Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VEDTOK LOVENDRINGER: Mye av kritikken mot tirsdagens vedtak i Stortinget har gått på at mange av lovendringene ikke har vært på høring eller utredet, noe som er vanlig praksis. 

Foto: Per Corneliussen

Vedtok store endringer i bioteknologiloven

Flere representanter brøt med egne partilinjer da de ga sine stemmer i saken om endringer i bioteknologiloven i Stortinget. Blant endringene som ble vedtatt er eggdonasjon og tilbud om assistert befruktning for enslige. 

Publisert: 2020-05-26 — 16.32

Tirsdag ble endringer i bioteknologiloven behandlet i Stortinget. Saken har vært både betent og splittende på tvers av partilinjene.

Avstemningen skjedde i et samlet storting der alle 169 representanter var tilstede og flere lovendringer ble vedtatt, herunder:  

  • Assistert befruktning for enslige, der et stortingsflertall på 89 mot 80 representanter stemte for. 
  • Eggdonasjon blir tillattt i Norge.
  • Tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide kvinner. 
  • Alle kan også få utført en såkalt NIPT-test på fosteret, en blodprøve som kan avdekke kromosomfeil som f.eks. trisomi 21 (Downs syndrom). 

«Sorteringssamfunn»
I Granavolden-plattformen fikk Kristelig Folkeparti (KrF) vetorett i bioteknologispørsmål, men etter at Fremskrittspartiet (Frp) brøt ut av regjering, har ikke lenger Solberg-regjeringen flertall i Stortinget.

Argumentasjonen fra KrF og motstanderne av lovendringene har gått på at store endringer innføres uten at det er gjennomført noen høring eller utredning, noe som er vanlig praksis. 

For KrF er lovendringen blitt omtalt som en verdikamp og partiet mener man med denne lovendringen legger til rette som et «sorteringssamfunn», der man enkelt kan velge bort et barn som viser seg å ha en utviklingshemming.

LES OGSÅ
Vil forby gentesting av barn

Forliket
Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV) og Frp fant sammen om flere store endringer i bioteknologiloven gjennom «Bioteknologiforliket» i april.

Lovforslaget fra regjeringspartienen var omfattende, men de fire store endringene nevnt ovenfor, som altså ble vedtatt, sto i sentrum da saken var oppe til debatt og votering.

– Det å sikre kvinner over hele landet tidlig ultralyd med blodprøver er et stort fremskritt, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre i Stortinget.

Partikollega Ingvild Kjerkol understreket at Ap går inn for tidlig ultralyd etter klare råd fra landets fagmiljø og at hun mener endring av bioteknologiloven har en positiv virkning.

Siv Jensen (Frp) argumenterte med at mange lever lenger og har et bedre liv på grunn av bioteknologi.

– Bruk av NIPT-test kan man avdekke forhold tidlig uten å sette fosteret i unødvendig fare, sa hun blant annet.

Splittelser i partiene
Frp-representantene Per Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde varslet tirsdag formiddag at de går mot partiet sitt standpunkt når det gjelder assistert befruktning for enslige, melder NRK. Det samme gjorde den uavhengige representanten Ulf Leirstein.

Helseminister Bent Høie (H) mener bioteknologiloven generelt er klar for oppdatering, men sa i Stortinget at han ikke støtter alle endringene:

– De etiske utfordringene har blitt stadig flere ettersom forskningen utvikler seg og at dette kan få følger for hele menneskeheten.

– Formålet med fosterdiagnostikk for friske gravide, uten noen forhøyet risiko, har som hensikt å finne flest mulig foster med avvik. Det er i strid med hvordan man ellers prioriterer ressurser i helsevesenet, argumenterte han videre.

Men også blant regjeringspartiene gikk flere representanter mot regjeringens holdning, blant disse Ketil Kjenseth (V) og Kristian Tonning Riise (H).

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!