- Video gjorde at jeg kunne se pasienten; at vedkommende pustet rimelig uanstrengt og så videre. Og vi sparte et sett med verneutstyr. Å vurdere den kliniske tilstanden, er lettere når du ser folk enn via telefon eller e-konsultasjon, sier fastlege Torunn Bjerve Eide Hun har nå hatt sine aller første videokonsultasjoner hjemmefra. Her fra legekontoret på Majorstua, hvor hun snakker med kollega og legesekretær Maryam Bibi. Foto: Brynjag Reberg

«Dette med video hadde egentlig aldri vært tema»

For fjorten dager siden var det kun 15 til 20 prosent av fastlegene som tilbød videokonsultasjon. Nå er godt som alle fastleger i Norge på video, ifølge Legeforeningen. Hva skjedde?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.


Ved Majorstuhuset legegruppe, litt vest for Oslo sentrum, er fastlegene fra før godt etablert med e-konsultasjoner og er vant til å bruke hjemmekontor, forteller én av de fire legene ved kontoret, Torunn Bjerve Eide, til Dagens Medisin.

«Var ikke tema»
– Men dette med video hadde egentlig aldri vært tema. Når dette nå kom opp, så vi ganske raskt at vi her var nødt til å gjøre noe for å passe på at driften kan fortsette selv om det er smittepress.

– Vi tenkte oss om i noen få dager, og fikk raskt opp en løsning som fungerer bra både på jobb og fra hjemmekontor, sier Eide.
Kontoret er nå organisert slik at de veksler på to team, der to leger og to helsesekretærer er på jobb og tilsvarende er hjemme. De legene som er hjemme, tar videokonsultasjoner og elektroniske henvendelser, og de har bidratt med praktiske behov som har oppstått underveis, for eksempel endring av hjemmesiden med oppdatert informasjon.

Redusert drift
– Samtidig har vi fulgt oppfordringen fra myndighetene om å redusere driften. I starten hadde vi en veldig stor pågang av spørsmål om korona, men dette har avtatt etter hvert som folk får med seg informasjonen. Driften er i seg selv redusert ganske mye.

Bjerve Eide har nå hatt sine første videokonsultasjoner hjemmefra, forteller hun.

– Jeg har foreløpig ikke hatt mange videokonsultasjoner, men jeg har for eksempel hatt en pasient med mistenkt koronasmitte jeg i utgangspunktet trodde jeg var nødt til å be om å komme inn på kontoret. Men video gjorde at jeg kunne se pasienten; at vedkommende pustet rimelig uanstrengt og så videre. Og vi sparte et sett med verneutstyr.

– Å vurdere den kliniske tilstanden, er lettere når du ser folk enn via telefon eller e-konsultasjon, sier hun.

Digitale pasientmøter økte
I uken som startet mandag 16. mars, ble det i gjennomsnitt gjennomført over 20.000 digitale konsultasjoner med helsetjenesten.

Ifølge Direktoratet for e-helse representerer dette en økning på over 300 prosent, sammenlignet med uken før. Digitale konsultasjoner er enten tekstbaserte eller videobaserte konsultasjoner, via helsenorge.no eller direkte mellom pasient og behandler.
– Tallene for digitale konsultasjoner er basert på statistikk fra videoleverandører og fra e-konsultasjoner via helsenorge.no. Dette gjelder alle helsepersonellgrupper, men tallgrunnlaget vi har, gir oss grunn til å tro at mye av det vi per nå har fanget opp, gjelder fastleger, da dette er den største kundegruppen hos videoløsningene, sier direktoratets kommunikasjonsdirektør Stine C. Bjerkestrand, til Dagens Medisin.

Ba fastlegene skynde seg

Den 11. mars, kvelden før statsminister Erna Solberg varslet de svært inngripende tiltakene for å begrense smitte, gikk leder Kjartan Olofsson i Legeforeningens IT-utvalg ut i Dagens Medisin med en sterk oppfordring til fastlegene om å «komme seg på video» umiddelbart.

Vel fjorten dager senere konstaterer Olofsson og leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) at legene har snudd seg raskt.

Så langt har man ikke systematisk innhentede tilbakemeldinger, understreker de, men «nesten alle fastlegene har nå mulighet for videokonsultasjon».

– Dette ser vi på foreløpige beregninger. Jeg er kjempeimponert over hvor raskt fastlegene så at det nå er behov for å etablere videoløsninger, forteller Kvittum Tangen.

– Hva skjedde?

– Fastlegene så nytteverdien og behovet i den situasjonen vi er i. Video har selvsagt noen begrensninger knyttet til at det er behov for fysisk undersøkelse, som blodtrykk, palpasjoner, status på hud, hvordan pasienten går og så videre. Så noe mister man.

–Men her har fastlegene vurdert det ene mot det andre, og funnet stor nytteverdi, sier hun. 
– Vil en økning i antallet fastleger som foretar videokonsultasjoner, lette på fastlegekrisen?
– Nå er situasjonen helt uoversiktlig. Hva som skjer i fremtiden, kan ingen si noe om. Men jeg er sikker på at det vi erfarer nå, vil medføre store endringer også i primærhelsetjenesten, svarer Kvittum Tangen.

Fra 3 til 16 videoleger
Kjartan Olofsson er fastlege ved et stort legesenter i Florø.

– Vi gikk fra tre til seksten videoleger i løpet av en uke. Jeg har inntrykk av at våre kolleger er glade for å ha fått en ny og sikker konsultasjonskanal med sine pasienter.

– Vi har kunnet bruke dette til å holde kontorene tryggest mulig for vanlige pasienter – og minske sjansen for at helsepersonellet blir smittet. Mine kolleger på kontoret spør seg: Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?

– Reduserer dette press på fastlegene?

– Situasjonen er forskjellig i ulike deler av landet. Det avhenger av hvor mange som er smittet og syke, i tillegg til om kommunen har en egen luftveislegevakt, sier Olofsson.

– I mange områder av landet hvor sykdommen har kommet kort, og de som har luftveislidelser rutes til egne kontor, er det mindre etterspørsel etter konsultasjoner på fastlegekontoret. Trykket på telefon, med tanke på rådgivning og triagering, kan samtidig være høyt.

Oppfordrer til mengdetrening
I disse områdene har videokonsultasjonene bidratt til at vanlige pasienter som ellers ville ha holdt seg borte, fortsatt har kunnet få oppfølging og at legene har fått bruke sin kompetanse, mener han.

– Og vi har på en bedre måte kunnet følge opp luftveissyke som ikke trenger fysisk undersøkelse med vurderinger, råd og tiltak som symptombehandling og sykmelding.

– Videokonsultasjonene har forløst arbeidskraft fra legene som paradoksalt nok i en viss grad ellers ville ha blitt mindre brukt i denne fasen. Der pågangen er stor og det ikke finnes egne luftveisklinikker, må video kunne være avlastende. Det er i alle fall veldig viktig som triageringshjelpemiddel. Hvem skal inn til undersøkelse og hvem kan bli hjemme? sier Olofsson, som oppfordrer:
– Etter den resolutte og raske responsen fra fastlegene, hvor brorparten har skaffet seg videoløsning, er det viktig å komme i gang. Vi må over startkneika raskt. Det er bare én måte å gjøre det på: Begynn, og få mengdetrening.

Powered by Labrador CMS