Vi må ta vare på pårørende

Pårørende er en ressurs – både for den som er syk og trenger omsorg, for helse- og omsorgstjenesten – og for samfunnet. Men de er en ressurs som må forvaltes med klokskap. Derfor lager vi en pårørendestrategi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Bent Høie

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

VI VIL ALLE være pårørende i løpet av livet. Vi er ektefeller og søsken. Vi er sønner og døtre. Vi er mødre og fedre. Og de fleste av oss vil oppleve at noen vi er glade i, blir syke og trenger vår hjelp.

Å være pårørende, kan være både godt og vondt. Å være pårørende, kan gi deg krefter – og det kan tappe deg for krefter. Mange opplever mer det siste enn det første. Noen pårørende gir så mye omsorg at de blir syke og trenger hjelp selv.

EN LETTERE HVERDAG. Jeg er overbevist om at pårørende er en fornybar ressurs. Men for at en ressurs skal være fornybar, må vi ta godt vare på den. Vi må gi den støtte og påfyll. Fornybare ressurser kjennetegnes av at de er avhengige av levelig miljø for ikke å gå til grunne. Vi må ikke drive rovdrift på dem. Vi må ikke tappe dem tomme.

Beregninger anslår at 800.000 personer er pårørende til enhver tid. Pårørendes omsorgsinnsats estimeres til å utgjøre rundt 136.000 årsverk. Dette er en innsats vi ikke kan klare oss uten. Det er derfor regjeringen arbeider med en egen pårørendestrategi og handlingsplan.

Vi vil gjøre hverdagen lettere for pårørende. Strategien vil dreie seg om alle pårørende – uavhengig av diagnosen til den de er pårørende til. Barn har egne behov som er forskjellige fra voksnes. Barn som pårørende vil derfor få en spesiell plass i strategien.

VIKTIGE INNSPILL. Vi vil se helhetlig på pårørendes situasjon og omtale utfordringer og behov tilknyttet helse, arbeidsliv og økonomi. Strategi og handlingsplan vil legges frem samlet i løpet av våren 2020. Pårørende står også sentralt i oppfølgingen av «Leve hele livet» og i arbeidet med «Likeverdsreformen».

Pasientens helsetjeneste er også de pårørendes helsetjeneste

Vi har mottatt over 300 innspill til arbeidet med strategien. På tross av at pårørende er forskjellige og står i ulike situasjoner, er det også mange fellestrekk ved disse innspillene. Pårørende ønsker blant annet mer informasjon om hvordan de best kan støtte og hjelpe. Mange trenger også mer støtte og avlastning.

Innspillene vil danne utgangspunkt for videre arbeid med å utforme løsninger og tiltak fremover.

OPPFØLGINGSPLIKT. Vi har også allerede gjort en del. Vi har styrket budsjetter og fått på plass lovverk på dette området. I 2017 ble det innført en ny bestemmelse i Helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunenes ansvar for pårørende med tunge omsorgsoppgaver. Vi har sørget for at kommunene har plikt til å følge opp pårørende med store omsorgsoppgaver og sørge for at de får avlastning og støtte.

Vi har foretatt en grundig vurdering av omsorgsstønadsordningen. Bestemmelsen legger nå opp til en fleksibel pårørendestøtte basert på pårørendes individuelle behov.

AKTIVITET OPG AVLASTNING. Gode dagaktivitetstilbud er viktig avlastning for pårørende og gjør det enklere for pårørende å ivareta egne forpliktelser, for eksempel eget arbeid. Regjeringen har arbeidet med utviklingen av dette tjenestetilbudet over lang tid.

  • Fra i år er det blitt en lovpålagt oppgave for kommunene å ha dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens.
  • Vi har opprettet et eget pårørendeprogram der Helsedirektoratet sammen med kommuner og organisasjoner arbeider sammen for å bedre støtten til pårørende.
  • Vi har styrket barns stilling som pårørende. Blant annet har vi sikret at helsepersonell følger opp mindreårige barn som er pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer, og barn som er etterlatte etter foreldre og søsken som dør.

ANERKJENNELSE. Men vi må gjøre mer enn å styrke lovverk og budsjetter. Vi må også endre holdninger og arbeidsmåter. Vi må anerkjenne pårørende og gjøre pårørende til en selvfølgelig del av helse- og omsorgstjenesten. Det gjør vi med de nye pakkeforløpene for psykisk helse og rus. Her skal både pasient og pårørende bli hørt om hva som er utfordringene og hva som kan være løsningene. De skal bli involvert i utredning og behandling.

Vi involverer også pårørende i utviklingen av nye planer og ny politikk.

Det er et mål for regjeringen at pårørendes innsats blir verdsatt og sett. Det er et mål at de skal få tilbud om støtte og avlastning. Vi må forvalte den viktige ressursen pårørende er, med klokskap. Pasientens helsetjeneste er også de pårørendes helsetjeneste.

Dagens Medisin 05/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS