Bent Høies utålmodighet hjelper lite når finansiering mangler
Helseminister Bent Høie (H) er utålmodig på personlig medisin – men det er ingen finansiering i sikte.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Oluf Dimitri Røe, assisterende professor ved NTNU og overlege ved Kreftavdelingen, Sykehuset Levanger
NORGE HENGER etter i gen-revolusjonen som redder liv. Langt etter – Danmark og Sverige er flere år foran. Dette har helseministeren innsett, og han applauderer og er utålmodig for at vi skal komme sterkt etter. Han tror også at det vil føre til et bedre og faktisk bærekraftig helsevesen.
Så langt, så godt.
UREALISTISK. Helsestatsrådens idé om finansiering er imidlertid sørgelig urealistisk. Danmark satser én milliard kroner for å bygge opp forskning, utvikling og genom-sentre for presisjonsmedisin. Helseminister Høie har gitt tilsagn om 30 millioner kroner. Dette klargjorde han i går, under Dagens Medisins viktige seminar om presisjonsmedisin.
Man kan ikke skylde på finansene i Norge. Novo Nordisk ga 900 millioner danske kroner til dette. Hvorfor kan ikke Equinor gi en skarve milliard?
FAGMILJØENE. Alle fagfolkene som dedikerer sine liv til forskning og utvikling, sa det samme.
Helseministeren ønsker innspill fra fagmiljøene. Men det holder ikke med innspill fra sidelinjen. Fagmiljøene må være tungt inne i hele prosessen. Fra begynnelsen. Det er en suksessformel.
Problemet ville ha vært løst dersom vi leger kunne behandle off label i spesielle tilfeller slik vi gjør i mange andre situasjoner, som med cellegift, infeksjoner og smertebehandling
FORSVARLIGHET. Til slutt tok man opp saken med den stakkars pasienten som var gitt opp, som kjøpte seg kreftbehandling privat, fikk effekt og deretter ikke fikk videreført behandlingen på statlig sykehus. Heldigvis sa Helsetilsynet at det var uforsvarlig å la ham gå ubehandlet, og pasienten lever i velbefinnende den dag i dag.
Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn sa helt korrekt at pasienten fikk lovlig behandling privat, han gjorde intet kriminelt. Han skulle ikke straffes med å nektes behandling. Problemet til denne pasienten, og mange andre, ville ha vært løst dersom vi som leger kunne behandle off label i spesielle tilfeller slik vi gjør i mange andre situasjoner, som med cellegift, infeksjoner og smertebehandling.
UETISK. Vår legepraksis innskrenkes kun fordi man ikke vil betale denne medisinen. Men myndighetene har ikke problemer med off-label når medisinen er billigere. Dette er uetisk. Når vi som leger blir nektet muligheten til å utøve medisin slik vi alltid skal gjøre – etisk – med biologisk kunnskap om effekt og bivirkninger, når man står med ryggen mot veggen, da går jo pasientene til det private.
Hele denne ubehagelige situasjonen for pasient, sykehus, helsetilsyn og helseminister kunne ha vært unngått. Dette er også tydelig uttalt av styret i Norsk Onkologisk Forening.
Og helt riktig: Off label med godkjent indikasjon på en lignende sykdom er ikke det samme som utprøvende/eksperimentell behandling. Helsetilsynet gjorde det rette, selvfølgelig.
Ingen oppgitte interessekonflikter
