Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE PERFEKT: – Det er ingen som gjør jobben perfekt, og det er sikkert alltid forbedringsmuligheter, sier helseminister Bent Høie om kritikken mot Direktoratet for e-helse. Høie besøkte e-helsekonferansen Ehin denne uken, og var også innom flere leverandør-stands.

IKKE PERFEKT: – Det er ingen som gjør jobben perfekt, og det er sikkert alltid forbedringsmuligheter, sier helseminister Bent Høie om kritikken mot Direktoratet for e-helse. Høie besøkte e-helsekonferansen Ehin denne uken, og var også innom flere leverandør-stands. Foto: Ard Jongsma / Still Words Photography/Ehin

Helseministeren om IKT-kritikken: – Noe av kritikken er prematur

Helseminster Bent Høie (H) mener noe av kritikken mot felles kommunal journal kommer for tidlig.

Annons:

OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Direktoratet for e-helse har fått mye kritikk for sitt arbeid med den felles kommunale journalen og samhandlingsløsningen Akson. Akson, som er beregnet til å koste minst 11 milliarder kroner, skal sørge for at 291 norske kommuner har et felles system og kan dele informasjon.

Dette ble diskutert i flere debatter på e-helsekonferansen Ehin i Oslo denne uken, hvor også helseminister Bent Høie (H) var tilstede onsdag.

– Noe av kritikken er prematur
På spørsmål fra Dagens Medisin om hvordan han ser på kritikken mot Direktoratet for e-helse og Akson-prosjektet, svarer han:

– Jeg opplever at en del av innvendingene som kommer ikke er knyttet til konseptet som er valgt, men mer til de spørsmålene som faktisk skal besvares i forprosjektet, sier Høie.

“Det er avgjørende at vi er sikre på at nok kommuner forplikter seg til å bli med”

- Helseminister Bent Høie

– Noe av kritikken er prematur fordi den baserer seg på konklusjoner som ikke er trukket, men som skal besvares i forprosjektet.

– Kritikken dreier seg i hovedsak om at prosjektet er for stort og skal ta rundt ti år?

– En ekstern kvalitetssikrer har gått igjennom alle de ulike valgene av konsept. Hvis man deler målbildet om at vi skal ha Én innbygger, én journal, der man ikke er avhengig av å sende informasjon til hverandre - men har tilgjengelig informasjon i en strukturert journal mellom sykehus og kommune, så er det kun K7 som vil gi det målbildet. 

K7 – konsept 7 - er den valgte løsningen etter at ulike konsepter for en nasjonal journal- og samhandlingsløsning var vurdert. Her kan du lese helse konseptvalgutredningen.

– Alle de andre konseptene og strategiene vil bringe oss videre, men vil ikke gjøre at vi når målbildet. Men det betyr at vi må senke ambisjonen. Det er selvfølgelig et alternativ fordi det er mindre krevende, og innebærer mindre koordinering av kommunene, blant annet, sier Høie.

– I hvilken grad blir du bekymret når du hører innvendingene? Også den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med at det valgte konseptet innebærer høy risiko?

– Det ville vært veldig overraskende om den ikke konkluderte med høy risiko i et prosjekt som omfatter alle landets kommuner utenom Midt-Norge. Forprosjektet som nå pågår skal gi svar på hvordan vi skal redusere den risikoen.

–  Hensikten med en ekstern kvalitetssikring på det stadiet som vi var på ved KS1 (Kvalitetssikring av konseptvalget, journ.anm), er blant annet å identifisere og beskrive risiko. KS1 gir derimot ikke omfattende svar på hva vi skal gjøre for å redusere risikoen. Det er grunnen til at vi har forprosjekt, og deretter kommer en ny kvalitetssikring (KS2), sier Høie som viser til steget etter forprosjektet.

–  Forprosjektet vil foreslå tiltak som skal til for å få et risikobilde som de som skal gjennomføre dette vil oppleve som akseptabelt. 

– Hvordan ser du på kritikken som rettes mot måten Direktoratet for e-helse styrer på?

– Nå deler vi opp ansvaret, og flytter ganske mange mennesker fra direktoratet til Norsk helsenett, nettopp for å skille innkjøper og myndighetsrolle. Noe av den kritikken, som vi også har opplevd tidligere, gjør vi nå noe med. 

E-helselov
– Nå er den nye e-helseloven sendt til høring, og den vil styrke direktoratets myndighetsrolle. Det opplever jeg at mange har etterspurt over lang tid; nemlig at man nasjonalt skal styre utviklingen i denne sektoren.

– Er du fornøyd med måten Direktoratet for e-helse har håndtert prosessen med nasjonal kommunal journal på?

– Det er ingen som gjør jobben perfekt, og det er sikkert alltid forbedringsmuligheter. Men det er i så fall noe som de må løse i forprosjektgruppen. Vi har et nasjonalt e-helsestyre der alle aktørene sitter. De har anbefalt denne løsningen, og vi har KS som har anbefalt løsningen.

– Oslo kommune er sterkt kritisk?

– Jeg opplever at de spørsmålene som den nye helsebyråden stiller er gode og relevante, og det er spørsmål som forprosjektet skal svare på.

Som Dagens Medisin har skrevet, stiller flere aktører seg kritiske til store IT-prosjekter. Oslos helsebyråd Robert Steen (Ap) og IKT-direktøren i Helse Sør-Øst, Rune Simensen. Også Helse Vest-direktør Herlof Nilssen ga i en debatt på e-helsekonferansen Ehin tirsdag uttrykk for samme skepsis.

Under Ehin uttalte forsker Bendik Bygstad at han mener det vil være farlig å gjennomføre dette slik planen foreligger nå.

– I hvilken grad lytter du til aktører som helsebyråd Robert Steen, Rune Simensen og Herlof Nilssen når de stiller seg kritiske?

– Jeg lytter, og jeg leser ikke bare overskriftene. Jeg leser hva de faktisk sier, og opplever at de tar opp problemstillingene som forprosjektet skal gi svar på.

– Det kan se ut som at Høyre nærmest har byttet plass med Ap i denne prosessen; du er opptatt av sentralisering og Ap vil stykke opp? 

– Jeg opplever ikke at Ap i Stortinget har forlatt målbildet Én innbygger, én journal. I så tilfelle er det ganske overraskende siden det var de som la det fram i sin tid.

– Vi har delt opp dette prosjektet nettopp på bakgrunn av erfaringene fra andre land. Etter min oppfatning har vi i Norge delt prosjektene opp i håndterbare biter.

– Hadde vi sagt at vi skulle gjøre ett stort prosjekt for hele Norge hadde jeg vært enig i beskrivelsen. Helseplattformen er stor, men ikke gigantisk, og den kommunale journalen er stor men ikke gigantisk, og det samme gjelder samhandlingsløsningen.

– Dermed er elefanten delt opp i håndterbare biter, og man vil høste erfaringer som gir muligheter til å korrigere underveis. Det vi erfarer i Helseplattformen blir brukt i arbeidet med kommunal journal i resten av Norge. Helseplattformen er også inne i dette prosjektet for nettopp å bidra med sine erfaringer.

At Akson omtales som et av Norgeshistoriens største IT-prosjekter er helt feil, mener han.

– Det er en helt feil beskrivelse. Det er tydeligvis noen som ikke har gjort en reell vurdering av hva dette handler om.  

– Har du vært i kontakt med direktoratet i forbindelse med kritikken mot dem?

– Vi har gitt dem et generelt oppdrag om å være i dialog med samfunnsaktørene. Vi har mange møteplasser fremover, der de som har spørsmål får være med å diskutere. 

Felles legemiddelliste

– Særlig legene uttaler at de er kjempebekymret for at felles legemiddelliste ikke er klar, og frykter for pasientsikkerheten. Hva skjer med den?

– Det er et prioritert område for oss, og det jobbes med det i direktoratet. Den type løsninger skal vi ha på plass. Dette er noe som er krevende med dagens organisering og system – og noe av grunnen til at vi har sendt ny e-helselov på høring. For vi vil sikre at når det lages nasjonale e-helseløsninger så blir de implementert i hele landet, og ikke minst at vi sikrer videreutvikling og drift av løsninger.

– Kan man lese deg som om du ikke er bekymret for Akson-prosjektet?

– Jeg har mange bekymringer knyttet til at mange vanskelige avgjørelser skal tas fremover for å lykkes, ikke minst er det avgjørende at vi er sikre på at nok kommuner forplikter seg til å bli med. Dette jobber vi veldig tett med KS og Storbynettverket om. Det er et av de viktigste risikoreduserende tiltakene å sikre at kommunene som representerer minst halvparten av landets befolkning, forplikter seg til å ta ansvar for gjennomføringen.

I fremtiden vil innovasjonen vil ikke ligge først og fremst i journalløsningene, mener Høie:

– Det vil skje enorm innovasjon på toppen av slike løsninger. De mindre selskapene vil få store muligheter her. Skal du drive innovasjon rundt for eksempel en helsepersonell-oppgave, så må man i dag utvikle nye løsninger på toppen av en rekke mindre journalløsninger ute hos hver aktør. Det gjør det utfordrende og dyrt å operere i det norske markedet.

– Dette er noe av grunnen til at nasjonale løsninger som legemiddelliste, blir dyrt og tar lang tid. Noe av innholdet i kritikken som kommer ville opprettholdt en slik situasjon, og kan bety at det ville ta lang tid og bli kostbart og få til ny innovasjon.

 

            Akson – Kommunal journal

  •  Direktoratet for e-helse står bak en konseptvalgutredning (KVU) som vurderte ulike konsepter for en nasjonal journal- og samhandlingsløsning.
  •  Utredningen anbefalte konsept 7; en nasjonal journalløsning med helhetlig samhandling, Akson.
  •  En ekstern kvalitetssikring støttet direktoratets anbefaling i sin konklusjon, men pekte på kritiske mangler i utredningen, blant andre: «Antallet prosjekter som direkte eller indirekte har en sammenheng med EPJ eller PAS, er så stort at dette etter vår vurdering innebærer en meget høy risiko i gjennomføringen av tiltaket».

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!