Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mer og bedre helse for hver krone

Velferdsteknologiske løsninger som videokonsultasjon har vært tilgjengelig i årevis, men ofte må det en krise til før man klarer å endre sine vante arbeidsmønstre

Publisert: 2020-04-02 — 14.00

Sven Seljom

Kronikk: Sven Seljom, direktør for forretningsutvikling i Norden for Evondos

KRISETILTAKENE SOM gjennomføres nå, vil vi se konsekvensene av i lang tid fremover. Det som er like foruroligende; ved neste pandemi, må trolig de fleste tiltakene gjennomføres på nytt. Men vi kan også benytte muligheten til å investere i digitale løsninger i kommunehelsetjenesten.

De siste dagene har fastleger i stort tempo tatt i bruk videokonsultasjon som verktøy. En fastlege sier til Dagens Medisin 27. mars: «Mine kolleger på kontoret spør seg: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?»

Velferdsteknologiske løsninger, som videokonsultasjon, har vært tilgjengelig i årevis, men ofte må det en krise til før man klarer å endre sine vante arbeidsmønstre. Dersom samfunnet nå legger til rette for utbredt bruk av velferdsteknologi, kan fremtiden se ganske annerledes ut.

FRUSTRASJON. Norge, og mange andre land, har en innovativ og fremtidsrettet velferdsteknologibransje. Velferdsteknologi gjør det mulig å digitalisere deler av helsetjenesten, og gir mange gevinster. Norske kommuner har testet mange løsninger, ofte med svært gode resultater. Elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser, sporingsteknologi for demente og avstandsoppfølging er bant løsningene som er testet ut. Helsedirektoratet har allerede for fire–fem år siden sagt tydelig fra – i to gevinstrealiseringsrapporter fra henholdsvis 2015 og -2016 – at tiden er inne for kommunene til å slutte å teste ny teknologi, og heller ta den i bruk i stor skala.

Kan handlekraften vi ser fra regjeringen og Stortinget nå, videreføres etter at den akutte krisen er håndtert – og løfte behovet for omstilling opp og frem?

Helseministeren har uttrykt frustrasjon over de mange pilotprosjekter som pågår i norske kommuner (2018), men som aldri blir til noe mer: «Helsetjenesten har flere piloter enn SAS og Norwegian til sammen. Problemet er at de ikke flyr».

VERDIGHET. Norske kommuner har også i egne rapporter konkludert med at velferdsteknologi virker.

Det viser seg at teknologi hjelper innbyggerne til å bli mer selvhjulpne og opplever verdighet gjennom å mestre sin egen hverdag. Mange er fornøyd med å slippe besøk fra mange forskjellige personer gjennom uken. De som savner sosialisering, opplever ofte at helsepersonellet må dra etter noen få minutter fordi det haster mer med andre pasienter. Helsepersonell kan få bedre tid til reelle helseoppgaver og bedre verktøy til å yte gode tjenester. Pårørende opplever trygghet og innsikt i deres nærmestes helsetilstand.

Negative spådommer om bruk av teknologi i helsevesenet har blitt grundig gjort til skamme.

HANDLEKRAFT. Likevel konstaterer vi at norske kommuner strever med å innføre velferdsteknologi. Det er kanskje ikke så rart. Kommunene er i en stadig skvis mellom nye reformer og omstillinger som skal gjennomføres. Effektiviseringskrav og økende byråkrati legger bånd på store ressurser. Det å skulle legge om helsetjenesten, er en så krevende oppgave at den lett blir skjøvet på: Det krever allerede alt man har av ressurser å få hjulene til å gå rundt.

Men, kanskje kan erfaringene under koronakrisen hjelpe til slik at vi faktisk løfter behovet for omstilling opp og frem. Kan vi håpe på at den handlekraften vi ser fra regjeringen og Stortinget nå, vil videreføres etter at den akutte krisen er håndtert?

DIGITALT HELSELØFT? Allerede før koronakrisen manglet det 6000 sykepleiere i Norge, og prognoser viser at vi vil mangle 30.000 i 2035.

Man kan gjette på om den belastningen som legges på helsepersonell i disse dager, bidrar til å redusere disse tallene eller ikke. Helt sikkert er det at et digitalt helseløft ville ha redusert mangelen på helsepersonell. Dette kan bevises: Resultater fra kommuner som har innført helseteknologi, viser at nye måter å levere helsetjenester på, også kan være noe som gjør helseyrker mer attraktive – fordi man får frigjort tid som kan brukes til faglig relevant arbeid.

MER FOR PENGENE. Dersom staten tidligere hadde hjulpet kommunene til å gjennomføre satsingen på velferdsteknologi, slik staten selv har anbefalt, ville man lett ha kunnet redusere kontakten mellom helsepersonell og utsatte grupper under pandemien, samtidig som man kunne levert et langt bedre tilbud enn i dag, også med redusert bemanning.

Når den neste pandemien kommer, kan en modernisering av helsevesenet bidra til at vi ikke må ta de samme kostnadene som i dag, én gang til. Men den største gevinsten ville være at vi i tiden frem til da vil oppleve et helsevesen som fungerer bedre, for pasienter, ansatte, pårørende og samfunnet for øvrig. Det gir kort sagt mer helse for hver krone.

Disclaimer/interessekonflikt: Evondos er et helseteknologiselskap med cirka 75 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som blant annet utvikler, produserer og leverer elektroniske medisineringstjenester til hjemmeboende pasienter i primærhelsetjenesten. Artikkelforfatteren har også vært direktør for Evondos Norge.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!