Radiumhospitalet.
  • Utbyggingsplanen for Aker er her redusert med cirka en tredel, og da vil tomtekapasiteten være tilstrekkelig uten tomtekjøp.

Tomten på Ullevål rommer alle fremtidige utbygginger, også Rikshospitalet, når dagens bygninger en gang er nedslitt. Etter dagens planer for Rikshospitalet/Aker er alle tomtereserver oppbrukt allerede om 15 år. Etter det vil HSØ bygge ytterligere et lokalsykehus på en tomt de må kjøpe. I mellomtiden er Ullevål solgt. Argumentet om å konsentrere OUS på to lokasjoner utenom Radiumhospitalet, faller da på sin egen urimelighet.

MULIG Å SNU. Helse Sør-Øst skriver i «belysningen» at merkostnaden ved å velge Ullevål fremfor Rikshospitalet er på cirka 14 milliarder kroner. Flyttingen av Rikshospitalet til Ullevål koster alene 21 milliarder. Beholdes Rikshospitalet uendret, er merkostnaden snudd til en innsparing på syv milliarder. I tillegg reduseres tomtekjøp på Aker med to milliarder slik at kostnadsanslaget RHF-et selv står inne for, viser en innsparing på ni milliarder ved valg av Rikshospitalet/Ullevål/Aker fremfor Rikshospitalet/Aker. En videre utredning vil vise at innsparingspotensialet kan være høyere.

Virksomhetsfordelingen i denne planen har tilslutning fra alle fagforeninger og yrkesgrupper ved OUS. Likedan ønsker bystyreflertallet i Oslo at planen skal utredes.

Gjennomføring av byggesaken på Ullevål vil bli langt enklere enn den det legges opp til på Rikshospitalet. Dersom HSØ «kaster seg rundt», kan det nye sykehuset realiseres like raskt som dagens fremdriftsplan legger opp til.

Helse Sør-Øst RHF begår tjenesteforsømmelse ved mangelfull utredning av en «plan B».


Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 12/13-2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS