Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

BEKYMRET: Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU, har ledet arbeidet med å legge frem modeller for fremtidens medisinutdanning. Nå er hun bekymret for veien videre. 

Foto: Geir Mogen

Frykter ideologi vil stå i veien for endringer i medisinutdanningen

Hilde Grimstad, leder av Grimstad-utvalget, håper Kunnskapsdepartementet lytter til helsetjenestenes innspill om fremtidens medisinutdanning, men frykter det motsatte.

– En overtolkning, svarer Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H).  

Publisert: 2020-06-16 — 11.30

I september i fjor leverte Grimstad-utvalget sin rapport «Studieplasser i medisin i Norge – behov, modeller og muligheter». Rapporten var ute på høring og blant de tydeligste trendene i høringssvarene var en bred tilslutning til at Norge skal utdanne en større del av legene selv.

LES OGSÅ
- Vil at Norge skal utdanne en større del av legene selv

Men nå frykter Hilde Grimstad, som ledet utvalget, at politisk ideologi vil stå i veien for å få gjennomført det hun mener er nødvendige endringer i hvordan vi utdanner legene her til lands.

– Det kommer av den responsen jeg fikk da overleverte rapporten. Daværende statsråd (Iselin Nybø fra Venstre, red.anm.) var ikke så veldig begeistret og noen av anbefalingene utfordret nok den liberale ryggmargsrefleksen hennes. Sånn som jeg oppfatter det, anser man internasjonalisering av utdanning som så ønskelig at man ikke ønsker å se på innholdet og omfanget

Grimstad understreker at internasjonalisering i utgangspunktet er bra. Men sier at medisinutdanningen ikke nødvendigvis kan sidestilles med for eksempel økonomiutdanninger.

– I dag studerer nær halvparten av norske medisinstudenter i utlandet og det er stort sett på grunn av karakterkravet og svært begrenset antall studieplasser i Norge. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at studentene skal kunne velge selv, men for medisinstudentene er det sånn sett ikke et valg, men det et alternativ om de ikke kommer inn i Norge.

Bred støtte fra helsevesenet
Grimstad påpeker at helsetjenesten selv, inkludert alle de fire regionale helseforetakene, støtter opp om rapporten, som anbefaler at man skal utdanne flere leger i Norge, men også i større grad styre hvor i utlandet norske studenter kan studere.

Sånn som jeg oppfatter det, anser man internasjonalisering av utdanning som så ønskelig at man ikke ønsker å se på innholdet og omfanget.
Hilde Grimstad, leder av Grimstadutvalget

– Det er nødvendig for at legene skal få en kompetanse som ligner mer på den helsetjenesten etterspør, argumenterer hun.

Akershus universitetssykehus (Ahus) var blant høringsinstansene som peker på en rekke utfordringer med å ta imot nyutdannede leger med ulik bakgrunn. Det vises til stor variasjon i kunnskap blant kandidater som har studert i utlandet sammenlignet med dem som har studert i Norge. Også når det gjelder praktiske ferdigheter, forskrivning av medikamenter og håndtering av kliniske oppgaver er det store forskjeller, skriver Ahus i sitt høringssvar.

Er KD rette instans?
Det var Kunnskapsdepartementet (KD) som ga Grimstad-utvalget i oppdrag å utrede muligheten for å øke antallet studenter på medisinstudiet. Dermed er det de som sitter i førersetet og bestemmer hvilke anbefalinger som skal tas med videre til politisk behandling. Men selv om det er KD som «eier» universitetene, er det Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som «eier» helsevesenet.

– Jeg er bekymret for at Kunnskapsdepartementet ikke har med seg det bredere perspektivet. Og dersom denne beslutningen blir tatt der, kan det bli en utfordring fordi de nok vil prioritere annerledes enn hva helsetjenesten ville gjort, advarer Grimstad.

LES OGSÅ
Anbefaler 440 nye studieplasser på medisin – så snart som mulig

– Dersom departementet ikke mener at helsetjenestenes høringsinnspill betyr så mye, men vekter internasjonalisering tyngre, følger de ikke opp behovet. Da får ikke helsetjenestene, og heller ikke pasientene, tilgang til den kompetansen som man i samarbeid har bestemt at vi skal ha, legger hun til.

Følsomt tema
Grimstad anerkjenner at det er følsomt å snakke om kvalitet eller innhold i medisinutdanning i Europa, som er en «harmonisert» utdanning for norske leger:

– Men medisinutdanningene i EU har ikke mange konkrete krav om verken innhold og standard, sier hun og utdyper:

– For eksempel er det krav om «tilstrekkelig klinisk erfaring fra sykehus», men ikke krav til erfaring fra primærhelsetjenesten, som vi vekter tungt i Norge. I Samhandlingsreformen er jo intensjonen at man skal ha en sterk primærhelsetjeneste som samarbeider godt med spesialisthelsetjenesten.  

– Grimstadrapporten er et godt utgangspunkt for å diskutere fremtidens medisinutdanning i Norge, sier Henrik Aasheim, Forsknings- og høyere utdanningsminister (H). 

Foto: Stortinget

«Overtolket»
Som nevnt, ble rapporten overlevert daværende Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i september i fjor. Siden har det vært store omveltninger i regjeringen og i dag er det Henrik Asheim fra Høyre som har statsrådposten og dermed også ansvaret for å følge opp Grimstad-rapporten og -høringen videre.  Men Hilde Grimstad har ikke hørt fra departementet siden hun leverte fra seg rapporten.

Helnrik Aasheim sier til Dagens Medisin at «det kan høres ut som Iselins respons er noe overtolket»: 

– Utvalgets forslag om å opprette 440 nye medisinplasser i Norge vil koste rundt 1,2 milliarder kroner hvert år som er en betydelig kostnad. Regjeringen er opptatt av at helsevesenet vårt skal ha tilgang på dyktige leger og at vi skal ha en god legeutdanning. Og det står heller ikke helt stille i utviklingen av antallet studieplasser. Allerede fra høsten av kommer det 80 nye medisinplasser fordelt på de universitetene som i dag tilbyr dette. 

På spørsmål om når man venter en politisk behandling av saken, svarer Aasheim:

– Grimstadrapporten er et godt utgangspunkt for å diskutere fremtidens medisinutdanning i Norge. Rapporten i sin helhet har vært på høring med frist i midten av februar og vi har mottatt 90 høringsinnspill, som vi nå jobber med. Målet er at vi kommer med en avklaring på hvordan dette skal følges opp i statsbudsjettet for 2021 som kommer til høsten.

Dagens Medisin har også spurt Helse- og omsorgsdepartementet om de ønsker ei hånd på rattet når Grimstad-utvalgets rapport skal behandles, men HOD skriver i en kort kommentar at «det er det for tidlig å si noe om», og henviser tilbake til KD.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ellen Nergard 16.06.2020 15.30.04

    Lege

    Tilstrekkelig antall utdannelsesplasser er viktig. Men hva studentene lærer er svært viktig. Det som ikke inngår i pensum i tilstekkelig grad i noen fakulteter i den første verden er god kunnskap om muskel-og skjelettsmerter. Spesielt hvordan kroniske smerter skal forhindres. Den kunnskapen eksisterer, men inngår ikke i pensum og er derfor lite brukt. Det dreier seg hverken om farmakologi eller psykologi, men korrekt utførte injeksjoner av lokal-anestesi +/- lavdose depot steroider. Dette må gjøres mens pasienten er i det subakutte stadiet. Helst før smertene har vedvart i tre måneder.Remus-rapporten fra 2019 dokumenterte at muskel-ogskjelettsmerter koster Norge 255 milliarder/ år. Dette kan og må endres. Ellen Nergård Thompson MB BS, FRCPC Anestesi og smertebehandling

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!